I utgangspunktet var det ideen om å skrive en roman rundt en samling gamle fotografier, som appellerte til meg. Og for en roman! Her er det spenning, følelser, skjønnhet, grøss, historie, slektskap og kjærlighet. Og mer. Dyptpløyende så det holder, men likevel lettlest. Men dette er IKKE en barnebok! Hvor får forlaget målgruppa 8-12 fra? Jeg, og flere med meg, mener at dette er typisk "ung voksen", dvs ungdomsskole og videregående og oppover.
Elsker både forsida og tittelen! Historien taper seg litt etter noen sider, synes jeg, men tar seg opp på siste side. Og pluss for sære detaljer i illustrasjonene! :-)
Godt tegna og godt fortalt, men kanskje jeg bare ikke er inne nok i hip hop-kulturen til at denne funker for meg?
Å, denne likte jeg godt. Skildringen av en manns problemematiske forhold til sin far og div kvinner, burde på en måte ikke engasjere, meg, tenker jeg. Fordumsfull som jeg er. Men når det er så godt skrevet, blir jeg jo trukket med. Også går det ikke som jeg trodde en gang. Goody!
Kan jo ikke helt nå opp til Delirium, bok en, overraskelsesmomentet er jo borte. Men her utforskes i enda større grad hva som skjer med et samfunn når kjærligheten er borte. Og det er ikke hyggelig...
Men de utgjorde jo alle leselistene jeg bruker på jobb... Aaaarrgh! Ja ja. Bare gi beskjed på forhånd om dere legger om neste gang, så får jeg notere på gamlemåten først... :-(
Shrewsbury var glimrende, men det var nok litt lite igjen av klosteret til at det funka helt med denne åndesvevingen... Spøkelsesbåttur anbefales! :-)
Da er vi vel litt uenige :-)
I et ukentlig innlegg på bloggen min skriver jeg om bøker jeg leser og hvilke bøker jeg har lest i uken som gikk. Da var det så utrolig lett å sortere dem, før. Nå synes jeg det er rotete :-)
Jeg må bare beskrive det som det er hos meg:
Først har jeg to bøker jeg Leser. Så kommer "Miss Finch" som jeg Har Lest, men den ligger forran "Når havet stilner" som jeg Leser. Så kommer to jeg Har Lest og så to jeg Leser.
Jeg vil gjerne ha Leser bøkene først, før Har Lest slik det var før.
(Alle lesetilstandene er oppdatert etter at jeg fikk svar av deg sist.)
De gjør ikke det :-)
Jeg har gått inn og lagret ny Lesetilstand på de bøkene jeg leser, men likevel legger det seg "Har lest" bøker forran dem.
En ting til :-)
Når jeg skal bla i boksamlingen får jeg bare muligheten til å trykke på siden 1-6. Trykker jeg da på side 6 får jeg mulighet til å trykke på side 8. Nåe det jeg ønsker er å gå til "slutten" av boksamlingen blir det utrolig mange trykk. Kunne vi få en knapp som gjorde det mulig å gå til siste side?
Hei. Jeg savner en ting jeg skal prøve å forklare hva er :-)
Når jeg gir en bok statusen "leser" vil jeg gjerne ha den øverst i boksamlingen min. Og tilsvarende når jeg merker den som "Har lest" vil jeg gjerne at den skal legge seg etter "Leser" bøkene. Dette skjedde på gamle Bokelskere.
Nå ligger en bok i den rekkefølgen jeg la den inn. Siden jeg legger inn "skal lese" bøker i tillegg blir det bare rot i boksamlingen min og jeg strever med å finne de bøkene jeg leste i sist uke (Bruker det til et innlegg på bloggen min).
Kunne det vært mulig å la bøkene "oppføre" seg som de gjorde før og la dem legge seg i en naturlig rekkefølge?
Vennlig hilsen og stort håp! :-)
Hva er tid, om ikke forandring? Hva er forandring, om ikke tid?
Verden har hatt det med å liste seg innpå meg bakfra og overrumple meg. Den har rispet i meg og hvisket slike ting som at ondskap gror når det gode mennesket lukker øynene.
T-baner er verdens mest ensomme sted. Ansiktene blir tomme der nede, menneskene avmålte og kulden påtrengende. Straks vi kommer opp og ut i lyset er vi oss selv igjen, men der nede i dypet kapsler vi oss inn i ensom avvisning
R. Mortensen hadde et uvanlig stort hode. Øyne, nese og munn var samlet på midten, med mye ledig plass rundt.
Da jeg var tolv eller trette, lånte jeg den tykkeste romanen jeg kunne finne. Jeg ville ha en som varte, en som ikke tok slutt, for bøkene jeg leste hadde det med å slutte.
Moren vår, Klara, nå Clara, var bibliotekar. Det sa seg selv, hun måtte arbeide med bøker. Det var hennes skyld at jeg og brødrene mine var flasket opp på litteratur.
Vi var en lesende familie. Klara leste høyt til oss allerede mens vi var spebarn. Alle slags bøker. Hun mente vi lærte noe av det, selv om vi bare lå der, umælende og tilsynelatende uberørt av form og innhold, særlig det første halvåret av livet vårt. Hun mente det formet oss og fikk oss til å bli gode mennesker.