Jeg så deg i nabohuset¨
på bussen
og i kjøpesenteret
Vi gikk i samme gatene
Sang de samme sangene
og lo av de samme historiene
Jeg var hos deg
da du satt krumbøyd
og gråt over ditt syke barn
og da angsten rev i dag
Du trøstet meg
da sorgen ble for tung å bære
og da jeg følte meg
liten og hjelpeløs
Vi balanserte på de samme linene
fikk de samme verkende musklene
og den samme slitne ryggen
Vi reiste oss sammen
du og jeg
løftet hodet
rettet ryggen
og gikk ut i livet
sammen du og jeg
Våre veier skilles og møtes
skilles og møtes
Du er min søster
i evigheten
kjære kvinne
(Torill Sonja Gravdal)
Du vasker kvinne
Du vasker
har vasket
hadde vasket
vil eller skal vaske
ville eller skulle vaske
vil eller skal ha vasket
ville eller skulle ha vasket.
Datteren
datterens datter
moren
morens mor.
Ditt element er vann kvinne.
Vann skyller over hendene dine alltid
og glemmer dem.
Vask kvinne!
Timer dager år -
vask bort dine skitne spørsmål
om hvem som dømte
når dommen falt
og hvor lenge straffen skal være.
(Sidsel Mørck)
«There’s a world out there, Tara,» he said. «And it will look a lot different once Dad is no longer whispering his view of it in your ear.»
"Det viktiga är att allt man hävdar är faktabaserat och inte en så kallad killgissning som vi säger på svenska. Har ni det uttrycket på franska, killgissning?"
Simone log förbindligt för att dölja sin sarkastiska känsla.
"Inte än. Men det är bara en tidsfråga. Det som finns i Sverige kommer snart även till oss."
unge radikale
når vi diskuterer religion i offentlig sted som kafé restaurant banen, til og med marco senker stemmen og ser seg over skuldra for han sier om de goraene [norsk/hvit] her hører for mye, brått sian vinner stortingsvalget
Endelig er det jo slik at en vet hva en har, mindre hva en får.
Ten minutes to turn warm skin and blood to ice. The five boys had been outdoors by that point for over nine hours.
Grace Rollag may not have been the best housekeeper in Minnesota - she was too fond of reading to stay on top of every little chore - but she knew how to handle herself when life got rough. She was not one to get lost in a blizzard.
«The world is full of nothing» ran inanely through Walter’s mind. And now he experienced that little seizure that tightens around the heart when you first realize you've taken a step that you cannot reverse.
Nineteenth-century preacher Henry Ward Beecher's last words were "Now comes the mystery." The poet Dylan Thomas, who liked a good drink at least as much as Alaska, said, "I've had eighteen straight whiskeys. I do believe that's a record," before dying. Alaska's favorite was playwright Eugene O'Neill: "Born in a hotel room, and—God damn it—died in a hotel room." Even car-accident victims sometimes have time for last words. Princess Diana said, "Oh God. What's happened?" Movie star James Dean said, "They've got to see us," just before slamming his Porsche into another car. I know so many last words. But I will never know hers.
Bare en intellektuell som har tatt en overdose abstraksjon, kan være tykkskallet nok til å innbille seg at alt som bryter med en norm, er politisk radikalt.
Med «postmoderne» mener jeg grovt sett den tankestrømningen som avviser at det finnes totale størrelser, universelle verdier, store historiske fortellinger, solid grunnlag for menneskets eksistens og mulighet for objektiv viten. Postmodernismen er skeptisk til sannhet, enhet og fremskritt, står i opposisjon til det den anser som elitisme i kulturen, har en tilbøyelighet til kulturrelativisme og hyller pluralisme, diskontinuitet og heterogenitet.
Livet handler om sykluser, om forandring. Vi liker ikke forandring.Vi motsetter oss den fordi vi er redd for det ukjente. Men ingenting forblir uendret. Ved å godta forandringen når den er nødvendig, oppdager vi at en bedre verden åpner seg for oss.
Vet du,Max,vi har alle en vei å gå gjennom livet.Alle har hver sin. Noen krysser andre veier, andre går parallelt , og noen kommer aldri til å møtes. Vi er her for å lære av hverandre.
It was the logistics of the journeys that the immigrants wrote about in greatest detail. The emotions they either took for granted or were too shy to record, especially the Norwegians, who were famous for their reserve. (There is a Norwegian joke about an old farmer who, in the grip of powerful emotion, once confessed to his best friend, «I love my wife so much I almost told her.»)
Men ingen erfaring i livet er bortkastet. Det er en mening med alt. Tenk på det som du har en bank du har inni deg, der du kan ta ut visdom når du trenger det som mest. En gang vil den banken være full av allslags gode og vonde erfaringer. Når livet blir vanskelig, og det blir det fordi ingen vei er uten hindringer, kan du ta ut ting derfra, som hjelper deg å takle det som skjer.
Veldig godt skrevet. Liker strukturen på boka. Kunstig intelligens er komplekst og vanskelig å forstå, men jeg klarte å følge resonnementene sånn noenlunde. Skal lese den igjen om en stund. Det eneste jeg savner er et stikkordregister. Det hadde vært til stor hjelp for meg, siden jeg ikke leste den i ett og dermed ikke alltid hadde present definisjonene av de mest sentrale begrepene.
In February [1997], they were lined up to receive a Lifetime Achievement Award at the BRITs. Pulp's Jarvis Cocker was set to present them with the award, but Barry [Gibb] asked for someone else, since Jarvis had wiggled his bum for the cameras when Michael Jackson performed an overwrought ‘Earth Song’ at the BRITs two years earlier.
Robin [Gibb] was confident enough to give this as his parting shot in 1973: ‘England is now far behind the rest of the world's music scene.’ Take that, Aladdin Sane.
Jeg forstår ikke hvorfor dette sitatet skulle bryte noen retningslinjer hos Bokelskere. Det er hovedpersonen Victor Sommerfelt som sier det, det er skrevet av forfatter Emil B. Lund, og lagt inn på Bokelskere av meg. Jeg legger ofte ut sitater fra bøker jeg leser. Det kan være svimlende vakre beskrivelser, anekdoter fra sakprosa eller skarpe formuleringer som fanger tonen i en roman. Dette sitatet fra Norske edelstener er av den siste varianten. Victor tilhører den dekadente og kyniske overklassen som beskrives i boka, som jeg leser som en norsk variant av American Psycho. Det er en god bok, så les den gjerne.