Bokelskere.no

Jeg er så enig i alt du skriver om Vredens Druer av John Steinbeck og samlesingen, Gretemor.

Når det er sagt, er det litt vrient å bestemme seg for noen få titler, for jeg leste så utrolig mange bra bøker i oktober. Jeg tror jeg spesielt må trekke fram Margaret Atwoods MaddAddam-trilogi (Oryx and Crake, The year of the flood og MaddAddam), samt Édouard Levés Selvportrett og den første i Mircea Cartarescus Orbitor-trilogi - Orbitor venstre vinge.

Denne helgen fortsetter jeg å lese Rust av Pedro Carmona-Alvarez, som jeg begynte på forrige helg. Foreløpig faller den absolutt i smak hos meg. Den er jo delt i to svært forskjellige deler, der den første handler om noen gutter som vokser opp i Norge og bandet deres, mens handlingen av den andre er lagt til Chile. Av det jeg har lest her inne og andre steder, er det mange som synes romanen er altfor lang, mens andre synes de to historiene er for forskjellige. Holder foreløpig på med den første delen, så jeg er veldig spent på resten.

Regner også med å lese ut både The Moon is Down, i forbindelse med felleslesingen av Steinbeck, og Money av Martin Amis og i løpet av helgen.

I så fall har jeg planer om å kaste meg over en annen av Steinbecks kortere romaner, The Red Pony, som jeg ikke har lest før, og lydboken Bicycle Diaries av David Byrne, som han har lest inn selv. Sistnevnte aner jeg ingenting om som forfatter, men jeg har stor sans for multikunstneren David Byrne, ikke minst som frontfiguren i Talking Heads i sin tid. Det skal derfor bli interessant å «høre» hvordan han skriver.

Riktig god helg!

Jo mer jeg leser og hører om denne bokutgivelsen, desto mer usmakelig synes jeg den fremstår. Så helt uavhengig av hvordan det forholder seg med det juridiske, kommer heller ikke jeg til å lese boka, fordi utgivelsen mer og mer framstår som direkte umoralsk.

Og her er et par interessante innlegg i debatten om "et sakprosaens PFU", begge i Dagbladet, av Jon Rognlien og Ivo de Figueiredo.

Jeg har faktisk ikke lest en eneste av de nominerte bøkene, og bare .én av dem står i bokhylla mi. Men kanskje jeg kan få noen lesetips her?

Godt spørsmål det der med Nesbø! Jeg tror kanskje det er sånn at forlagene og kjedene kjører kampanjer, mens det så vidt jeg forstår er de enkelte bokhandlene som stemmer fram nominerte til denne prisen. Kan det være forklaringen?

Nå er de nominerte til årets Bokhandlerpris klar, ifølge Bok og samfunn. Noen som har noen favoritter de vil heie på?

Du har nok rett i det, Lillemor, for i tillegg til innbitt, sammenbitt og inderlig, kan innett brukes i betydningen undertrykt - f.eks. undertrykt harme.

Supert, Jostein. Her lærer vi stadig noe nytt!

Jeg har heller ikke lest Macbeth, eller Macchiavelli for den saks skyld, men ble som Marit Håverstad nysgjerrig på det med den norske tittelen. Jeg sjekket derfor Bokhylla.no, hvor det ligger en rekke ulike utgaver av Mackbeth. Ettersom Steinbeck skrev The Moon is Down i 1942, konsentrerte jeg med om følgende utgave: William Shakespeares dramatiske verker. 8 : Troll kan temmes ; Othello ; Macbeth, (Utgitt: Kristiania/Oslo : Some, 1942) hvor det står å lese i annen akt, første scene:

Banquo Hvor langt på natten lir det?
Fleanse Jeg har ikke hørt klokken slå. Men månen har gått ned.
Banquo Og den går ned ved tolv.
Fleanse Det lir nok lenger
Banquo Stans, ta mitt sverd! …

Svaret på om den norske tittelen er sitat fra en norsk versjon av Macbeth er altså nei.

Og han som så vidt jeg forstår er utdannet siviløkonom og all ting ...

Men ja, hvis du virkelig legger godviljen til, så kan du vel for så vidt gi ham rett :-)

Når det gjelder tre påfølgende oddetall som er primtall, gjetter jeg på 3, 5 og 7.

Nei, det var ikke sånn ment. Det var bare et lite spark til meg selv ...

Skjønner. Og takk for utfyllende bemerkninger. Jeg burde altså ha visst hvem han var, men gleder meg i hvert fall til å stifte bekjentskap med ham nå!

Det er andre dag på rad jeg gir stjerner til sitater fra Babbitt av Sinclair Lewis, en forfatter jeg overhode ikke kjente til, men som nå behørig er satt opp på ønskelista mi :-)

Er det bare et sammentreff, eller er det en spesiell grunn til at både du og Gretemor leser denne nå?

Nå gjorde du meg såpass nysgjerrig at jeg har satt Babbitt på ønskelisten min :-)

Det eneste jeg fant etter et raskt googlesøk, er at de har den på svensk til kr. 47,- på Antikvariat.net. Skriv inn forfatterens navn, så får du opp en treffliste.

Dersom du vil ha den på norsk, er det mulig å sette seg på "venteliste", og da får du beskjed dersom et av antikvariatene får den inn. Jeg har brukt denne tjenesten flere ganger, og den fungerer utmerket.

Lykke til!

Antagon av Øivin Hånes er en var, vakker og tankevekkende liten roman om kjærligheten og livet, og er på 195 sider.

Jeg deler din oppfatning, Jostein, om at Steinbeck i begynnelsen av romanen fremstiller lokalbefolkningen på en heller naiv måte. Et godt eksempel på dette, er kokka Annies uttalelser da hun får høre om den forestående krigsretten mot Alexander Morden, som har slått i hjel en av okkupasjonssoldatene:

«But he’s a nice man,» Annie said. «They’ve got no right to try him. He gave Molly [Alexander’s wife] a big red dress for her birthday. What right have they got to try Alex?»
«Well, Joseph explained, «he killed this fellow.»
«Suppose he did; the fellow ordered Alex around. I heard about it. Alex doesn’t like to be ordered. Alex’s been an alderman in his time, and his father, too. And Molly Morden makes a nice cake [...]

Etter foreløpig å ha lest fem kapitler opplever jeg imidlertid at selv om det er sparsomt med naturskildringer, er det i ferd med å bre seg en snikende stemning gjennomsyret av håpløshet og mismot – ikke blant de erobrede, men blant erobrerne. Det er vinter, det er mørkt, lokalbefolkningen hater dem, og slik jeg tolker det, er de redde og motløse. Som her i en samtale mellom kaptein Loft og løytnant Tonder:

Tonder said: «Captain, is this place conquered?»
«Of course,» said Loft.
A litte note of hysteria crept into Tonder’s laugher. He said: «Conquered and we’re afraid; conquered and we’re surrounded.»

Gleder meg til å lese videre, og se hvordan dette ender. Og så håper jeg du vil dele flere av dine tanker om paralleller til Fyrsten etter hvert :-)

På s. 43 er det bare en kapitteloverskrift, så denne gangen må det bli det første avsnittet på s. 45:

Jeg prøvde å si noe om Passolini. Noe jeg husket fra ungdomstiden, men jeg har alltid hatt dårlig hukommelse. Det er kanskje derfor jeg begynte å ta bilder. Det hjalp meg å huske ting. Det var enklere å se tingene klart når de sto stille. Det ble lettere å huske dem på den måten.

Fra Rust av Pedro Carmona-Alvarez