No Explosions
To enjoy
fireworks
you would have
to have lived
a different kind
of life
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist
Poems
siljehusmor siterer Fuglevokteren fra Vega av James Rebanks (side 227)
17:32, 28. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Hun var vokteren av dette stedet. Alt rundt oss, mellom havbunn og himmel, var under denne sytti år gamle kvinnens beskyttelse. beskyttelse. Jeg så på henne sitte der i båten sammen med meg, og tenkte på hvor vidunderlig latterlig det var. Hun var maktesløs overfor de enorme naturkreftene som var i sving på øyene, og overfor problemene havet led under, men ikke desto mindre var hun innbitt bestemt på å prøve.
siljehusmor siterer Fuglevokteren fra Vega av James Rebanks (side 56)
17:31, 28. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Jeg ble stående på toppen av åsen og tok utsikten inn over meg.
Sola var på vei ned og malte en iskald, hvit vei over havet. Den startet ute ved horisonten og gikk over bølgene, opp på berget, gjennom meg og tilbake til de snødekte fjellene langs kysten, Norges ryggrad. De blå fjellene der inne strakte seg helt til Sverige.
siljehusmor siterer Fuglevokteren fra Vega av James Rebanks (side 160)
17:30, 28. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Det skulle en viss type personlighet til for å kunne bo på et fuglevær i varntiden, fortalte Anna. Stillhet er plagsomt. Folk er så vant til ståk og skravling at de knapt kan vente med å fylle stillhet med lyd.
siljehusmor siterer Fuglevokteren fra Vega av James Rebanks (side 142)
17:29, 28. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Anna gikk foran meg over et bredt, flatt svaberg som et lite fyrstikkmenneske i en diger skjærgård. Langs stien lå det knuste gåseegg, og det var en liten bukt full av tang, drivved og skrot der. Hun viste vei til noen e-hus på en odde hundre meter unna. Underveis viste hun meg en haug med fjær; levningene av en gås som var drept av en havørn. Det pågikk en urgammel dragkamp her hver eneste dag, sa hun; mellom de som skulle bringe ungene sine til verden, og de som måtte drepe dem for å overleve. Hele fugleværet var som et Serengeti ved havet.
siljehusmor siterer The Secret Christmas Bookshop av Cressida McLaughlin (side 261)
17:29, 28. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
‘They’re really beautiful,’ Sophie said truthfully.
May nodded. ‘I know. But he didn’t want to do anything with them. He just wanted to keep them in that hidden room, hoarding them away, and books – books are magical. Even when they’ve been read a hundred times and the cover is falling off, or they’ve got stained pages, or they’ve got an ill-advised, ugly cover from the Seventies.’
Out of the crooked timber of humanity, no straight thing was ever made…
Spesielt å bli glemt på sin egen dag ...
Ensom bursdagsfeiring
Valkyrie fyller 11 år, og hun har ikke akkurat den beste dagen. Foreldrene hennes eier en fornøyelsespark, og er alltid opptatte på grunn av den. Derfor hater Valkyrie fornøyelsesparken. Hun feirer bursdagen alene fordi foreldrene hennes har klart å glemme den. Hun er også venneløs. Noen folk er hyggelige mot henne, bare fordi de vet at foreldrene hennes eier denne parken, og håper på noen gratisturer.
Etter en berg-og-dalbane tur blir hun venn med Bastian som hun aldri før har sett. Det merkelige med berg-og-dalbanen, er at det føles ut som om tiden, luften og alt er forandret seg. Det virker som om hun er den eneste som kan se Bastian etter turen. Hun vet at han er ekte, men de andre tror han er en fantasivenn eller noe. Men når en gutt forsvinner, ber de Valkyrie om hjelp.
Lettvint grøss
Dette er en grøsser for barn, så jeg vet at jeg er litt for gammel til å lese den. Norske forlag tar ikke skrekk på alvor. Når de publiserer skrekk, er det mest for for unge lesere. Noen ganger leser jeg bøker for barn og ungdom på grunn av nysgjerrighet, og jeg liker å se hva som blir publisert for forskjellige målgrupper.
Skulle ønske at jeg likte denne boka siden konseptet hørtes interessant, men dette var litt for barnslig og åpenbart for meg. Jeg likte atmosfæren delvis. Men jeg slet med å være engasjert i handlingen. Jeg leste Ulv ulv av samme forfatter for en stund siden, som er en thriller for tenåringer. Jeg likte den litt bedre. Men jeg er sikker på at Død -og- dalbane blir en hit i Halloween sesongen for barn som vil prøve seg på litt skummel litteratur.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
Gaza Notebook
(2021-2023)
At fifth grade, I visit the school library.
On a wall by the door, a poster claims,
«If you read books, you live more than one
life.»
Now I’m thirty and whenever I look at faces
around me, old or young, on each forehead I
read:
«If you live in Gaza, you die several
times.
Mosab Abu Toha
Verset er hentet fra diktet Gaza Notebook (2021-2023)
Forest of Noise
poems
Alfred A. Knope, New York - 2024
«DET ER SOM om han blir smuglet inn del for del, som et byggesett av en pappa. Han er ei jakke i gangen, et par jeans i skittentøyskurven, en stemme i kjøkkenet om natta. Han er noe hun sakte setter sammen i ly av mørket og vil vise oss så fort hun har fått ham til å virke. Jeg vet fremdeles ikke hvordan pappaer begynner og slutter, men hvis dette er en pappa, har han nok begynt nå. Og i så fall kan de tydeligvis begynne før man har sett ansiktene deres.»
Uvisst av hvilken årsak; jeg hadde ikke tenkt å lese Andrew Waldens prisbelønte og kritikerroste bok: Jævla menn. Men så stod den i hylla for bøker på hurtiglån på biblioteket. Nå er den lest. Det tok noen sider før jeg kunne istemme jubelkoret. Men så ble jeg nærmest hekta på å lese videre. Fantastisk bok. Kan ikke fri meg fra tanken at forfatteren må ha hatt en mor som kommer under kategorien «hodeløs høne».
Aftenpostens anmelder skriver her bl a dette.
Kan anbefale samtalen med Andrew Walden her i NRK radioprogrammet Drivkraft.
Ava som svar til Kirsten Lund :
21:08, 18. desember 2024 Diskusjon: Kirsten Lund : Diverse dikt Tråd 6
«You cannot continue to victimize someone else just because you yourself were a victim once - there has to be a limit.
Edward Said (1935-2003)
Gripende dikt - ord blir overflødige.
siljehusmor siterer Levende og døde av Kang Han (side 135)
17:05, 17. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Nei, vi skjøt ikke.
Vi drepte ingen.
Selv da soldatene kom opp trappa og steg ut av mørket mot oss, var det ikke en eneste i gruppen vår som avfyrte et skudd. Vi var ikke i stand til å trykke inn avtrekkeren når vi visste at mennesker ville dø. Vi var barn som hadde blitt tildelt våpen vi ikke kunne avfyre.
siljehusmor siterer Levende og døde av Kang Han (side 135)
17:04, 17. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Senere fikk jeg vite at hæren kom utstyrt med 800 000 kuler den dagen. På den tiden var innbyggertallet i Gwangju rundt 400 000. De hadde med andre ord ammunisjon nok til å gjennombore hver kropp i byen to ganger.
siljehusmor siterer Fuglevokteren fra Vega av James Rebanks (side 237)
16:42, 17. desember 2024 Ingen har det som favoritt.
Jeg tror de begge var klar over at ting ikke kunne bli som før, at dynamikken kom til å endre seg, og at det kanskje ikke kom til å være behagelig for noen av dem. Kanskje er det med dunvær som med slektsgårder: nesten umulig å overlate til neste generasjon uten at noen blir såret. Vi kan ikke samtidig være det vi er og det vi ønsker å være; noe i oss må dø for at noe annet skal bli født.
The only advantage to growing old is that one loses one’s appetites. After the age of sixty-five one wishes to travel less, eat less, own less. At that point, there is no better way to end one’s day than a few sips of an old Scotch, a few pages of an old novel, and a king size bed without distractions.
Everything in Our World Did Not Seem to Fit
Once they started invading us, taking our
houses
and trees, drawing lines, pushing us into
tiny places.
It wasn’t a bargain or deal or even a real war.
To this day they pretend it was.
But it was something else.
We were sorry what happened to them but
we had nothing to do with it.
You don’t think what a little plot of land
means
till someone takes it and you can’t go back.
Your feet still want to walk there.
Now you are drifting worse
than homeless dust, very lost feeling.
I cried even to think of our hallway,
cool stone passage inside the door.
Nothing would fit for years.
They came with guns, uniforms, declarations.
Life magazine said,
«It was surprising to find some Arabs still in
their houses.»
Surprising? Where else would we be?
Up on the hillsides?
Conversing with mint and sheep, digging
in dirt?
Why was someone else’s need for a home
greater than our own need for our own
homes
we were already living in? No one has ever
been able
to explain this sufficiently. But they find
a lot of other things to talk about.
Naomi Shihab Nye
Everything Comes Next
Collected & New Poems
Tomorrow I’ll Write
At night he says: «Tomorrow. I’ll write,»
but there’s nothing at all to back up his
words;
the heavens’ frost laughs in his face,
and the cackling of mocking ice is heard.
Don’t pride yourself on tomorrow’s prize -
when you have no notion of what it hides.
Shemtov Ardutiel, 14th century
Hymns & Qualms,
New and Selected Poems and Translations
By Peter Cole
«Å lese en forfatters liv gjennom bøkene han har skrevet, er en farlig øvelse. Først og fremst står man utsatt til for overivrige tolkninger: Han tenkte åpenbart slik, for han skrev det jo. Det er så mye man kan få til å passe til et prisme som er ferdig innstilt, et bestemt perspektiv på et liv som i realiteten — uten unntak — er mer komplekst. Alle biografier over skjønnlitterære forfattere balanserer mot denne risikoen. Hva de har skrevet i ulike livsfaser, antas å speile en livsverden og dens karakteridealer. For forfattere av fantasifulle barnebøker åpner muligheten seg for allegorier og fabelfigurer som forsterker bestemte karaktertrekk som forfatteren åpenbart har ønsket løftet frem. Men å sette likhetstegn med ham er åpenbart for enkelt. For Roald Dahl var verken Willy Wonka, den fantastiske Mikkel eller Dannys far i fasanjakten. Alle tre skikkelser avslører imidlertid sentrale trekk ved utsynet over livet han hadde da bøkene ble skrevet.»
Hvorfor leste jeg aldri bøker av Roald Dahl da jeg vokste opp, det har jeg tenkt mye på underveis i lesingen av biografien som Øivind Bratberg har skrevet og som ble utgitt i 2016: Roald Dahl Grensesprengeren. Var det barnelitteraturens portvoktere, bibliotekarer og lærere, som de beskrives i boken og som var negativt innstilt til hans barnebøker, som er årsak til at jeg ikke kan huske Roald Dahls bøker fra skolebiblioteket og det lokale biblioteket. Det blir bare spekulasjon fra min side. Samtidig er det mer enn merkelig at jeg, som leste som så mye at jeg etter hvert måtte lese voksenlitteratur for å stille min «hunger» etter bøker, ikke kan huske bøker av Roald Dahl.
Uansett; det var interessant å lese biografien selv om enkelte partier, der det ble ramset opp mange navn som jeg aldri kommer til å huske, hadde liten verdi for meg. Novellesamlingen Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone Like You), som ble utgitt i 1953 og på norsk første gang i 1955, har jeg notert meg for lesing.
Nissen på lasset
Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Sist sett
