Enig med Lillevi og Jostein Røyset - en artig liste!
Du kunne jo også ta med Hjerter i chili av Laura Esquivel og En dag for paprika av Øivind Hånes?
Helg igjen! Jeg er ikke særlig overtroisk av meg, og var ikke klar over at det var den 13. på fredag før jeg leste innlegget ditt, Vibeke :-)
I likhet med krira og Wolfcat har det ikke blitt noe fotball her heller. Ikke er jeg opptatt av sport, og den lille fritiden jeg har om dagen, bruker jeg på å lese.
Likevel er jeg fortsatt ikke ferdig med Tårnet av Uwe Tellkamp, eller Under åpen himmel
av Jesús Carrasco, men sistnevnte regner jeg med å lese ut i kveld.
På øret hører The Financial Lives of the Poets av Jess Walter, som leser selv, og på Kindle leser jeg The Broom of the System, debutromanen til av favorittforfatterne mine, David Foster Wallace.
Fortsatt god helg!
Most really pretty girls have pretty ugly feet.
Fra The Broom of the System av David Foster Wallace
Everyone remembered the night Brandon Vanderkool flew across the Crawfords’ snowfield and tackled the Prince and Princess of Nowhere. The story was so unusual and repeated so vividly so many times that it braided itself into memories along both sides of the border to the point that you forgot you hadn’t actually witnessed it yourself.
Fra Border songs av Jim Lynch
Ja, det synes jeg absolutt du skal gjøre.
Denne lille novellesamlingen ga meg en forunderlig leseopplevelse – i en på alle måter positiv forstand.
Det førte nemlig tankene tilbake til da jeg leste mine første bøker av forfattere som Franz Kafka (Forvandlingen Og andre fortellinger) Haruki Murakami (Sauejakten), Salman Rushdie (Midnattsbarn).
Ikke fordi den minner om noen av disse, eller fordi noen av disse minner om hverandre, men fordi det er første gang på det jeg kan huske at jeg har lest noe så befriende annerledes og fremmedartet.
Samlingen består av 13 korte noveller. Forfatteren skriver fantastisk og har en skarp penn. Men dette er ingen lettlest bok, full som den er av metaforer. Den er tidvis både vond og makaber, men for en fantastisk liten perle!
Hassan Blasim er iraker, men har bodd i Finland siden 2004. Han er både forfatter og filmskaper. Blasim vant Independent Foreign Fiction Prize 2014 for denne samlingen. Det er første gang prisen har gått til en arabisk forfatter og til en novellesamling.
En klar femmer fra meg.
Hvis noen er nysgjerrige, taler forfatteren bedre for seg enn jeg evner å gjøre. Jeg anbefaler derfor en novelle av ham, «Don't Kill Me, I Beg You. This is My Tree», som ligger på nettsidene til The Guardian
There are only two kinds of sound that are good for bringing about peace: the songs of the forest and music. Yes, Beto, the forest is a sound. An ancient sound that renews itself like a river that never stops flowing. They have polluted the river. They have cut down the trees.
When you suddenly lose everything and snap like a bone, a door in your soul flickers open and closed as quick as an eyelash, a door that opens into the hidden self, the self that lies beyond pain.
Den ekstra helgedagen gjør ikke noe fra eller til for meg heller. Her er det fortsatt like hektisk – og for lite tid til lesing. Som et resultat blir «skal-lese»-hyllen min bare fullere og fullere, for jeg kan ikke godt la være å kjøpe bøker. Godt å ha noe å glede seg til når ting roer seg litt om et par måneder :-)
Jeg holder fortsatt på med mursteinen Tårnet av Uwe Tellekamp, romanen med handlingen lagt til Øst-Tyskland før DDR-regimets fall.
På lydbok hører jeg Border Songs av Jim Lynch, en roman om et lite samfunn på begge sider av den kanadisk-amerikanske grensen, der livet har forandret seg radikalt etter 9/11. Men først og fremst handler den om Brandon Vanderkool, en virkelig underlig skrue.
I tillegg regner jeg med å lese ut novellesamlingen The Iraqi Christ av Hassan Blasim i kveld eller i morgen. Tenkte jeg skulle begynne på Under åpen himmel av Jesús Carrasco, men har ikke helt bestemt meg ennå. Carrasco er et nytt forfatternavn for meg, men det er en liten sak på bare 158 sider, og jeg har fått den sterkt anbefalt.
Riktig god helg og god pinse!
Ja, det finnes mange måter å lese bøker på. Jeg holder meg stort sett til én variant av gangen, enten e-bok, lydbok eller papirbok.
Det hender også at jeg gjør som deg, og parallell-leser hvis der er en spesiell lydbok. Sist gang var da jeg hørte Digte, lest av forfatteren Yahya Hassan selv. Da måtte jeg lese noen av diktene på e-bok ved siden av.
På den annen side leser jeg som regel tre–fire bøker samtidig, som regel i ulike formater. Lydbøker hadde jeg ikke hørt på mange år, før Krira skrev så varmt om dem her inne – og nå er jeg helfrelst.
Vi passer nok uansett i kategorien hybridlesere, begge to :-)
Leserundersøkelsen 2014 er lagt frem (lenke til Bok og Samfunn).
Undersøkelsen er gjennomført av Ipos MMI på vegne av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.
Og i følge den, er jeg en hybridleser :-)
I had this great passion for studying and writing, which they explained in my household through the story of the umbilical cord. When I was born, and at my father’s request, my elder sister buried my umbilical cord in the courtyard of her primary school. My father attributed my brother Adel’s academic failure to the fact that my mother buried his umbilical cord in the garden of our house.
Takk for tipset. Og for linken til artikkelen i The Guardian.
Novellesamlingen står nå på ønskelisten min hos Amazon. Det samme gjør henholdsvis Mrs. Bridge og Mr. Bridge av Evan S. Connell, som jeg la inn forrige dagen etter at du skrev så varmt om dem – jeg tror det var i et innlegg til Gretemor.
Takk for det fine og kloke Gallant-sitatet, Ava. Det er sånn jeg leser noveller, og også essays, og jeg brukte en drøy uke på denne samlingen. Så var det kanskje likevel ikke tidsaspektet som var skyld i min dalende interesse.
Men jeg har ikke tenk å gi opp den godeste Mavis Gallant ennå, og kommer til å prøve meg på en annen av bøkene hennes etter hvert. Har du noen å anbefale, det være seg en roman eller novellesamling?
Jeg vil trekke fram to av bøkene jeg leste i mai. Det er to romaner som begge handler om gamle menn, men de er veeeldig forskjellige likevel.
Den første er A Single Man av Christopher Isherwood, som handler om en dag i livet til George, en homofil, engelsk litteraturprofessor som bor i USA.
Den andre Tinkers av Paul Harding. Tinkers handler om livshistorien til George Washington Crosby, men gjennom den får vi også livshistorien til hans far, Howard.
Mavis Gallant var kanadier, men bodde store deler av livet i Frankrike. Hun var også bidragsyter til The New Yorker gjennom en årrekke. I dette knippet med historier er handlingen i samtlige noveller lagt til Europa.
Jeg var veldig begeistret for denne novellesamlingen i begynnelsen. Gode historier og svært godt skrevet. Men jeg må dessverre si at jeg mot slutten syntes det ble så mye av det samme, og at karakterene ble såpass like, at jeg innimellom opplevde den som nesten irriterende kjedelig.
Kan ikke dy meg for å sammenligne med en annen kanadier – og en av mine absolutte favoritter – Alice Munro. Om henne er det sagt at hun skriver den samme historien om og om igjen, og det kan det for så vidt være noe i. Men hun blir etter min mening aldri kjedelig. Lurer på om ikke Gallant mangler noe av nerven jeg setter så høyt hos Munro.
Det er en forholdsvis tykk bok. Jeg hørte den som lydbok, og den er på nesten sytten timer. Mulig jeg ville ha fått større utbytte av den hvis jeg hadde lyttet til en og en novelle og tatt noen pauser underveis, jeg vet ikke.
Men som nevnt, koste meg med store deler av denne samlingen, så jeg lander på en firer.
Alle norske bokhandler som er på nett, selger så vidt jeg vet e-bøker. De to eneste rene e-bok-bokhandlene jeg vet om, er Ebok.no og Digitalbok.no
Et tips: sjekk at det står: Kan sendes til Kindel på titler du er interessert i å kjøpe - Det gjelder nemlig ikke alle titler.
People were waiting in queues to tell their stories. The police intervened to marshall the crowd and the main street opposite the radio station was closed to traffic. Pickpockets and itinerant cigarette vendors circulated among them. People were terrified a terrorist would infiltrate the crowd and turn all these stories into a pulp of flesh and fire.
Fra The Iraqi Christ av Hassan Blasim