Takk, Karen. Det er det jeg håper og husker.
Jeg har gjenlest noen av Steinbecks romaner i denne felleslesningen, og jeg har aldri vært i tvil om hva han har villet formidle før nå; "Øst for Eden". Hva vil han med denne romanen? Kampen mellom det gode og det onde er ikke svar godt nok for en forfatter av hans kaliber på dette tidspunktet i karrieren hans. Noen som har noen tanker?
Det er helt forståelig at du ikke har overskudd til å lese, sier en som har flyttet mellom 15 og 20 ganger. Gi deg selv aksept, anerkjennelse og tid, tenker jeg, her jeg sitter.
Jeg gjenleser "Øst for Eden", 30 år pluss/minus i mellom, og jeg er desillusjonert og skuffa. Karakterene er stereotypiske, nærmest bare symboler i mine øyne, de henger ikke på greip etter 195 sider. Kanskje forandrer noe seg etter hvert, men jeg kan ikke fri meg for følelsen av at Steinbeck skrev denne romanen, den beste i hans øyne, for å favne et bredest mulig publikum, slippe all kritikken fra alle fronter. Han slapp ikke unna denne gangen heller, men idealismen, engasjementet, lidenskapen som jeg har med meg fra "The Grapes of Wrath", er borte. Jeg savner noe, som ikke er så lett å sette ord på, en tro og tillit, en viss balanse, en symbiose mellom tekst og leser.
Spor
Kjenn det dype spor
som et ord
kan etterlate
i et menneskehjerte
Hver og en av oss
er et sår av ord
som ord for ord
blir trukket
opp med roten
av et skrik.
Stein Mehren
And to think California was a real hotbed of protest and innovation in the sixties. It's like a fucking kindergarten run by fascists now.
Takk for tipset. Den er lastet ned :)
Det er ikke lett å kløve en mann i to og alltid finne frem til den rette halvdelen.
To them, the Romantic Hero was no longer the knight, the wandering poet, the cow-puncher, the aviator, nor the brave young district attorney, but the great sales-manager,
By sliding the beds into low closets the bedromms were converted into living-rooms. The kitchen were cupboards each containing an electric range, a copper sink, a glass refrigerator, and, intermittently, a Balkan maid.
Et gufs fra fortiden ringer på.
Blikket vendes utover. Kjærligheten er død.
Gleden
Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver
for å finne sin husbond.
Hans Børli
noen mennesker er venner med hele verden i sitt hjerte, mens andre hater seg selv og lar hatet flyte omkring seg som smør på varmt brød.
Når et barn for første gang gjennomskuer de voksne - når det første gang demrer i et lite alvorshode at de voksne ikke har guddommelig forstand, at deres meninger ikke alltid er kloke, deres tankegang ikke alltid riktig, deres avgjørelser ikke alltid rettferdige - da legges barnets verden uhyggelig øde. Gudene er ramlet ned og all trygghet er borte. Og én ting er sikker når det gjelder guders fall; de faller ikke med måte; de knuses eller splintres eller synker dypt ned i grønn gjørme. Det er et langvarig slit å bygge dem opp igjen; de vil ikke riktig lyse og skinne mer. Og barnets verden blir aldri riktig hel igjen. Det er en smertefull måte å vokse på.
With them were six wives, more or less - it was hard to tell, so early in the evening, as at first glance they all looked alike, and as they all said, "Oh, ISN'T this nice!" in the same tone of determined liveliness.
Nei, jeg har ikke det, ikke ennå. Begynte på så mange bøker på en gang, og så har den sakket akterut. Tok den frem i ettermiddag, og jeg liker språket hans, det er jeg i hvert fall sikker på.
Ja, det er helt sikkert :-) Noen ganger treffer det og andre ganger ikke.
Amerikaneren ved min side holdt en tale for gamle mor Norge, til sine tider med gråtkvalt røst. Han begynte med en appell til ungdommen om ikke å reise til landet over there.---Well, her hjemme trodde folk at gatene i Junaiten var brolagt med dalere og at stekte duer fløy lukt inn i munnen på dem.
Grunnen til at du ikke kjenner for å jobbe med noen av dem, tror jeg kan være at du, som du sier, har spredd deg til for mange skriveprosjekter. Dermed sprer du også lysten, tankene, følelsene og energien tappes sakte, men sikkert.
Hvis du velger ut ett, gjerne det du har mest tro på, lyst til å jobbe med, og fullfører det 100 %, så føler jeg meg sikker på at du overkommer hindringene.
Ja, gjør det, det er ren og skjær leseglede :)