Bokelskere.no

Å ønske seg vakre gjenstandar. Å tenkje ut eit rom, ut
frå det visuelle, i staden for det praktisk moglege.
Å setje fram ei pynta blautkake på ein duk. Dekke på
rundt kaka. Tynt porselen.

Olaug Nilssen

ETTER DEG

eg er i det stille vatnet
etter deg

ventar ved mørke landtunger
ventar ved stille demningar

alt er stille etter deg
huset og kvelden og kroppen
alt flyt så stille
flyt over i alt anna
vil fløye over frå tid
til annan

slik er det der
i det stille, stille vatnet
etter deg

Brit Bildøen

VINTERSONG

Det finst blomeenger
som vaknar sakte av vintersøvnen
og helsar deg med lysande
kronblad.

Det finst heiar med lyng og molte
og fjell med spor av sol og stormar,
slik også kroppen din er merka
av liv.

Det finst vindar
som kan dansa inn i sjela
og ta deg med til nye hemmelege
moltestader.

Det finst ein kjærleik
større enn våre skrøpelege kroppar
som kviskrar med vind og regn og
milde strålar av sol:

Eg veit om di smerte
alle gleder, alle sår.
Eg veit om dine skjøre håp.
For du er elska.

14

Eg er Hannah,
fødd i Königsberg,
flyktning i New York.

Eg er ein framand,
eg er heime
i denne såra verda.
Eg er framme,
eg er på veg.

Eg bur i kroppen,
i språket,
det gamle,
det nye.
Leitar
etter ei meining
meir enn ei sanning.
Å forstå
er å skjøna med hjarta.

BARN

Eg var eit barn.
Mor var ei sol.
Far var ein storm.

Ho sydde ein latter
inn i falma gardiner.
Han bles ein kjærleik
ut i rommet.
Eg flaug gjennom tidene.

Så vart det stilt.
Så vart det natt.

Eg var eit barn.
Lammet vart slakta
utanfor huset.
Eg gøymde meg under
den raude duken.
Nokon skar sola i bitar.
Eg fall gjennom
den eldgamle natta.

Eg var eit barn.

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket
og pusse sotet av lammpen.

Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Blyantskrift på veiviseren

Vandringsmann - vit:
du finner intet svar langs veiene.
Du må selv legge ordene
i den stumme munnen.

Det finnes

Det finnes stunder
da alle ord er grå,
da sorga er et høstsyn:
et vissent sevblad frøsi fast
i isen på ei å.

Det finnes stunder
da alle ord er små,
da lykka er et vårsyn:
ei solgnist i en dråpe dogg
som siger langs et strå.

Sus i myrull

Livet er ikke alltid
et heseblesende kappløp med døden.

Livet er ikke bare
titusen strevsomme steg
mot små mål.

Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull - -

Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet og døden.

Men alle disse flittige -
med lønningsposer og armbåndsur
og spisestue i lys bjørk...?
De er så gjerrige på minuttene.

Ropet fra hjertet drukner
i larmen av stempler og stål.

Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.

Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker - -

Her
er nko et av de såreste punktene
i livet mitt
så her
kan du elske meg ekstra hardt

Jeg pusser opp
og pusser opp dette huset
men speilene hvisker fortsatt
alt det stygge dere pleide å si
faktisk alle speil jeg har prøvd
sier omtrent det samme
selv om det ikke var sant da
har det blitt veldig sant nå
stemmene deres ble min
som gammel tapet klistret fast
gjemt under den nye panelen
bor dere i meg uten å synes

Kjære Gud
jeg gjør som oftest så godt jeg kan
men nå har det blitt mye styr i det siste
og da glir ting litt ut
hva med deg
amen

Du sa du elsker
at jeg ser deg som du er
men jeg ser deg bare
som den du viser meg at du er
må være masse isfjell igjen
jeg såvidt har sett toppen av
men de toppene
jeg har fått øye på til nå
de virker veldig ålreite å dundre inn i da

Lykke kunne ikke kjøpes for penger, tenkte hun etterpå, men pengene gav deg sjansen til å være ulykkelig på finere steder.

på årsdagen

Smerten
hviler aldri.

Jeg trosser dagen
med dagen.

Det var Dina som lærte meg hvor vakkert Norge er.
Jeg var ikke blind for det før heller, men Dina pekte på det lille ekstra:
Når fossen fryser i Akerselva, er det likevel vann i springen.
I skogen fins det ikke antydning til miner.
Også midt i byen står eldgamle trær.
Ingen hus har kulehull eller skuddsår som selv når de flikkes på, minner om fiendens onde vilje.

Om jeg var død
nå, ville jeg ikke
ha opplevd

denne junidagens overtydelige
sol, og nesten urørlige
grønne løvverk,

jeg ville vært
alt det der.

Hvis du er pårørende eller møter mennesker som kjenner håpløshet, husk å validere deg selv også. Det er ikke rart om du blir redd, usikker, lei, irritert eller føler deg håpløs selv. Dette er tunge ting å stå overfor. Heldigvis er du i stand til å møte det, bare i kraft av å være et medmenneske. Men det kan være et skummelt og slitsomt mørke å stå i.