Bokelskere.no

Bra sitat fra denne boken (som ikke er blant Balzacs aller beste, selv om den har mange bra passasjer, et godt utgangspunkt, og en rørende slutt og er fullt ut lesverdig; Balzacs laveste nivå begynner der de fleste andre har sitt høyeste), som skulle summere opp alle spørsmål jeg som forfatter har fått om hvorfor det finnes så få bøker om lykke:

"The story of their life can be summed up in three words: They were happy. In other words, nothing deserving of comment befell them."

Sett fra mitt perspektiv er det en bragd, det Erlend Loe har klart; han har kommunisert sine eksperimentelle og originale bøker til et bredt publikum, han har et helt særegent univers, og det er bare få forfattere forunt å synge med en så egen stemme. Syng ivei, du, trøndermann.

Tydelig en bok som engasjerer, dette! Jeg er nok ganske enig med deg, en kjedelig og nesten uleselig bok, men du kan klikke deg inn på tittelen og se at det allerede finnes en heftig diskusjon om den på bokelskere.

Undset har jeg - skam! - aldri lest, men Duun og Falkberget skal jeg slåss for til jeg ligger der ti fot under, jeg synes Medmenneske-trilogien er et monumentalt bra verk i norsk litteratur, det samme gjelder Mennesket og maktene (Juvikfolket har jeg ennå ikke lest). Falkberget er også svinbra, synes jeg, Den fjerde nattevakt og Ann-Magritt, for eksempel. Begge disse, Duun og Falkberget, synes jeg er mye større enn Hamsun. De har noe bly i føttene sine, disse forfatterne, det kan være sant, men denne perioden er en god tid for norsk litteratur. Uppdal - jeg har lest ham, men kan ikke si noe om det, kjenner jeg. Så ta deg en tur innom Duun igjen, en dag du kjenner at du tåler mørket.

Du skal ikke holde deg for mye i hus med Olav Duun, det er ikke godt for deg. Men på et eller annet tidspunkt i dette livet må du inn der. Og hundses. Og dras ettter nakkehårene gjennom det ugjestmilde helvetet på jord. Og pines i fornedrelse og vanære. I dette mørket henger det få lykter. I denne forsamlingen er det bare noen få gode vitser: "eg må ha sove? sa dauingen da han vart vekt opp." For det meste er det dødssnakk og ingen nåde: "Det går aldri verre enn gale med meg."

I am a man more sinned against than sinning. Ah. Det er så jævla bra, det stykket.

Supert! Jeg har ikke lært meg hvordan man stjeler et bilde fra nettet, så jeg sitter og scanner i stedet. Men godt det er noen som kan det, som min gamle onkel ville sagt. Last opp det du synes er tøffest, vel.

Da Politiken for en tid tilbake ba leserne om å være med på å kåre 1900-tallets beste danske roman, gikk Johannes V. Jensens fremmedartede historiske roman fra 1899-1902 av med seieren i Danmark. Det kan man forstå. De er en besynderlig roman, utrolig godt skrevet, med en til tider hallusinatorisk prosa. Prosjektet er originalt, komposisjonen er underlig: Det hele er veldig bra.

Hei alle gode bokelskere

Jeg er ikke så glad i å fylle opp biblioteket mitt med utgaver uten omslag, egentlig er jeg heller ikke glad i feil omslag, men det har jeg jo gitt etter på i en del tilfeller. Nå har det seg sånn at jeg vil legge inn Blikktrommen av Günther Grass, som jo er en av de aller beste romanene som finnes. Men den er ikke søkbar med et norsk omslag, og jeg må ha det norske omslaget. Noen som sitter på det? Noen som kan finne det? Laste det opp?

Beste hilsen Tore

En glimrende roman som bærer alle Balzacs kjennemerker; strålende karaktertegninger, aforistisk og salt retorikk, et tragisk, skarpt og medrivende susjett.

La morgue aristocratique, som Napoleon kalte det, det hovmodige aristokratiet, er deklassert etter revolusjonen. Adelen har mistet så å si alle privelegiene sine, men ute i landsbyen sitter det en liten gruppe adelige, med den lille slekten d'Esgrignon som sentrum, og tviholder på alt de en gang hadde, selv om de slett ikke har det lengre, og venter på at de gode tidene skal komme tilbake. De nekter å se fakta i øynene og de nekter å både gi opp storhet og forestillinger om storhet.

"Antikkabinettet" er økenavnet folk har satt på markisen d'Esgrignons hus, dette landsbyens Faubourg Saint-Germain. Håpet deres er det ferskeste bladet på slektstreet, greve Victurnien d'Esgrignon. Gjennom ham skal slektens ære, adelens ære, igjen komme til sin rett. Han skal sendes til Paris, han skal gjøre lykke, men - som Balzac skriver - "begåvad med ett skarpsynt och klart öga såg han klart och riktigt, men han handlade fort och illa"; så sånn går det ikke.

Romanen når ikke helt opp blant f.eks. Far Goriot eller Eugénie Grandet, mest fordi den mangler jevn scenisk framdrift og i perioder blir for samtidstung på det politiske planet, men den er likevel skambra. Jeg har inntrykk av at den er lite lest, og den har f.eks. aldri vært oversatt til norsk. For de som er interesserte og leser svensk, kan jeg anbefale å tråle antikvariat.net og finne PAN-utgaven fra 1973.

For lesere av La Comedie Humaine er det en gevinst at Antikkabinettet byr på kjære gjensyn med flere av hans gjenvendende karakterer, som f.eks. Rastignac eller de Marsay. Legg også merke til Balzacs smarte - og moderne - bruk av Émile Blondet som et slags litterært sannhetsvitne og en ekstra stemme i romanen. Veldig fint gjort.

Jeg mener at et nettsted som dette, som jeg synes er gøy å operere i, har avslørt store mangler i norske bokdatabaser. Kanskje er det bare meg, men jeg irriterer meg ganske stort når jeg til stadighet ikke kan finne omslag til bøkene jeg søker fram, og i en del tilfeller ikke kan finne bøkene, heller. Som i dag da jeg ville legge inn Kielland-bøker på siden min og faktisk verken kunne finne boken "St. Hans fest" eller noe omslag. Dette går igjen over hele linjen når det gjelder gamle bøker. Nå sitter jo vi bokelskere og gjør bokbransjen en tjeneste ved å laste opp omslag selv, men burde ikke noen tipse de norske forlagene, eller hvem det nå egentlig er som er ansvarlige, om at det mangler en masse gamle omslag - og siden det er arbeidsledighet i landet, så kan man jo ansette en eller annen til å fixe dette?

Hvis det er tilfelle - jeg sier "hvis" i og med at jeg ikke er helt fortrolig med akkurat det konseptet - så håper jeg lønningsposen blir meg utlevert av en fortsatt astmatisk og grundig pomadisert Marcel Proust. Som sikkert går der hånd i hånd med en litt ung gutt med roser i kinnene og knebukser.

Noen - kanskje ikke så fryktelig mange - kommer til å takke meg for dette. Jeg har lastet opp samtlige av originalomslagene til Proust på norsk, alle tolv i hardback. Jeg klarte ikke å stå imot.

Øverste hylle.

Vilt bra roman som i sin tid kom til meg via Karl Ove Knausgårds anbefaling. For ordens skyld: Jeg har lest den på svensk, ikke tysk, men finner ingen svensk utgave å legge ut. Har scannet inn det svenske omslaget.

Jeg er helt enig - og dette synes jeg går igjen. Mange såkalt store titler som ikke finnes omslag til.

har lagt ut originalomslaget til "naiv.super." + omslaget til "veien til flandern" av simenon + "to noveller" av balzac" + det svenske originalomslaget til stig larssons "autisterna".

Jeg synes det er trist at så lite av La Comedie Humaine er oversatt til norsk. Aschehoug gjorde en raptus for noen år siden, Solum har gitt ut noe, men det er en bråte sentrale titler som mangler, og blant land vi kan sammenligne oss med, ligger vi dårlig an mht Balzac. Men, denne er fin. Balzac var en rev på kortformatet, og etter hva jeg kan skjønne er to av de beste novellene hans samlet i et bind her: Sarrasine og Gobseck, begge skrevet i 1830, da franskmannen var 31 år. Sarrasine er en gotisk studie i skjønnhet og alderdom, mens Gobseck er en like gotisk studie i griskhet. Tittelen på sistnevnte henviser til hovedpersonen, som er en av de store grådige i europeisk litteratur, fullt på høyde med sånne festlige pengeglade folk som Dickens' Scrooge, Balzacs egen Grandet eller Dostojevskijs pantelånerske, kanskje også deres forfader? Et av Balzacs fremste adelstrekk er evnen hans til karaktertegning, og i begge disse novellene får han boltret seg som verst. Her er Gobseck: "Han innkrevde selv sine penger og hastet rundt i Paris på sine tynne ben som en hjort." Eller: "Han var som et slags maskin-menneske som ble trukket opp mens han sov."

Gjorde meg til forfatter, denne boken. Kanskje den har gjort andre til kriminelle, eller fengselsvoktere?

Kanskje er det ikke så mange som har lest Thomas Manns firebindsverk om Josef. Kanskje ikke. Men det har jeg gjort, og jeg tenker å fekte for dem som om de var mine barn. Og nå har jeg lagt ut omslagene fra mine egne, litt slitte eksemplar. Thomas Mann + Mosebøkene = Jækla bra.