Bokelskere.no

I missed the days when I would silently judge seemingly crazy people in a park, instead of being one of them.

We tend to respect people who can kick our asses.

He began walking toward us, a simple endeavor, and yet it made me feel like I had swallowed a brick.

And I mean “old” not in the way of denture cream and dinner at four. “Old” in the way of mountains.

It’s curious that children can either be expert liars or utterly incapable of hiding their emotions, and the classification changes from minute to minute.

Her voice was high and squeaky, peppered with levels of enthusiasm attainable only by children and drug addicts

You will eventually discover that under the movie stereotypes, imposed mystique, and overall inflated expectations, each and every one of us is at least a touch more boring than our images would indicate. And that is not a bad thing.

Folk er klønete. De vet ikke alltid hva de skal si eller gjøre. Ikke bruk det mot dem. Du vet aldri hva som gjemmer seg i hjertene deres.

Livet er ikke her for å underholde deg, det er du som skal underholde livet.

DET MOTSETTE

Eg prøvde å tenkja på
kva som er det motsette
av bomber

og enda opp
med å tenkja på korn.

Korn som veks så stille
og som kan vaia
så vakkert i vinden

og som kan
gi oss brød.

UNDERTRUISK

Som å treffa den neste tonen.
Alt spelet som finst i det samspelet
ein lang samtale er. Smil. Små rørsler.
Lyfta eit augebryn, tromma lett med
to fingrar.
Du fekk meg til å forstå at eg hadde
vore undertruisk for lenge. Eg trudde
ikkje der tru trongst. Der tru kunne opna
og famna inn ein større fylde.
Som humlene sine revebjøllekyrkjer. Elvenektar
og dagslysets manna.
Eg snudde meg for å gleda deg med
ei endring eg visste du ville lika, og du skuffa
meg med å ha vore død i mange år.
Eg kunne ikkje lenger hugsa korleis
hausten lukta, utan å minnast fargen
i kleda dine først.

HIT

Så kom eg fram
til den viktigaste dagen
av alle
Kvardagen

REGLE

Ein, to og store tre.
Alvar ved elva og ei fe.
Ein, to og store tre.

Mosemjuk og jorda fred.
Mumlar mold, nynnar straum.
Røynd er røynd. Draum er draum.

Ein, to og store tre.
Alvar ved elva og ei fe.
Ein, to og store tre.

TYDELEG

Den gylne alleen tek imot meg. Lauvet skin.
Endene pløyer elvevatnet med ungane sine.
den smale bekken fangar òg litt av himmellyset.
Framleis er livskrafta tydeleg overalt.
Det er over fire månadar sidan eg var her ute sist.
Jordfargane ved elveosen rører ved hjarta mitt.
Skyene så kvite mot det blå over stiane.
Sanddynene sine kurver er mjuke i den kalde lufta.
Mektige tre er budde på vinterstormar.

KVIFOR

Eg har ein stein
der ordet
Kvifor?
er gravert inn.
Den er litt flat
litt rund
og god å halda.
Av og til snur
eg den
slik at ordet
Kvifor?
vender ned
mot jorda.
Men i dag
tok eg den
vog den
i handa
og kasta den
med all kraft
i veggen.
Kvifor?
Difor.

Du går inn og ut av rommet ditt
Er dette mitt rom? sier du
Det ser ikke sånn ut hos meg

Hvordan ser det ut hos deg?
Det er tre rom i huset, sier du
Der du var ung?
Der jeg er ung

De skal ta bilde av hodet ditt
Må jeg være med, spør du

jeg forteller hva du skal
du er ikke et barn
ingen kan bære deg
og ingen kan være deg

Kan ikke du bare ta med hodet mitt
så kan jeg sitte her
og vente så lenge?

Noen ganger ser du meg når jeg ikke er der
jeg sitter i sofaen din
jeg svarer ikke når du spør
du prøver med mat og kaffe
det hjelper ikke
jeg gjør deg redd

IV
det hender jeg drømmer om et kraftig smell, hodet mitt
verker, jeg holder et lemlestet barn i armene, jeg roper
et annet navn enn ditt, hvor er du? når jeg våkner blir
jeg liggende og stirre ut i mørket, jeg hvisker: sover du? i
diktet står det: det er en engel inni meg som stadig
sjokkerer. hadde jeg sagt den setningen og ment det,
hadde jeg forlatt deg, hadde du latt meg gå? det er natt,
du er ikke hjemme og jeg skriver: å bo er en sorg jeg
må leve med.