Han er nok en lokal skikkelse, tenker jeg. Når jeg leste "typisk for folk nordfra", så assossierte jeg umiddelbart i forhold til typisk for folkeslag sydfra, som italienere og spanjoler. Ut i fra det er Mr. Trumbull født og oppvokst i Middlemarch.
Vi lagde litteraturhistoriske spørsmål.
Hva er morsomt? Hva engasjerer? Jeg vet litt, da jeg har starta en del tråder, men de dør veldig fort ut. Lengst levde vel kjell k 's Quiz-tråd, som jeg savner.
En lunsj i det grønne sammen med George Eliot på plenen foran Arbury Hall, kunne jeg godt tenke meg, og George H. Lewes fikk lov til å være butler
Hyggelig at du sier det, Hedvig :)
Lydgate måtte smile. "Jeg innrømmer at det kan virke litt lettvint å foreskrive adspredelser som medisin. Det er omtrent som å si til folk at de ikke må miste motet. Kanskje burde jeg heller si at De burde finne Dem i å kjede Dem litt og ikke arbeide så hardt som De har gjort hittil."
Jeg kunne veldig godt tenkt meg det selv, i tillegg til Stonehenge og London.
Samfunnet krevde aldri noe så vanvittig som at en mann skulle tenke like mye på sine egne muligheter til å gjøre en ung pike lykkelig, som på hennes til å tilfredsstille ham.
Øltapperen og synderen er ikke alltid i praksis så ulik den moderne fariseerer; de fleste av oss ser bare så vidt feilene ved vår egen oppførsel tydeligere enn feilene ved våre egne argumenter, eller hvor kjedelige de vitsene vi slår om oss med egentlig er.
At han noengang skulle bli stilt i en virkelig ubehagelig situasjon, måtte gå med bukser som var blitt for trange etter vask, spise kaldt kjøtt, måtte spasere fordi han ikke hadde hest eller på noen måte bli nødt til å "bremse", var helt absurd og helt uforenlig med alt han eide av naturlig optimisme.
Jeg er så utrolig imponert over George Eliots evne til å bekle de mest forskjellige yrker og karakterer, fra legen til banksjefen til advokaten til hestehandleren osv. Det spiller ingen rolle, hun er i stand til å sette seg inn i enhver mann/kvinnes situasjon med troverdighet.
George Lewes som hun levde sammen med i rundt 25 år, skal ha uttalt at hun glemte aldri noenting av det hun leste, så, eller hørte.
Jeg har lest at fordi moren var mye syk, ble hun ofte med faren på jobb. Faren var "bestyrer" på det store godset Arbury Hall, og han traff mange forskjellige mennesker og skjebner gjennom jobben sin, fra den fattigste fattige til overhodene for eiendommen. Og lille Mary Anne var med han overalt og suget til seg inntrykkene.
Da hun var fem år gammel, ble hun sendt på pensjonatskole, og vi kan vel bare forestille oss hvilke inntrykk det skapte i et barnesinn. Hun står for meg som den mest fantastiske forfatteren jeg har møtt.
Bare noen tanker:
"March" kan også bety fremskritt, utvikling. For eksempel : "The march of civilazation."
Og nå kan vi vel legge til George Eliot og Middlemarch.
Jeg har lest veldig mye om Middlemarch og George Eliot på nettet og i biografier i det siste. Alle artikler og biografier som omtaler byen Middlemarch, er enig om at Eliot hadde Coventry i tankene da hun skrev. En av parallellene er industrien på begynnelsen av 1830-årene. Mr. Vincys silkebåndsfabrikk fantes i akkurat Coventry på denne tiden. Andre paralleller finnes i politisk historie uten at jeg husker hvem og hvordan.
Har du forsøkt å skrive inn "ungdom noveller" eller "ungdom novellesamling" eller noe lignende i søkefeltet nederst under Diskusjonsfeltet?
Her skriver han hovedsaklig om amerikansk litteratur fra 1840-50-årene, hvor masseproduksjonen av bøker for alvor tok til, "Penny-presse", kaltes de et sted, og Penny-bøkene finnes vel fortsatt.
Videre tok jeg tok en snarvei og skulle vel ha sitert hele avsnittet:
"Massen av skjønnlitteratur på den amerikanske marknaden, både innførd og heimleg, vart escapelitteratur: sentimentale, og/eller oppbyggjelege romaner, og diktantologier i praktband og med tilsvarande innhald, som låg på forstubordet i alle respektable heimar. Forfattarane til denne litteraturen er det no ingen som lenger hugsar namnet på, trass i ein produksjon med opplag i 100 000-vis. Men felles for dei alle er ei minimal interesse for dei nye realitetene i amerikansk liv."
Sigmund Skard skriver i "Verdens litteraturhistorie", bind 8:
"Forfattarane til denne litteraturen er det no ingen som lenger hugsar namnet på, trass i ein produksjon med opplag i 100 000-vis."
Jeg har vært borti det jeg også, og etter å ha skrevet 941 sitater, så har jeg sikkert gjort noen feil. :)
Hvem er det som ergrer seg? Ofte kan det være behov for å feie for egen dør.
Jeg lurer på hvilke forfattere og romaner som ble stempla som "thrash" den gangen. Noen som har forslag?