Dudette.
Haha! Stephanie, Lula, Connie og Grandma Mazur i god form. Ikke les denne på offentlig sted hvis du ikke liker å vekke oppsikt med latterhyl og underlige snøftelyder.
Jeg har elsket bøkene hans i mange år, men de ER litt annerledes enn de bøkene jeg pleier å like, det stemmer. Når jeg spør på Outland eller andre steder etter noe som ligner er det slett ikke gitt at jeg liker det de kommer med. Temaene hans kan av og til ligne Gaiman, som jeg også liker, men de behandler dem helt forskjellig. De Lint er mer - hm - romantisk kanskje, og romantisk er jeg vanligvis ikke så glad i! Mystisk sak, men jeg er helfrelst uansett :-)
Nei! Ikke noe rart! Men litt utypisk oss også, er han ikke? I alle fall her. Ikke i Blue Girl. (Og hvordan klarte denne boka stikke seg bort i hylla mi? Er jo evigheter siden jeg fikk den av deg...)
Orka ikke, jeg altså. Synes jeg har lest så mye teit i det siste, og denne nådde bare ikke opp. Men Beate synes den kom seg, så kanskje jeg ga meg for tidlig. Ja ja.
Er det rart jeg er litt forelska i den mannen og bøkene hans?
Noe sier meg at jeg likte denne boka bedre enn du gjorde :-D Vil gjerne lese mere Cody, jeg!
Nei, dette ble for... teit? Ja, rett og slett. Karakterene fenger ikke, historien fenger ikke og jeg sliter med å tro på hele rotteuniverset. Og igjen, dette er "tell don't show" ikke "show don't tell", noe jeg synes jeg finner i alt for mye av den nye barne- og ungdomslitteraturen. Det blir overforklarende. Stoler de ikke på leserne i det hele tatt?
Herlig fantasy med originale vendinger og store mengder språklig humor.
Merkelig, vakkert, bevegende, fortyrrende... Denne boka er bare glimrende! Det eneste jeg har å utsette på den, er at den er for kort. Jeg ville lese hver novelle i romanform!
Nemlig!
Jeg bare digger omslagene på Austen-parodiene! Har aldri kommet så langt som til å lese dem, men...
Helt enig! Jeg slet med å tro på karakterene. Det ble litt for dumt... Fikk litt fornemmelser til 80-talls narkotikahistorier i Det Sanne og desslike. "Dette hendte meg", liksom...
jeg gikk ikke i min fars fotspor
men jeg så dem
uten de sporene
kunne jeg aldri valgt en annen vei
somrene står i kø
noen sniker og kommer seg alltid først
sommeren i år er allerede glemt
og sommeren i fjor kan jeg heller ikke huske
det eneste jeg vet er at de for lengst er forbi
mens sommeren 1964 rykker stadig nærmere
og åpner sine farger fra et sort fotografi
som jeg lener meg over
jeg er gammel nok til å ha ingen tid å miste
en dag skal somrene stå i omvendt rekkefølge
og den sommeren før jeg ble født
da jeg seilte
med min døde farfar til København
skal snart være min siste
Aller best sein kveld og natt. Stille hus, gjerne med en radio i nærheten. Å lese seg i søvn i senga er også noe av det beste jeg vet. :-)
Ja,denne er ganske tidløs. Det er deilig å lese en bok som rimer, tror jammen jeg skal fiske den fram her i heimen også. :-)
Tonje Glimmerdal er jo en skikkelig heltinne. I Hans Sande sine bøker det noen freske jenter, og i Knoterud Fk av Lars Mæhle er den eneste jenta på laget dem tøffeste av dem alle. Både Ida og ulven (Camilla Kuhn) og Jenny blir knallhard (Marita Liabø) handler om jenter som er engstelige i utgangspunktet, men som er aktive og klarer å ordne opp.
I think we made a mistake, he says softly. We`ve all started to put down the virtues of the other factions in process of bolstering our own. I dont want to do that. I want to be brave, and selfless, and smart, and kind, and honest.
If there must be trouble let it be in my day, that my child may have peace - Thomas Paline