The band tightened
around my head
slid, encircled my wrist.
I couldn’t write
couldn’t grasp
a single thing
not word
nor world
just time
beading
a long
fragile
string.
Fra diktet BIRDS OF IRAQ
Ingenting å beklage - bare jeg som pirker.
Jeg har også lest den, på norsk, men jeg må si jeg liker romanene hans bedre :-)
Takk for link til intervju med Kazuo Ishiguro, Ava.
Jeg er ikke helt ferdig med The Buried Giant ennå, men jeg deler så absolutt din begeistring!
Bare en liten detalj. Det er Ishiguros første roman på ti år. I mellomtid skrev han Nocturnes – five stories of music and nightfall, som utkom i 2009 (på norsk: Nokturner: fem fortellinger om musikk og skumring, 2012).
Takk for eventyr og flott dikt i forbindelse med 8. mars, Vibeke!
Det blir ikke noe sport her i gården denne helgen heller, men ser ikke bort fra at jeg skal ut og nyte det fine været :-)
Jeg leser Roberto Bolaños 2666, som jeg begynte på forrige helg og snart er halvveis i, og foreløpig må jeg si meg enig med alle ovasjonene den har fått.
På lydbok hører jeg på The Buried Giant, Kazuo Ishiguros første roman på ti år. Den kom ut på engelsk for bare noen dager siden, men er allerede blitt diskutert her på bokelskere, i tråden Boktipset. Regner også med å komme litt videre i lydboken David Foster Wallace In His Own Words, som består av intervjuer og opplesing av egne tekster.
Ønsker alle en god helg!
Nå er Thomas Pynchons roman, Iboende brist (originaltittel Inherent Vice), blitt filmatisert med Joaquin Phoenix i hoverollen – og den får terningkast fem av Filmpolitiet (NRK). Et must for Pynchon-fans?
You would have searched a long time for the sort of winding lane or tranquil meadow for which England later became celebrated. There were instead miles of desolate, uncultivated land; here and there rough-hewn paths over craggy hills or bleak moorland.
Fra The Buried Giant av Kazuo Ishiguro
‘You’re a strange one, child,’ Axl said as she came skipping up to him. ‘Aren’t you afraid of the dark? Of the wolves or the ogres?’
‘Oh, I’m afraid of them, sir,’ she said with a smile. ‘But I know how to hide from them.
Ja, jeg begynte så vidt på The buried giant i går kveld, og det var en så lovende start at jeg hadde problemer med å legge den fra meg :-)
Hvis du har lyst til å lese De utrøstelige, kunne du kanskje be biblioteket bestille den for deg? Jeg ser at de har den på Deichman, i hvert fall.
He-he. Jeg leste (lyttet) til den i januar i år. Skrev litt om den her på Bokelskere.
Det eneste jeg ikke har lest av John Williams ennå, er debutromanen hans Nothing but the Night fra1948, som han visstnok ikke var fornøyd med selv. Har den i pocket, men tror det blir en stund til den havner øverst i bunken.
Flott bloggomtale, Randi! Og ja, jeg hørte Augustus – som lydbok – i fjor. Skrev følgende om den i gretemors tråd De beste bøkene du har lest/hørt i juli måned:
I juli var det for min del to mannlige amerikanske forfattere som pekte seg ut.
Den beste boka jeg leste (dvs: lyttet til) i juli var uten tvil Augustus av John Williams. Den handler om keiser Augustus liv, og derved også Romerriket, i tiden 63 fvt. til 14 evt., og er på finurlig vis bygd opp gjennom brev, rapporter og lignende. (Augustus ble utgitt i 1972, og delte i 1973 National Book Award for Fiction med John Barths Chimera, en bok som ligger høyt oppe i «skal lese»-bunken min.)
De av oss som har sett HBO-serien Rome husker kanskje Augustus best som Gaius Octavius. En soleklar sekser og ny favorittbok [...]
På 1600-tallet, for eksempel, om bord på et slaveskip, døde minst tjue prosent av lasten, det vil si av de fargede menneskene som ble fraktet, og som skulle selges, for eksempel, i Virginia. Og dette gjorde ikke inntrykk på noen, det førte ikke til noen overskrifter i Virginia-avisene, og heller ikke var det noen som tok til orde for å få skipets kaptein hengt. Hvis derimot en godseier fikk et anfall av galskap og drepte naboen sin, galopperte hjem, og så snart han hadde steget av hesten, drepte sin kone – alt i alt to dødsfall – ble Virginias samfunn lammet av skrekk i minst seks måneder, og legenden om morderen til hest kunne vandre gjennom generasjoner.
Denne gleder jeg meg til også! Og takk for tips om YouTube-klipp og omtale i The Guardian :-)
Liker særlig det det står om at Ishiguro i denne romanen - hans første på 10 år! – tar opp igjen flere av temaene i The Unconsoled (norsk tittel: De utrøstelige) fra 1995 - en av bøkene hans jeg liker aller best.
Hadde forhåndsbestilt den som lydbok, og i dag dukket den opp på mobilen min. Kommer til å kaste meg over den når jeg er ferdig med lydboken jeg hører nå – antagelig i løpet av morgendagen.
Wow, det var skarpt observert!
Har nå lest ferdig The Sacrifice, og ja, boka er virkelig god.
Kommer til å følge litt med på denne felleslesingen fra sidelinjen, for jeg har Things Fall Apart i «skal lese»-bunken min … men den bare vokser og vokser, fordi jeg, min vane tro, kjøper flere bøker enn jeg rekker å lese. Men jeg tror ikke det blir så veldig lenge til jeg finner den fram :-)
When humans’ nerves detect big and small stimuli at the same time, they ignore the smaller one.
Som jeg skrev i Lesehelg-tråden til Vibeke Hulback i går: The Sacrifice er nok en sterk og gripende roman fra den utrolig produktive forfatteren Joyce Carol Oates’ hånd. Den handler om en afroamerikansk tenåringsjente som hevder å ha blitt bortført og voldtatt av flere hvite menn, hvorav enkelte politifolk, og er inspirert av en sann historie – den såkalte Tawana Brawley-saken – som fant sted i 1987. Romanen, sett fra et afroamerikansk ståsted er skrevet med stor innlevelse og tar blant annet for seg temaer som husbråk, familievold og rasisme. En sterk femmer på terningen fra meg.
Det tror ikke jeg heller. Kommer nok til å kaste meg over Skylark så snart jeg er ferdig med Bolaños 2666. Og ja, jeg så av artikkelen du linket til at Ezterhazy har skrevet forordet. Ganske artig, jeg tilbrakte nemlig forrige helg i Wien, og innimellom museumsbesøk og annet, spiste jeg Sachertorte på konditoriet i denne bygården i Esterházygasse
Og der ble fristelsen for stor; Skylark er nå lastet ned på Kindlen min. Takk for enda et tips om en for meg ukjent forfatter, Ava!
Håper du får boka, så du kommer i gang snart. Det er denne dere fellesleser nå, ikke sant?
Her i huset blir det som vanlig ikke noe sport, men desto mer litteratur :-)
Selv regner jeg denne helgen med å lese ut The Sacrifice av Joyce Carol Oates. Nok en sterk og gripende roman fra denne utrolig produktive forfatteren. Den handler om en afroamerikansk tenåringsjente som hevder å ha blitt bortført og voldtatt av flere hvite menn, hvorav noen politifolk, og er inspirert av en sann historie – den såkalte Tawana Brawley-saken fra 1987.
Jeg har også så vidt begynt på Roberto Bolaños 2666, som jeg har gledet meg til skulle komme på norsk. Det er en murstein av en bok i fem deler, og den har fått vanvittige gode omtaler, også i norske aviser. Jeg har derfor store forventninger til denne.
På lydbok hører jeg The Thief av den japanske forfatteren Fuminori Nakamura, et for meg nytt og forfriskende bekjentskap. Den er forholdsvis kort, så hvis jeg blir ferdig med den, tror jeg det blir et gjenhør med David Foster Wallace. Denne gang i In His Own Words, nesten ni timer med intervjuer og opplesing av egne tekster. En sann svir for en Wallacae-fan som meg :-)
Ønsker alle en fortsatt god helg!
Eno: “Some people say Bowie is all surface style and second-hand ideas, but that sounds like a definition of pop to me.”