siljehusmor siterer The Little Italian Hotel av Phaedra Patrick (side 151)
10:12, 25. november 2024 Ingen har det som favoritt.
'There are over five hundred gardens in Venice, many of them hidden behind the tall walls,' Nico said.
Ginny spun around on the balls of her feet. 'You’d never know they were here, tucked away. It reminds me of a book I had as a child, The Secret Garden by Frances Hodgson Burnett.'
'I think Loretta has this book,' Nico said. 'Maria gave it to her.'
'My mum bought it for me, too. I loved the illustrations of the girl wandering through the overgrown plants and flowers.'
En grøsserbok for barn og tenåringer, men mest for tenåringer.
Trendy utfordring
Det besatte huset handler om et hus som tenåringene i boka kjenner godt til. Det er et hus i skogen og det har vært ubebodd lenge. På sosiale medier er det en utfordring som involverer dette huset, og når man har gjort utfordringen, sender man det videre til andre, hvis ikke dør man. Nesten som et slags kjedebrev. Evy gjør utfordringen, i håp om å imponere en fyr hun er forelsket i. Hun er lei av å være den stille og sjenerte.
Hun finner noe i beryktede huset. En parfyme eller noe lignende. Hun har den på seg. Mens hun bruker denne parfymegreia, ser det ut til at folk legger merke til henne, liker henne og gir henne komplimenter. Hun må tilbake til det huset for å finne denne parfymen igjen, men er det verdt det? Hun har en følelse av at det er den som gjør til at andre plutselig blir vennlige mot henne.
For gjennomsiktig
Det er lett å forstå Evy og hva hun går gjennom. Å være stille, sjenert og ignorert. Det er ikke lett, men jeg er litt lei av at nesten alle tenåringsbøker handler så mye om å være forelsket og ta opp mye om følelser. Det besatte huset ville ha vært så mye bedre uten den delen. Den hadde noen morsomme og mørke partier, men alt i alt var det meste forutsigbart.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
«EN TEORI OM alkoholisme kan være denne: Så lenge man drikker og er lykkelig, har man ikke alkoholproblemer. Hvis man derimot er ulykkelig og drikker, blir det straks verre.
De fleste drikker for å bli glade, for å feire noe. Fordi alkoholen volder så mye skade, er det vanskelig å snakke om gleden ved å drikke. Vi fornekter de lyse sidene ved alkoholen for hverandre, fordi snusfornuften forteller oss at vi ikke må lokke folk lenger ut på skråplanet. Derfor forblir det på overflaten en gåte hvorfor så mange velger å drikke, det er tross alt både dyrt og skadelig. Men de som er glad i å drikke, vet utmerket godt hva svaret på gåten er, og det er at drikking kan være jævlig kjekt - i alle fall til å begynne med.»
Selv om jeg har lite positivt å si om det politiske partiet Mímir Kristjánsson representer, lytter jeg til Mímir. F eks når han uttaler seg i Dagsnytt 18. Han har en ærlighet med seg som jeg synes for mange politikere mangler. Et ekte engasjement for temaet han ytrer seg om.
Boken Pabbi en familiesaga om drukkenskap er den tredje boken Mímir Kristjánsson har skrevet som jeg har lest. Boken ble utgitt i 2024. Jeg har hørt han snakke om temaet i boken på radio. Allikevel ble jeg overrasket over å lese om hvor mye alkohol han inntar når han drikker. Jeg håper at han etter hvert kommer til den konklusjonen at det ikke kan fortsette slik. Vi trenger hans stemme i samfunnsdebatten.
Ava som svar til gretemor :
16:06, 21. november 2024 Diskusjon: Hvor stammer ordet "lesehest" fra? + andre ord og uttrykk:
Bibliomania
Bibliomania, the passionate desire to handle, possess, and accumulate books, has been the subject of warnings by many writers, mostly those who have been touched by it themselves. Others, however, have defended it on the grounds that, since as one grows older one’s level of insanity inevitably increases, it is best to adopt one of the more liberal forms of madness such as obsession with books.
Joh Michell
Bibliomaniacs
A Passion for Books - Random House -1999
Ava som svar til gretemor :
15:47, 21. november 2024 Diskusjon: Hvor stammer ordet "lesehest" fra? + andre ord og uttrykk:
Bibliolexicon
Bibliobibule
One who reads too much
Biblioclast
One who tears pages from or otherwise destroys books
Bibliodemon
A book fiend or demon.
Bibliognoste
One who is knowledgeable about editions, colophons, printers, and all the minutiae of books
Bibliographe
One who describes books
Biblioklept
One who steals books
Bibliolater
One who worships books
Bibliolestes
A book robber or plunderer
Bibliomancer
One who practices divination by books
Bibliomane
One who accumulates books indiscriminately
Bibliomaniac
A book lover gone mad
Bibliophage
One who eats or devours books
Bibliophile
One who loves books
Bibliophobe
One who fears books
Bibliopole
One who sells books
Biblioriptos
One who throws books around
Bibliosopher
One who gains wisdom from books
Bibliotaphe
One who buries or hides books
Kilde:A Passion for Books - Random House - 1999
Ava som svar til Stig T :
00:38, 19. november 2024* Diskusjon: Hvor stammer ordet "lesehest" fra? + andre ord og uttrykk:
Et innholdsrikt og vakkert ord!
Ava som svar til gretemor :
19:20, 18. november 2024 Diskusjon: Hvor stammer ordet "lesehest" fra? + andre ord og uttrykk:
Tsundoku
I Japan har de et eget ord for «hoarding» books.
The term Tsundoku combines the words tsunde meaning to stack things, oku which means to leave for a while, and doku reading. So, Tsundoku is basically when you get books and just let them stack up without actually reading them.
siljehusmor siterer The Borrow a Bookshop Holiday av Kiley Dunbar (side 166)
12:26, 18. november 2024 Ingen har det som favoritt.
The waterfall sings to me and for a few moments I just breathe in the salty sea air, fresh and warm, and I listen to the gulls up on the cliff and the waves over pebbles behind me. The sun’s beating down on my shoulders but there’s a summer breeze cooling me too.
Rotterdam Mansion er ikke et hus fra virkeligheten, men er løst basert på et hus i Massachusetts.
Satt på prøve
Felix er en forfatter som besøker hjemsøkte steder, selv om han ikke helt tror på spøkelser. Bøkene hans selger dårlig, og han er usikker på om at dette oppdraget blir hans siste bok. Han ønsker det store gjennombruddet med denne boka. Han ringer eieren av huset og spør om han kan bo der i tretten netter. Huset er gammelt og har ikke strøm. Han får til slutt tillatelse å bo i huset for å gjøre dette prosjektet. Han vil skrive en bok om sine opplevelser i huset uten å bruke Internett. Huset er ikke særlig kjent, selv om det har skjedd mye forferdelige ting der.
Senere dukker en venn av ham opp. Thomas og Felix har ikke vært bestevenner i det siste. Klarer de å redde vennskapet mens de utforsker huset?
Lite stemning
Jeg ville ha en stemningsfull og ekkel hjemsøkt hus historie, men både historiene og karakterene var veldig stive, og atmosfæren var noe fraværende. Selv om jeg likte slutten, var den ikke sjokkerende da enkelte ting ble overforklart.
Noe skuffet over at det var lite hjemsøkt hus hendelser. Det var mest "skrekk" fra Felix liv og veldig lite om selve huset.
Twelve Nights at Rottter House var for mye kosehorror, og jeg er ikke interessert i koselige bøker. Jeg vil heller ha noe skummelt, og jeg er glad for at jeg ikke sparte denne til Halloween.
Fra min blogg: I Bokhylla
Boken ble utgitt i 2006 og det er utvalgte noveller fra samlingene Ingens (1992). Den misunnelige frisøren (1997), Noen som elsker hverandre (1999) og Oscar Wildes heis (2004), med etterord skrevet av Roy Jacobsen.
Jeg har lest mange bøker Lars Saabye Christens har skrevet, men aldri noveller han har skrevet. Novellene i boken er gode med et bredt spekter av tema. Historiene overrasker, gjør meg trist, og som den første novellen i boken, En gang må være den første, den fikk meg til å gapskratte. En smakebit:
«Det var i kjelleren hos Jonny vi fant den: vinballongen. Den stod innerst i boden, under hyllene med norgesglass, skismøring, malingbokser, musefeller og hermetikk. Et gummirør stakk opp av tuten. Det kunne man drikke av. Det gjorde vi. Det var lørdag. Verden stod stille. Vi satt med ryggen mot veggen.
— Jeg blir aldri full, sa Jonny.
— Åssen veit du det? spurte jeg.
— Bare veit det.
— Da så.
Jonny ga røret til meg og jeg sugde. Det smakte ikke noe særlig, tvertimot, men dette var heller ingen fornøyelse, det var blodig alvor.
Kjenner ingenting, sa jeg.
Det er det jeg sier.
Jeg ga røret til Jonny igjen. Han dro inn, ble helt flat i trynet og øynene bulte liksom ut, han ligna en passe sliten flyndre.»
Kjekt å friske opp hukommelsen en gang iblant.
Spennende tema
Det var som å være tilbake på skolen igjen mens jeg leste denne læreboka. Læreboka er fra en faktaserie for barn og de som er tidlig i tenårene. Temaet i denne boka er om som tittelen sier; asteroider. Personlig syns jeg at verdensrommet er mer interessant enn planeten Jorden. Derfor jeg ville lese den.
Det er en kort bok på rundt 42 sider med illustrasjoner og begrenset tekst. Selv om verdensrommet er spennende, vet jeg ikke så mye om det, bortsett fra det grunnleggende. Det meste visste jeg fra før og noe er blitt glemt oppgjennom årene, så det var fint med en ny gjennomgang. Den mest interessante delen var hvordan man gjenkjenner forskjellige steiner som har falt ned fra himmelen.
Glansfullt papir
Faktaopplysningene var forståelige og lett å lese, men det kunne ha blitt brukt en annen type papir, fordi det blir veldig mye gjenskinn, og boka var litt for kort. Regner med at det er poenget siden Asteroider er beregnet for unge lesere. Det var også hyggelig å lese om noe som alltid har fascinert meg.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad&Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
siljehusmor siterer Den tredje piken av Agatha Christie (side 115)
10:48, 12. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Ved siden av Hercule Poirot stod en kopp urtebrygg som George hadde laget. Han nippet til det og tenkte, tenkte på den måten som var egen for ham. Teknikken var den samme som når man velger biter i et puslespill. Til slutt ville alle bitene ligge på plass og danne et klart og sammenhengende bilde. For øyeblikket gjaldt det å velge og vrake, og først når han ble klar over hvilke biter han hadde til disposisjon, kunne han få lagt dem på plass…
siljehusmor siterer Den tredje piken av Agatha Christie (side 31)
10:47, 12. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Det var noe med Poirot, som innbød til fortrolighet. Når folk betrodde seg til ham, var det som om de ikke var på det rene med hvem de betrodde seg til.
Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?
Brutalt åsted
En ung gutt finner moren sin hardt skadet på kjøkkengulvet sent på kvelden. Han forlater huset for å finne faren sin som har flyttet ut på ubestemt tid. Faren hans har flyttet ut på grunn av turbulens i ekteskapet med Becca. Heldigvis kommer ikke gutten langt før et par finner ham, og de er hyggelige som tar seg av ham, mens de prøver å finne ut hva som har skjedd.
Moren hans er Becca Stenlund, en blogger som de fleste kjenner til. Hun deler livet sitt med leserne sine på nettet, og i det siste har hun motatt mye hat i kommentarfeltet. Mens hun ligger i koma etter angrepet, leser man om Anna Glad og resten av polititeamet som er på saken.
Dårlig førsteinntykk
Dette er den første boka i Anna Glad serien, Jeg liker vanligvis ikke å lese om kvinnelige etterforskere. Det kommer an på hvordan de er skrevet. Personlig likte jeg henne ikke så godt og handlingen var noe barnslig og forutsigbar. Jeg brydde meg ikke så mye om det som foregikk.
Selv om dette er første boka i en serie, er jeg ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese resten av serien. Jeg brydde meg ikke nok om karakterene, og jeg foretrekker mørkere og mer brutale krimromaner.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse
siljehusmor siterer The Borrow a Bookshop Holiday av Kiley Dunbar (side 20)
18:04, 10. november 2024 Ingen har det som favoritt.
I don’t just mean the stories inside books, I mean the books themselves and the unfathomable loveliness of holding them in your hands, poring over the handwritten inscriptions and pretty bookplates, sniffing the pages and wondering who owned them before you.
If I wasn’t needed at home – and if I had endless money, as opposed to next to no money – I’d do nothing but tour the world’s bookstores and treat myself to treasured first editions and scruffy, well-thumbed, neglected paperbacks from years gone by.
siljehusmor siterer Small Things Like These av Claire Keegan (side 32)
17:57, 10. november 2024 Ingen har det som favoritt.
What was it all for? Furlong wondered. The work and the constant worry. Getting up in the dark and going to the yard, making the deliveries, one after another, the whole day long, then coming home in the dark and trying to wash the black off himself and sitting into a dinner at the table and falling asleep before waking in the dark to meet a version of the same thing, yet again. Might things never change or develop into something else, or new?
siljehusmor siterer A Month in the Country av J. L. Carr (side 79)
17:52, 10. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Ah, those days … for many years afterwards their happiness haunted me. Sometimes, listening to music, I drift back and nothing has changed. The long end of summer. Day after day of warm weather, voices calling as night came on and lighted windows pricked the darkness and, at day-break, the murmur of corn and the warm smell of fields ripe for harvest. And being young.
If I’d stayed there, would I always have been happy? No, I suppose not. People move away, grow older, die, and the bright belief that there will be another marvellous thing around each corner fades. It is now or never; we must snatch at happiness as it flies.
siljehusmor siterer A Month in the Country av J. L. Carr (side 42)
17:51, 10. november 2024 Ingen har det som favoritt.
I saw Moon’s head rising above the grass as he heaved himself into the sunshine and began an elaborate dance, waving his arms upwards and sideways. I’d seen him at it before. He hadn’t found anything out of the ordinary; he was just working off cramp.
Jeg hadde nok forventet litt mer tempo i denne lydboken, men det handlet mer om ettervirkinger av en masseskyting enn selve opplevelsen. Etterforskningen er som vanlig tilspisset og hvordan man kommer frem til visse slutninger er litt uvisst. Perspektivet og fokuset i historen vinglet frem og tilbake gjennom ofrene og politiet og det hele ble litt kaotisk. Kanskje det er meningen...
Det er noe inspirerende og underholdene med å lese om andre personer sin lidelse og desperasjon. Det er vel slik vi mennesker er laget. Det er nok ikke det at vi alle er psykotiske sadomasoscistiske djevler, men mer det at man undrer seg om hvordan man skal klare å komme seg unna og snu livet sitt rundt. Å løfte seg opp fra fattigdom til noe...annet.
Vi følger en ung mann som en dag plutselig får et brev med et tilbud om en jobb som "vaktmester" (groundskeeper) i et gammelt og falleferdig hus. Tilbudet er nesten litt for godt til å være sant (hvem sender brev i dag uansett!) men levesituasjonen til vår unge helt har tilspisset seg i det siste, så det kan vel ikke skade å se hva denne jobben går ut på...
Det er ikke bare hovedkarakteren som får en omveltning, men dette herskapshuset og hagen utenfor får en oppryddning som sårt trengtes. Men alt er ikke som det skal være her i disse omgivelsene og det kommer snart frem mystiske lyder, hendelser og vi får innblikk i fortiden til familien som pleide å bo her tidligere.
Det som overrasker meg og som jeg liker er godheten til hovedkarakteren og det åpne sinnet han har. Han godtar det meste; til og med å bli hetset av sin nærmeste kamerat og fetter.
Sist sett
