Bokelskere.no

INSOMNIA
Hun som ikke er her, griper hånda mi
og hvisker: Får du ikke sove
du heller, pappa?

… jeg innrettet meg etter forholdene, med denne evnen mennesket har til å tilpasse seg alle situasjoner, det er bare å se på historien, selv i de mest umenneskelige og grufulle sammenhenger tilpasser menneskene seg, innretter seg, og det, sa jeg til Clara, på grunn av min hang til svulstige uttalelser, er både den beste og den dårligste nyheten for menneskeheten, for det betyr at det holder å forandre verden for å forandre menneskene, eller iallfall flertallet av dem, og Clara hørte ikke etter, det er ikke nødvendig å forandre dem individ for individ, det ville tatt for lang tid, menneskene tilpasser seg, de holder ikke ut, de tilpasser seg.

bookshops are immeasurably strange and [...] the mind reading next to mine inhabits a separate earth.

Unfortunately, the clock is ticking, the hours are going by. The past increases, the future recedes. Possibilities decreasing, regrets mounting.

The world [...] is surely going to hell in a linguistic handbasket.

I want to know who I am before it is too late - before I am no longer the same person - before I become someone different.

It's amazing what the discovery of a corpse can do for one's spirits.

Den lille jenta ser opp på skyene og lyset som skyter gjennom her og der. Som pustehull i en presang, tenker hun. Hvis hele verden var en levende presang fra en Gud til en annen, så trenger vi pustehull for ikke å dø innen den andre guden har fått pakket opp.

If mirrors remember every face that has ever looked in them, how miserable they must be.

A few nights later, I secretly hope that I might be a genius. Why else can no amount of sleeping pills fell my brain? But in the morning my daughter asks me what a cloud is and I cannot say.

The Buddhists say there are 121 states of consciousness. Of these, only three involve misery or suffering. Most of us spend our time moving back and forth between these three.

Det var virkelig noe av det verste og ensomste i verden. Å være alene om å håne folk.

Noen ganger føles det som en krig her også, sier Ejnar stille og stumper en sigarett.

Det er bare freden det, sier Rikke og smiler. Freden kan være ganske brutal, den.

Han har aldri lært å respektere villmarka, tror han er Fridtjof Nansen på vei over isen, uovervinnelig og udødelig. Men selv Fridtjof Nansen var ikke Fridtjof Nansen; det ble han først senere, særlig etter at han døde.

Han hadde bare ikke fått seg til å kaste disse batteriene, som hadde tjent ham så trofast. Tent lamper, gitt lyd i høyttalere og drevet motorer, det føltes rent hjerteløst å skulle kvitte seg med dem så snart de oppga ånden.

Life is not a paragraph and death is no parenthesis.

Heller mine egne løgner enn noen andres sannhet.

Ensomheten, den jævla ensomheten. Den verste er kanskje den du føler når du er sammen med andre.

Jeg sa: klokkene her er for trange
Og disse dressene går altfor fort.