Bokelskere.no

Kanskje jeg må driste meg til å begynne da! Skulle egentlig lese bøkene, men "plutselig" kom jo tv-serien...

Snakker om! WOW!

Bedre idag, men oppdaget at jeg hadde glemt boka på jobb.... I tillegg er uværet Ole kommet, og røsker tak i et eller annet som er løst på taket. Slamrer og dunker i hele huset. De minste er redde på grunn av lydene, så mamma springer i skytteltrafikk mellom rommene. Ingen lesing idag, men boka forsvinner jo ikke.

Til hverdags passer det bedre slik som du skrev. Den opprinnelige oppsetningen gir en mer "poetisk flyt", eller hva jeg skal kalle det.

Åh, jeg har ikke tort å lese bøkene ennå, i fare for å avsløre noe av tv-serien....

Veldig bra liste! Jeg lurte også på hvor nøye jeg skal være, da mine initialer er et mareritt; T.S.I.B....Tenker jeg må nøye meg med T.B.

Jeg leser Heksens tid av Árni Thorárison. Eller, det var planen i hvertfall. Skjønte vel allerede i morgest da jeg var på jobb og kjente de første tegnene til migrenen, at jeg ikke måtte legge planer for dagen/helga....Håper på bedring i morgen sånn at jeg får både lest og strikket litt mer på Skappel genseren til svigermor. God helg til deg!

Leste den for mange år siden, men husker den godt den dag i dag. Vemodig og hjemsøkende bok.

Til Nesbø sitt forsvar så har han vel sjølv innrømma at det har vore litt for mykje unsannsynleg som skjer i hass sine bøker, særleg dei siste. Men eg kosar meg likevel med Harry Hole. Når ein veit kven skurken er, er det greitt å sjå alle spora. Men at Läckberg er så populær går langt over mitt hovud. Har lese 2 bøker, og etter fyrste kapittel tenkt: "Det kan ikkje vere så enkelt, det blir for dumt". Men joda, sjølvsagt var det faktisk løysinga. Har nett byrja på Tysteren, høyrer den berre i bilen til og frå jobb. Eit greitt tidsfordriv

Åh, okey, skal sjekke der! Mistet piffen da jeg så for lite det var under Fantasy, så da sjekket jeg ikke de andre kategoriene.

To forskjellige mennesker, men ikke fullt så ulike likevel.

Ulrik Børresen får en dag besøk av en noe nervøs kvinne. Ulrik er en psykolog i midten av femtiårene og har hatt mange forskjellige pasienter, men det er noe med denne kvinnen som fascinerer ham mer enn andre. Denne pasienten blir bare omtalt som kvinnen. Vi får aldri vite hennes navn. Grunnen til at Ulrik er fascinert over henne er ikke av utseende hennes, men hennes bakgrunnshistorie og fortellerevne. Det viser seg at de to har en ganske lik livshistorie. Han kjenner seg igjen i henne uten at han nevner noe om det til henne. Det får ham til å tenke grundig over livet. Han er en mann som er hengt opp i fortiden og han lever et temmelig monotont liv. Ingenting gir ham glede lenger. Kan han gjøre noe for å få livsglede igjen, og vil han klare å kurere kvinnen mot traumene sine?

Jeg har lest to bøker av Anne-Britt Harsem tidligere. Fra før av har jeg lest: Mammas svik og Brev til min datter, som Harsem skrev sammen med offeret "Eline" fra Alvdalsaken. Så jeg vet hun kan å skrive biografier, men kan hun å skrive fiksjon?

Innholdet har i seg selv et interessant konsept. To "ødelagte" personer som har ganske lik livshistorie møtes tilfeldig. Historiene deres var ikke så interessant for min del. For min del var det mest interessante hvordan de observerte hverandre, og inspirerte hverandre til å finne ut av ting uten å nevne det høyt for hverandre. Mellom linjene inspirerer de hverandre til å møte fortiden og prøve å finne ut av hvordan de skal takle fremtiden. De er hverandres inspirasjonskilder uten at de er klare over det selv.

Jeg følte meg ekstra knyttet til Ulrik mens jeg leste fordi han føler han står på en måte fast i livet og ingenting gir ham glede lenger. Det er sånn jeg selv føler det for tiden så av og til var det nesten som å lese litt om meg selv, bortsett fra at han har en fast jobb å gå til og det har ikke jeg. Men jeg vet følelsen av å sitte fast i sitt eget liv og føle at ingenting gir noe tilbake. Alt er bare monotont og ubeskrivelig kjedelig.

Dette blir en kortere anmeldelse enn det jeg vanligvis skriver fordi dette er en bok på kun 197 sider og som vanlig vil jeg jo ikke røpe noe for andre. Det hadde vært kjipt. Det perfekte rom er en fin bok på mange måter, men personlig savnet jeg noe mer tankevekkende. Mer dybde. Savner å lese en bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Som sagt; en fin bok, men savnet noe mer. Boka ble for kort til å bli ordentlig kjent med disse menneskene.

Helt fantastisk bok som virkelig river i hjerterota! Jeg kviet meg for å lese denne, jeg prøver å styre unna bøker jeg kan relatere meg til på et så grunnleggende nivå, hvor temaet ligger så nært mine egne livserfaringer. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg leste Ut i elvestrømmen. Boka er rett og slett vakker. Vakker, rå og brutal, øm. Her har forfatteren virkelig funnet nerven i å nå leseren på et personlig plan, uansett hvilken bakgrunn man har. Verdt å lese for de som kjenner seg igjen i storyen. Absolutt verdt å lese for de som ikke gjør det. Man får en ny forståelse for at man aldri vet hva andre bærer med seg. Selv om andres handlinger kan virke "helt bak mål" og uforståelige, kan det å få et annet perspektiv gi nytt, og forklarende, lys på tingene.

Forelskelse oppstår når man minst venter det.

Man vet heller ikke hvem man kommer til å forelske seg i ... Ved en tilfeldighet møter Emma en fyr som heter Hester. Han er halvt amerikansk og han er bare innom Norge en tur for sommeren. Moren hans bor i Norge, og han drar tilbake til USA når skoleåret begynner igjen. Emma blir hodestups forelsket i den gutten og følelsene blir gjengjeldt. Det er bare så synd de får så liten tid med hverandre. Noen måneder er jo ingenting. Og før de vet ordet av må Hester dra tilbake til USA. Klarer Emma å overleve savnet eller kommer hun til å mingle med andre gutter? Hun går tross alt på ungdomsskolen, og liker å få oppmerksomhet som andre jenter. Men blir savnet etter Hester for stort?

Ungdomstid er viktig for mange, og spesielt den første forelskelsen. For noen blir den vel intens og for andre ikke helt som forventet. Mange følelser i bildet og slik er det for hovedpersonen Emma også. Hun faller fort for Hester, men samtidig nøler hun litt fordi hun vet at han snart skal dra, og avstandsforhold er det vel ikke mange som har noe tro på ... Og mens han er borte prøver hun å finne seg selv og andre venner, men i ungdomstiden er mye under forandring, både når det gjelder venner og miljø, og Emma er vel ikke en person med god selvinnsikt, dessverre. For meg virker hun utrolig naiv, og stoler blindt på alt og alle. Det fører til at hun havner i uheldige situasjoner.

Boka er ment for å berøre lesere med kjærlighet og sympati, men syns kjærligheten mellom Emma og Hester oppstår altfor fort. Jeg liker ikke bøker med "instant love" som det heter så fint. Det er ikke troverdig. Det blir for simpelt og som tidligere nevnt, naivt. Hverken karakterene eller situasjonene er troverdige nok.

Og hjertet mitt bare er en kort ungdomsroman på kun 162 sider, derfor velger jeg å skrive en kort anmeldelse for jeg vil jo ikke røpe noe. Det er ikke så mye mer å si om boka enn at det var ikke bare størrelsen på boka som var tynn, men også selve innholdet. Det blir for stressende, og alt skjer bare på overflaten. Man blir ikke nysgjerrige nok på karakterene og historien er så forutsigbar at det blir fort kjedelig. Nyforelskede tenåringer vil nok sette pris på denne boka, men selv syns jeg dette ble for sukkerspinnaktig på mange måter. Beklager.

Jeg ble så skuffet over at det kun er fire bøker i kategorien Fantasy, at jeg dropper Mammutsalget i år. Faktisk.