Selv har ikke noe forhold til Halloween i det hele tatt, i motsetning til de kjenner som har barn. Håper det blir gøy!
Som jeg vel nevnte i innlegget mitt forrige helg, har jeg stadig store planer om å få lest noen av de gamle bøkene mine, ikke bare alle de nye jeg kjøper hele tiden. Har endelig kommet i gang med Zenos bekjennelser av Italo Svevo som har stått i hylla i flere år – og som jeg synes er så bra at jeg sporenstreks kjøpte og lastet ned en ny bok av ham på Kindelen og kjøpte den som lydbok på italiensk … Jeg er visst uforbederlig!
I går leste jeg en Kindle Single, The Spirit of '76 – From Politics to Technology, the Year America Went Rock & Roll av David Browne. Ganske artig og velskrevet liten sak (er bare på 31 sider). Den er krydret med mange artige referanser til bla tv-show som NBCs Saturday Night og filmer som Deltagjengen og Blues Brothers, foruten referanser til politikk, teknologi og rock, slik det framgår av undertittelen. Litt av hvert å mimre om her, for en del av oss av den (litt) eldre garde. Og så er den stinn av sitatmat. Et lite eksempel:
The Ramones weren’t the first punk rockers to crash the docile music party during this time; Smith’s first album, Horses, had arrived in the fall of 1975, the same year Television had put out a single, “Little Johnny Jewel.” But the sight of Jeffrey Hyman, John Cummings, Doug Colvin, and Tommy Erdelyi — aka Joey, Johnny, Dee Dee and Tommy Ramone — showing up at a recording studio atop Radio City Music Hall in the early months of 1976 carried its own symbolism. Unlike the denim-clad rock stars of the era, the Ramones arrived for work in leather jackets and sneakers. In the old days, they would have been called hooligans: One of them had served time for armed robbery, and another had had a stint in a psychiatric hospital. In their spare time, they sniffed glue and smoked dope. They would have terrified the likes of Dan Fogelberg.
Leser også videre i Terje Holtet Larsens roman Angiveren. Har alltid store forventninger til Holtet Larsen, og han innfrir så absolutt denne gangen også. Angiveren er noe av det kosteligste jeg har lest på en stund.
Mandag begynte jeg på Cormac McCarthys Blood Meridian som lydbok, en annen av de mange bøkene jeg har hatt en stund og gjerne vil lese. Men jeg måtte gi opp nesten med det samme. Den ble bare for dyster og voldelig rett etter Fiolinane av Leikvoll. Så jeg la den på vent igjen og begynte tirsdag på The Sellout av Paul Beatty i stedet. Litt artig, for onsdag kveld ble det kunngjort at Beatty fikk Man Booker-prisen 2016 for denne satiriske romanen lagt til Beattys hjemby, Los Angeles, og der han tar for seg raserelasjoner, men også relasjonen mellom far og sønn. Beatty er den første amerikaneren som vinner den prestisjetunge litteraturprisen, som inntil for få år siden var forbeholdt forfattere fra det britiske samveldet.
I tillegg blir det kanskje tid til en novelle eller to i Sixty Stories av Donald Barthelme eller Seremonier av Julio Cortázar.
Ønsker dere en riktig god helg, med eller uten halloweenfeiring!
Monica Carlsen siterer The Spirit of '76 av David Browne
09:52, 29. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
In 1976, America went rock & roll.
Monica Carlsen siterer The Spirit of '76 av David Browne
09:50, 29. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
[Om Ramones]
“The general opinion is that they were incapable of making a record,” says Craig Leon, then an A& R rep at Sire Records. “And even if they did, no one would want to know about it.”
og:
[…] lead singer Joey, a mutant offspring of a giraffe and Cousin Itt […]
Monica Carlsen siterer The Spirit of '76 av David Browne
09:49, 29. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Rock & roll was never the land of the most popular kids in class, the big men on campus, the jocks. Whether it was the people who made it or the people who absorbed it, it was home to the geeks, outsiders, and misfits, and it had been that way from the start about two decades earlier. In that regard, the Saturday Night cast really were akin to rock stars.
Monica Carlsen siterer The Spirit of '76 av David Browne
09:48, 29. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
No one thought they would win, not even the people who signed their paychecks. And who could blame them? After all, the time was early 1976, and for its televised entertainment, most of America was happy to watch Laverne & Shirley, a sitcom about blue-collar working girls, or The Six Million Dollar Man, a fantasy about a half-man, half-robot who made strange creaking sounds when he ran. The idea that those viewers would click to a channel for a show spotted with gags about pot, sadism, and Yippies seemed as silly as, well, a half-man, half-robot.
Even when that show, NBC’s Saturday Night, was nominated for five Emmys, it was hard to imagine its winning … [De stakk av med prisen for fire av de fem kategoriene de var nomert i (for writing, directing, supporting actor in a variety show (Chevy Chase), and, most remarkable of all, outstanding comedy-variety or music series)].
Monica Carlsen som svar til Jostein Røyset :
20:15, 26. oktober 2016 Diskusjon: Man Booker-prisen 2016
Der kan du se. Dette er mitt første møte med forfatteren. Du ligger årevis foran meg – og antagelig veldig mange andre :-)
Beatty har jo tre romaner til på samvittigheten siden den tid, så det er vel ikke umulig at han har utviklet sitt litterære talent på de årene. Jeg har som nevnt ikke kommet såpass langt i The Sellout at jeg har klart å gjøre meg opp en mening om den ennå.
Gikk for moro skyld inn og så på ditt eksemplar av The White Boy Shuffle, og ut fra det du har skrevet der virker det som stilen og tematikken er mye av det samme.
Monica Carlsen siterer The Sellout av Paul Beatty
09:37, 26. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
[…] the homies have a saying—I'd rather be judged by twelve than carried by six.
Monica Carlsen siterer The Sellout av Paul Beatty
09:36, 26. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
My memories of my father aren't all bad. Though technically I was an only child, Daddy, like many black men, had lots of kids.
Monica Carlsen siterer The Sellout av Paul Beatty
09:36, 26. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
While he never stopped pushing the «book learning,» it wasn't long after this that he bought my first spade, pitchfork and sheep-shearing razor. Sending me into the fields with a pat on the tush and Booker T. Washington's famous quote pinned to my denim overalls for encouragement, «Cast down your bucket where you are.»
I går ble vinneren av Man Booker-prisen 2016 kåret. Den gikk til Paul Beatty for The Sellout, en satiriske roman lagt til Beattys hjemby, Los Angeles, der han tar for seg raserelasjoner, men også relasjonen mellom far og sønn. Beatty er den første amerikaneren som vinner den prestisjetunge litteraturprisen, som inntil for få år siden var forbeholdt forfattere fra det britiske samveldet.
Jeg kan ikke si noe særlig mer om romanen foreløpig, for jeg begynte på den på tirsdag og har ikke kommet så veldig langt. Men jeg liker satire og foreløpig virker den spennende.
Jeg har ikke lest alle de nominerte, men som vanlig forsvant min favoritt blant de jeg har lest ut allerede da langlisten ble til kortliste, og favoritten på kortlisten vant heller ikke, men jeg håper og tror The Sellout er en verdig vinner.
Monica Carlsen siterer Ikke noe av dette handler om meg av Stig Sæterbakken
16:58, 25. oktober 2016* Ingen har det som favoritt.
Alt vi ønsker å si, som vi ikke får sagt, og som vi fortsetter å ønske å si, ikke fordi vi ønsker å si det, men fordi vi ikke får sagt det.
Monica Carlsen siterer The Sellout av Paul Beatty
16:54, 25. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
This may be hard to believe, coming from a black man, but I've never stolen anything.
Monica Carlsen som svar til Marit Egaas :
10:50, 25. oktober 2016 Diskusjon: Glemte skatter i bokhylla
Ja, her var det sannelig mange perler! Jeg har flere av dem i bokhylla og har lest ca. halvparten av bøkene på lista. Så den nå, da jeg endelig har fått begynt på Zenos bekjennelser av Italo Svevo, som jeg har hatt stående en god stund. Det er flere av bøkene jeg fikk lyst til å lese, så takk for flott og inspirerende liste!
Monica Carlsen som svar til Talma :
07:31, 25. oktober 2016 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok nr. 8: Fiolinane, Jan Roar Leikvoll
Nei, du har jo nettopp fått boka. God lesing!
Monica Carlsen siterer Fiolinane av Jan Roar Leikvoll
14:13, 24. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Alt som står, fell, tenkte eg, men ikkje alt som ligg, reiser seg.
Monica Carlsen siterer Fiolinane av Jan Roar Leikvoll
14:13, 24. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Bestefar stønte nøgd mens eg smurde inn dei knusktørre hælane og fotblada, sand og kalkstein, rust og trevlar, alt var føtene hans, dei hadde gått så langt og var snart komne fram, eg såg det på dei at snart ville dei ikkje måtte gå lenger.
Monica Carlsen som svar til Ajiniakra :
14:11, 24. oktober 2016 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok nr. 8: Fiolinane, Jan Roar Leikvoll
Da har jeg også lest ferdig Fiolinane. Skrev litt om tankene jeg gjorde meg her på Bokelskere.
Hva gjør det med menneskene når samfunnet slik vi kjenner det bryter sammen? Hvor siviliserte er vi egentlig? I så måte gir Fiolinane meg visse assosiasjoner til Fluenes herre, selv om den jo handlet kun om barn, men spørsmålsstillingen er noe av den samme. Og apropos assosiasjoner, når det gjelder tilværelsen på søppelfyllinga går tankene til Knut Faldbakkens Uår. Utover det er imidlertid de tre romanene temmelig forskjellige.
Fiolinane leste jeg sammen med andre i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere. Veldig glad for denne felleslesingen, for jeg er neimen ikke sikker på om jeg hadde orket å komme i gang med boka på egenhånd.
Jeg opplever romanen som innholdsmessig vond og vanskelig. Men jeg synes Leikvoll klarer å veie opp for det grusomme gjennom det vakre språket og ved å fremstille og skildre handlingen på en svært nøktern og jordnær måte. Noe Hilda formulerer så fint i et innlegg i tråden for boka i lesesirkelen at jeg vil sitere en setning derfra:
Det er ingen murstein når det gjeld sidetal, men for meg var det ein murstein reint innhaldsmessig!
Så fint at jeg kunne tipse om bøker og forfattere du ikke kjenner fra før :-)
Ser forresten at jeg hadde rotet når det gjelder John Fante. Han skrev både romaner og noveller. Og alle de jeg anbefalte deg, er romaner, Har rettet det nå.
Jeg ser at du har mange av bøkene og forfatterne jeg ville anbefale deg i bokhyllene dine her på Bokelskere, bla. Günter Grass, Georges Perec, Dostojevskij, Ishiguro, Miguel de Cervantes Saavedra, Joyce Carol Oates og José Saramago. Men det er jo så mange gode forfattere og fine bøker, og jeg anbefaler deg på det varmeste å lese noen av disse:
Infinite Jest av den amerikanske forfatteren David Foster Wallace (1962–2008).
Jesus' Son en novellesamling av den amerikanske forfatteren Denis Johnson (1949–). Har skrevet litt om den her på bokelskere.
En av trilogiene til den kanadiske forfatteren Robertson Davis (1913–1995) – The Salterton Trilogy, The Deptford Trilogy eller The Cornish Trilogy – de er fantastiske alle tre!
En av bøkene til den fantastisk amerikansk forfatteren John Fante (1909-1983). Den mest kjente romanen hans er vel Wait Until Spring, Bandini (1938) (norsk tittel: Vent til våren, Bandini). Jeg synes Dreams from Bunker Hill (1982) og The Road to Los Angeles (1985 og altså utgitt posthumt), er vel så bra.
Historien av den italienske forfatteren Elsa Morante (1912-1985).
En av de tidlige romanene til den australske forfatteren Peter Carey (1943–), enten Tax Inspector eller Illywacker. Carey har vunnet Booker-prisen to ganger, riktignok for senere utgivelser. samt vært med på å skrive filmmanus til Wim Wenders filmer Until the End of the World og Bliss . Har lest mye av ham og synes de første er best.
Noe av Stig Sæterbakken (1966-2012). Han skrev etter min mening fantastisk godt og særegent. Av romanene hans er min favoritt S-trilogien, som består av Siamesisk (1997), Selvbeherskelse (1998) og Sauermugg (1999). Han skrev også essay, og samlingene jeg liker best er Dirty Things (2010) og Ikke noe av dette handler om meg selvbiografiske notater (2016).
Henri Duchemin and His Shadows av den franske forfatteren Emmanuel Bove (1898–1945). Den foreligger også på norsk med tittelen Mine venner. Fantastisk sterk og original novellesamling om ensomhet.
Noe av den italienske forfatteren (1943–2012) Antonio Tabucchi. Ser du har min favoritt av ham, Ifølge Pereira, i hylla, men hva med hans Fernando Pessoas tre siste dager?
Til slutt sjanser jeg på å anbefale trilogien Orbitor av den rumensk forfatteren Mircea Cartarescu (1956–). Den består av Orbitor venstre vinge, Orbitor kroppen og Orbitor høyre vinge. Når jeg skriver «sjanser på», skyldes det at jeg foreløpig bare har lest den første, fordi den var så bra at jeg sparer på de to siste.
Håper du finner noe her som frister og at det i så fall faller i smak :-)
Sist sett
