Den hadde jeg stemt på :)
Det kan du.
Les den sakte ved siden av "Syv fantastiske fortellinger."
Jeg koser meg ordentlig denne helgen med Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith, som har kommet i en nyoversettelse, hurra for det, gode, mer moderne oversettelser er viktige.
I tillegg begynte jeg nettopp på Døde sjeler av Nikolaj Gogol, virkelig fornøyelig.
Sist, men ikke minst, leser jeg Karen Blixens Syv fantastiske fortellinger, og følelsene er litt mer blanda her. Karen Blixen forvirrer meg litt for mye, og jeg liker ganske enkelt ikke følelsen av forvirring, som ofte stjeler unødvendig energi, enten det foregår i dagliglivet, eller på lesefronten.
En riktig god helg til dere alle.
Et uttalt ord som rammer, er like godt som noe skrevet, og ingen øks kan hugge det bort.
Mannen var på grensen til å være kvapsete, og det tynne, bomullsfargede håret lå limt til issen som breddegradene over en globus.
Det er ikke til å komme fra at hun er en dårlig pike. Når hun dør vil sjelen hennes vandre i skjærsilden til evig tid. Jeg har ofte sagt det til henne, men da svarer hun bare at den i så fall ikke vil mangle selskap.
Bibelen sier jo at 'du skal hedre din far og din mor'. Jeg har alltid tenkt at det forplikter begge veier, det der. Fedre må gjøre seg fortjent til å hedres.
I Tone Selboes Karen Blixen kan jeg lese at Tales of Nozdef's Cook var tittelen Karen Blixen hadde valgt til fortellingene sine:
"Den refererer til Gogols Døde sjeler, der Nozdefs kokk lager mat av rester. På tilsvarende vis kan Blixen sies å koke sin høyst særegne litterære suppe på sitater og allusjoner fra verdenslitteraturen" skriver hun på side 34.
Da jeg leste dette gikk tankene mine til Gogols "Nesen" og "Kappen", som jeg husker med et smil, og siden "Døde sjeler" sto ulest i hylla, begynte jeg på den. På s 68 er vi hjemme hos Nozdrjov, som navnet staves i Verdensbibliotekutgaven:
"Middagen utgjorde åpenbart ikke livets midtpunkt for Nozdrjov, rettene spilte ingen større rolle, noe var svidd, og noe ikke kokt i det hele tatt. Kokken lot seg tydeligvis primært lede av en slags inspirasjon og helte oppi det første og beste han kom over. Hadde han pepper for hånden - så drysset han pepper, lå det kål der - så puttet han kål i, han stappet oppi melk, skinke, erter, - kort sagt likt og ulikt: Bare det blir varmt nok, så smaker det vel også på et vis. Til gjengjeld la Nozdrjov stor vekt på vinene:"
Jeg humrer meg gjennom sidene i "Døde sjeler", og må innrømme at humor er noe jeg savner i Karen Blixens fortellinger.
Nå har du fått boltre deg fritt her inne i ukesvis under dekke av at "denne diskusjonen" har med bøker å gjøre. Personlig synes jeg det er på tide at du tar meningene dine og flytter over på debattfora som er mer relevante enn bokelskere.no.
Du finner svar i Erik Egebergs artikkel fra oversetterforeningen.
Leseåret 2016 har begynt litt svakt for min del, en toer, en treer, tre firere og endelig en femmer. Den går til Ingebjørg Berg Holms Stjerner over, mørke under . En god historisk krim, både språklig og innholdsmessig. Ligger ute på bibliotekenes e-bokutlån for de som måtte være interessert.
Det burde ikke være noen grunn til å beklage, hvis han ikke visste, jeg er enig i det. Men jeg må innrømme at resten av den historien fortsatt forvirrer meg, så nå legger jeg fortellingen fra Pisa bak meg og går videre.
Jeg er enig med krira i at "Sult" er et godt valg. På goodreads.com har nesten 21.500 lagt igjen en anmeldelse og boken har fått 4.10 av 5 stjerner.
Ps. I USA hvor iTunes nærmest er obligatorisk, så kan han gå inn å laste ned en prøve på den utgaven Paul Auster skriver introduksjon og lese den gratis. Jeg gjorde nettopp det og hele teksten kom med i utdraget. Ellers har oversettelsen til Robert Bly fått en del kritikk, det virker som det er den utgaven Paul Auster introduserer.
Takk for at du ansporet meg til å lese fortellingen en gang til. Nå fikk jeg atskillig mer ut av den. Når det gjelder Giovanni og Agnese, så tenkte jeg i begynnelsen at han handlet på eget initiativ, men så ble noe sagt som snudde opp ned på den antagelsen. Og nå slår det meg at det kanskje er det som er meningen fra Karen Blixens side. Jeg synes teksten åpner for begge mulighetene: både at han ble sendt inn av Potenziani(artig navnevalg) og at han handlet på eget initiativ.
Se historien som prins Potenziani forteller, den begynner med: "I Pisa, mine venner", siste linje s 28 i min Århundrets Bibliotekutgave. Hva den handler om, hvordan den fortelles og til hvem den rettes, og ikke minst Giovannis reaksjon, fikk meg til å tenke at den gamle prinsen ikke hadde noe med det å gjøre. Men så blir ting sagt i etterkant, som kan tyde på at det hele var avtalt spill. Blant annet der han ber Giovanni om unnskyldning.
Jeg er mektig imponert over hvor mye du har fått med deg. Jeg skal gå tilbake til den scenen du nevner med Giovanni for å se om jeg finner noe av det du antyder.
Angående lukteflaskene. Først så hadde han en med et bilde som det viste seg var fra Pisa, så får han helt på slutten en med et bilde av hjemmet sitt. Jeg leser det som et tegn på at det er på tide og komme seg hjem.
Vi møter Augustus igjen i den siste fortellingen, så vi får se hvordan det går med ham.
Jeg ser på det som hjelp, ikke juks.
Ja, det kan sikkert stemme. Det er nok der jeg har det fra, men jeg er høyst uenig i det utsagnet.
Vi kan google apen, det kunne man ikke for noen tiår siden.
Den neste Syndfloden over Norderney tror jeg er mer forståelig enn Apen.
Apen
Jeg har akkurat lest den ferdig, og må innrømme at jeg forstår svært lite. Dette er noe av det merkeligste jeg har lest. Karen Blixen skal ha uttalt at det ikke er meningen at vi skal forstå alt. Skal se om jeg finner igjen hvor jeg leste den uttalelsen.
Så bra at du er med :)
Isak er vel så lite kjønnsnøytralt som det kan få blitt.