Jeg har en bibliotekutgave, hvor en del av omslaget er klippet bort, deriblant strømpene.
Hvis du sier sannheten,
har du ikke behov for å
huske noe som helst.
Mark Twain (1835-1910) Samuel Langhorne Clemens, am. forfatter, mest kjent for Tom Sawyer (1876) og Huckleberry Finn (18884).
Navnet stammer i fra den tiden han var los ombord på hjuldamperne på Mississippi-elven. Mark twain var et rop losene brukte når de loddet dybden, og det betydde av dybden var 2 favner, ca 2, 7 meter, og da var det trygt,
Enig, mangel på/ dårlig kommunikasjon er et gjennomgangstema.
Jeg leser Jan Mehlums siste roman "Ren samvittighet", lånte den på bibliotekets e-bokutlån i påskeferien. Jeg har lest de fleste av bøkene hans om Svend Foyn, og jeg liker de. Litt av og på leser jeg Terje Holtet Larsens siste roman. Den sparer jeg på, vil at den varer lenge.
God helg!
Jeg støtter deg på tankene dine, først trodde jeg den ansiktsløse var sønnen, men jeg tror heller du har rett.
At tittelen henspeiler på moren, tror jeg også. Hun er veldig opptatt av hva hun betyr, ikke bare for andre, men også i egne øyne, tenker jeg.
Den ansiktsløse personen på omslaget trodde jeg først var sønnen, hendene ser kanskje litt mandige ut, og kvinnen som sitter og klapper, er muligens moren, men det er ikke godt å si, nå er jeg usikker. Forfatteren har ønsket å si noe med både tittelen og bildet, det er jeg sikker på.
Hvordan tolker dere tittelen på boka?
Og hva får dere ut av omslagsbildet?
Å vente på en glede er også en glede.
Lessing (1729-1781) tysk forfatter, filosof og dramatiker. Gotthold Ephraim Lessing var Tysklands viktigste dikter under Opplysningstiden, spesielt dramaene hans fikk stor betydning. Noen få er oversatt til norsk, blant annet "Nathan der Weise" (1779).
Rett og slett vakkert!
Jeg må medgi at jeg kjenner meg igjen, men heldigvis, bedre sent enn aldri, har jeg kommet meg videre. Og Kolbein Falkeids dikt er et av mine yndlingsdikt. Det står på kjøleskapdøra mi for at jeg ikke skal glemme hvor jeg en gang var :) Takk Ava :)
Din fornuft er uten forstand før
den har steget til ditt hjerte.
Stein Mehren (1935-) født i Oslo, forfatter og billedkunstner.
Han har blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris hele syv ganger.
TILSTEDE
Vi er tilstede over alt. Forsøker
å være samtidige med alt. På dypet
av alle hav og nede i vulkanens ild.
Vi reiser gjennom blodårer og titter inn
til fosteret. Vi betrakter baksiden av månen
og Tritons flekk, deltar i oppstand og kriger
og følger den døende helt inn i døden.
Likevel er det som vi hele tiden kommer forsent
og alt dette har skjedd før vi kom til.
Det er lettere å slåss for sine prinsipper,
enn å leve opp til dem.
Alfred Adler (1870-1937), østerrisk-jødisk lege og psykiater, grunnleggeren av de såkallte individualpsykologien.
Adler utformet sin egen lære som på mange punkter foregriper senere utviklinger innenfor psykoanalysen, spesielt ego–psykologien. Ifølge Adler lider ethvert menneske av et grunnleggende mindreverdighetskompleks, ofte pga. direkte legemlige feil og skavanker, og iallfall som et resultat av barnets biologisk betingede hjelpeløshet og avhengighet. Dette fører til en «vilje til makt», som lett kan skape konkurranse, fiendtlighet, konflikter og mistilpasning. Som kompensasjon for sine svake sider søker mennesket å trene dem opp til å bli en særlig styrke, eller det overutvikler sine sterke sider for å skjule de svake.
Allerede i tidlige barneår utvikler hvert menneske en særegen livsstil, dvs. en karakteristisk måte å møte omverdenen på. Hvor denne er uegnet til å løse de tilpasningsproblemer individet står overfor, oppstår det en nevrose. Som motvekt mot det nevroseskapende selvhevdelsesmotivet fremhever Adler de sosiale motiver.
Fra SNL.
Intellektets gleder er permanente,
hjertets gleder er midlertidige.
Henry David Thoreau ( 1817-1862), amerikansk forfatter og filosof. Kanskje mest kjent for Walden - livet i skogene, som rommer hans erfaringer, iakttagelser og tanker ved Walden sjøen.
Thoreau levde mesteparten av livet sitt ute i skogen som en halvt vill naturfilosof, kan jeg lese i mitt danske "Salmonsen Konversationsleksikon" fra 1927.
Elske et menneske, det vil si å
elske gode og verdifulle
egenskaper side om side med
feil som ikke lar seg rette på.
Paul Géraldy (1885-1983) fransk forfatter. Han ble kjent og lest verden over med sin samling av kjærlighetsdikt: Toi er moi (1913), til norsk ved Herman Wildenvey, Du og jeg (1926).
Hentet fra diktsamlingen på nb.no:
Dualisme
Vil du forklare mig, vennen min
at du altid sir rosene MINE
Pianoet MIT – men hunden DIN
og alltid bøkerne DINE.
Jeg hørte dig nylig forklare mig
for pengerne MINE kjøpte jeg MIG
alt dette fine . . .
Alt hvad jeg eier er ogsaa dit,
hvorfor bruker du ord saa haarde?
Mine og dine og dit og mit –
saant kan jo bare saare.
Elsket du mig av hjertets grund,
saa sa du nok bøkerne, lille hund
og rosene VORE.
Han har så rett, og vi vet det innerst inne alle sammen, men det er andre krefter enn kjærlighet som styrer, dessverre.
Jeg tenker at stemmen i denne boken, kanskje ikke henvender seg til de helt unge. John Williams var 43 år da han skrev Stoner, og noen bøker slår ikke an strenger i deg før du har alderen og/eller erfaringen til å høre de, eller de gjør det ikke i det hele tatt.
Det burde kanskje ha vakt en viss forbauselse, men det eneste jeg var i stand til å interessere meg for på den tiden, var å lese romaner, mengder av romaner, og det var noe jeg kunne gjøre på egen hånd, uten å måtte følge en pensumliste eller en forelesningsrekke. Jeg søkte verken kunnskap eller dannelse, jeg søkte næring, det vil si den næringen jeg visste jeg ville finne så snart jeg fant de rette stemmene, så det eneste jeg kunne gjøre, var å lese videre, fullstendig retningsløst, men med en stadig bedre utviklet intuisjon.
Én ting var det i alle fall mulig å fastslå hva angikk den norske samtidslitteraturen: Den var et folksomt sted å befinne seg på.
Det oljevelsignede, sosialdemokratiserte lykkelandet følte åpenbart et usedvanlig behov for å bli anskueliggjort og beskrevet og gjort til gjenstand for litterære skildringer, og det var enestående mange som ønsket å gi stt bidrag.
Ja, jeg synes han gir en ekstra dimensjon, selv om han ikke alltid opptrer så prisverdig, så får vi en viss forståelse av hvorfor. Uansett er jeg positivt overasket over språket i bøkene, da jeg er spesielt kritisk til det. Spent på fortsettelsen og forberedt på å bli skuffa.
Jeg synes den andre; "Dødens disippel" faktisk var bedre enn den første. "Fjellgraven" har jeg ikke kommet ordentlig inn i ennå, så jeg skal ikke felle noen dom over den, men nummer to anbefaler jeg virkelig ):
God Påske til deg også!