Bokelskere.no

Lesesirkelen av 2014: **Felleslesing av "Markens grøde", juni-juli 2020

Selvsagt grundig og godt om Romerriket. Men etter alt jeg hadde hørt på forhånd, var jeg litt skuffa. Det er noe litt mett over teksten. Jeg leste denne etter å ha hørt meg gjennom podcastserien The history of Rome, som er mye friskere i stilen (men også historisk grundig, så vidt jeg kan bedømme). SPQR krever at du har litt forhåndskunnskap om Romerriket for å få fullt utbytte av den.

Å lese om atferd er interessant.

Spesielt når det gjelder psykopati. Har lest en del om det på Internett og sett en del videoer om det på YouTube, men føler ofte at det blir noe useriøst og overdrevent over det. Men i denne boka blir det tatt opp på en mer saklig og ærlig måte. Man trenger ikke å overdrive alt.

Noen raske kjennetegn angående psykopater
Noen få av mange kjennetegn på psykopater er at de har ingen form for empati, og de er villige til å gjøre alt for å få viljen sin. Å såre andre bryr de seg ikke noe om. Får de ikke hva de vil ha, går de til et annet offer, og kan være veldig utspekulerte når det gjelder å manipulere andre. De bryr seg ikke noe om hvilken relasjon de har til offeret - om de er i familie eller ikke. De bryr seg ikke så lenge de får det de er ute etter. Det eneste gode rådet er å komme seg vekk fra dem, samme hvor mye de betyr for deg, men er det mulig?

Som i Omgitt av idioter: Hvordan forstå dem det ikke går an å forstå, bruker han også denne gang Disa - modellen. Man trenger ikke å lese hans forrige bok for å forstå den modellen, for han gir en kort og grei repetisjon av den også i denne boka. Disa - modellen er personligheter som blir delt opp i fire farger: rød, gul, grønn og blå, og disse ulike fargene har forskjellige kjennetegn. Ikke alle passer inn i Disa - modellen, men mer om det i boka, slik at jeg ikke avslører alt ...

Spennende og lærerik ved hjelp av en bestemt modell
Ved bruk av Disa - modellen beskriver han psykopater og ofre veldig godt i hver enkelt fargegrupperinger. Hvem som kanskje blir mest utsatt for psykopater og hvem som er de mest sårbare. Erikson gir oss også mange eksempler på forskjellige ubehagelige situasjoner psykopater kan utsette ofre på, hvordan de tenker og utfordrer andre. Han gir også mange eksempler på forskjellige hersketeknikker og hvordan man eventuelt kan svare på det. Han nevner også om en ubehagelige episode om hvordan han selv ble utsatt for psykopat, og hvordan det gikk utover andre han kjente.

Om Omgitt av psykopater er til nytte eller ikke, kan jeg ikke svare på. Det for hver enkelt å avgjøre. Uansett er det en god bok om et spennende tema. Det eneste jeg vil trekke ned på at det blir mye bruk av partnere og sjefer. Det er ikke alle som har romantisk partner og det er heller ikke alle som har en jobb, men man kan jo gjøre om situasjone til andre lignende situasjoner som er mer relevant til seg selv. Det var også noe kjedelig å lese om Disa - modellen på nytt, spesielt hvis man har lest hans forrige bok og husker det meste av det, men greit med en oppfriskning likevel. Det er også imponerende hvordan han klarer å holde tunga rett i munnen gjennom hele boka med disse fargegrupperingene. Alt i alt, spennende lesestoff om et fascinerende tema.

Synes Erikson ga et fint eksempel på hvordan man skal være når man møter nye mennesker: Vær like varsom som når man kjører bil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ei spesiell bok om spesielle Elling som les «Lanzarote» og som blir heilt sjokkert over innhaldet i boka.
Eg fekk nyleg boka i gåve, og både likte det eg las, men undra meg litt også...Ambjørnsen får godt fram einsemda og frykta hos Elling.
Lurer elles på: Kvar vart det av Kjell-Bjarne?
Eg har lese dei andre bøkene om Elling, men huskar ikkje ....det er nokre år sidan...

Trur eg må på biblioteket og lese « Lanzarote» eg også....

Ok,
Markens grøde er i alle fall en bok som tåler gjenlesing.
Jeg har også lest den flere ganger.

Eg har dessverre ikkje fått vere med på denne leseperioden, sjølv om hadde veldig lyst. «Markens grøde» er kanskje den romanen eg har lese flest gonger i diverse sammenhengar, og har også skrive oppgåve om boka. Har opplevd at boka har gitt meg mykje.....

No kom eg så langt at eg leita fram boka, og der låg den og gav meg dårlig samvit i dagevis. No har eg sett den tilbake i hylla, og veit med meg sjølv at eg kan ta den fram når situasjonen min endrar seg...
Kjekt å lese andre sine opplevingar av innhaldet. ...

Leste den.
Interessant, men hun slår jo inn noen åpne dører.

Jeg har lest ferdig Første del av Markens grøde (02.07.2020).

Inger er kommet hjem sammen med datteren Leopoldine. Etter å ha sonet straff i Trondheim, er Inger forandret både i skinn og sinn. Av hareskåret er det bare et arr igjen, og hun er mer frigjort og selvstendig enn hun var tidligere.
Inger flørter med telegrafarbeiderne, og Isak finner henne i skogen med en av dem. Isak blir sjalu, men paret holder fortsatt sammen.

Eleseus drar til byen, blir konfirmert og får jobb på et ingeniørkontor. Sivert arbeider sammen med faren på gården.
Det er nok Sivert som har fortellerens sympati. Nærmest forpliktet til det, jfr. romanens tittel og tema.

Geissler kommer til Sellanrå og lager vanningsanlegg for å vanne markene under tørkeperioden.
Han er stadig til god hjelp for nybyggerne. Han er en av Hamsuns mange vandrerfigurer, og er både ide- og initiativrik. Han ligner både på August i Landstryker-trilogien (eller August-trilogien), Holmengrå i Segelfoss-bøkene og telegrafisten i Svermere.

"Glede er ikke moro."
Inger (og Isak) blir religiøs. På vei hjem til Sellanrå mener Isak at han møter djevelen. Hvordan skal man tolke denne hendelsen?
Knut Hamsun var panteist (gud i naturen), og trodde på en slags reinkarnasjon, jfr. romanen Pan (begrepet 'panikk' har sammenheng med redsel for skogsguden Pan) og diktet "Skjærgårdsø".

Inger føder enda en datter, Rebekka. Brede har tenkt å selge Breidablikk, og hans datter som tjenestegjør hos Aksel Strøm, er gravid. Og det er vel Aksel som må ta på seg farskapet (mener i alle fall Oline). Og Geissler - med følge - dukker opp igjen. Denne gangen kjøper han fjell av Isak.
Isak får kr. 4000,-.

Isak kjøper hest og slåmaskin.
Han er hemmelighetsfull til å begynne med, men han røper hemmeligheten senere, både for guttene og Inger. Stolt redskapseier.
Slåmaskin-scenen er en av de mest kjente i Markens grøde. Her kommer Hamsuns stil- og språkkunst igjen klart fram. Avsnittet er tatt med i mange antologier.

Isak har koblet maskinen feil sammen, og Eleseus må lese bruksanvisningen og reparere slåmaskinen for å få den til å virke. Isak påstår at han ikke kunne lese bruksanvisningen fordi han har glemt brillene (som han har med seg). Guttene gjennomskuer ham.
Hehe!

Det skal bli trivelig å fortsette med Andre del snart.
Da blir det mye om Barbro og hennes situasjon og opplevelser.

I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.

Jeg har den som lydbok med KEH, men har hørt bare et par kapitler.
Nå leser jeg en skoleutgave med ordforklaringer og et langt etterord (som jeg har lest tidligere, og skal lese på nytt når jeg er ferdig med boka).

Karl Erik Harr har illustrert Bokklubbens utgave (1972) av Markens grøde. Etter det han forteller i sin selvbiografi Vindkast er disse illustrasjonene noe av det han er mest fornøyd med.
Han har også illustrert flere andre av Hamsuns utgivelser, Pan, Victoria, Benoni, Rosa og diktsamlingen Det vilde Kor.

Hvem er oppleser?

En psykologisk thriller som har vært synlig i det siste, og nå er den endelig lest.

Nok en bestselger
Hadde denne i hylla en god stund før den ble lest. Hadde lyst til å lese den, men var ikke helt gira, selv om jeg hadde sett litt på den en stund. Men så klarer man ikke å holde seg unna heller, for man vil jo gjerne vite hvorfor den og den boka er så populær. Blir alltid i tvil med bøker som får mye oppmerksomhet. Bestselgerfobien, kaller jeg det. Liker noen av dem, men ikke mange.

Den tause pasienten er om den beryktede Alicia Berenson, som er innlagt på institusjonen,The Grove, og ingen av de ansatte har fått henne til å snakke. Hun drepte sin mann på en brutal måte. Hvorfor, og hvorfor har hun ingen interesse i å forsvare seg? Samtidig er det en ledig stilling der som psykoterapeuten Theo Faber er veldig interessert i. Av en eller annen grunn virker han nesten besatt av denne tause Alicia. Hvorfor tror han kanskje at han vil få henne til å snakke når ingen har klart det tidligere?

Kreativ oppbygning
Dette er Alex Michaelides debut. Det er ikke selve skrivemåten eller karakterene som fascinerer meg med denne boka, heller ikke handlingen, men selve oppbygningen, som er noe kreativ, og har noe svung i seg. Hvorfor jeg er begeistret over oppbygningen har jeg litt lyst til å snakke om, men samtidig kan man det ikke, for da blir en stor del av plottet avslørt. Det vil jeg ikke skal skje. Så sånn sett får boka en stor pluss for meg. Bortsett fra det er Den tause pasienten av Michaelides veldig lik andre psykologiske thrillere som er blitt utgitt de siste ti årene.

Noen av bikarakterene var småspennende å lese om og som jeg gjerne ville gå i dybden i, men de fikk ikke stor nok rolle til det, og synes hovedkarakterene fort blir noe blasse. Selve saken, kjernen ble for lett å gjette seg frem til, derav ingen overraskende slutt. Men likevel var det noen spennende partier her og der. Savnet sterkere karakterer og mer engasjerende historie. Til tross for at dette er en kort bok, en bok med "normal" størrelse, hadde den noe tungtrødd i seg. Psykologiske thrillere er for meg lekne, lystige, mørke og sjokkerende, men denne ble blek på mange av punktene. Den største skuffelsen var hvor forutsigbar den var, selv om den har en del vendinger.

Som mange andre bøker, hevdes det at denne også skal filmatiseres, og Brad Pitt har kjøpt filmrettigetene gjennom Plan B. Plan B er et produksjonsselskap som han opprettet sammen med Jennifer Aniston og Brad Grey. Selv om jeg ikke ble helt fengslet av boka, er jeg fremdeles interessert i filmen, for tror kanskje historien egner seg bedre på film enn i bokformat?

Fra min blogg: I Bokhylla

1934-utgaven av Samlede verker var visstnok den siste samleutgave Hamsun var med på å redigere og godkjenne selv.

I denne utgaven har substantivene stor forbokstav.
å skrives 'aa' (infinitivsmerket skrives 'at').
'Meg', 'deg' og 'seg' skrives 'mig', 'dig' og 'sig'.

Kreativ måte å lære om tall på.

Digg med bøker i stor format
Det er lenge siden jeg selv var et barn, men man må ta vare på barnet i seg, og det hjelper med å lese slike bøker. For man husker hvor godt man likte å bla i slike bøker selv i store format som barn, og man blir lett nostalgisk. Det er også morsomt for en voksen å se hvordan barnebøker forandrer seg med årene.

Dette er en fin, morsom og god lærebok for de som skal snart begynne på skolen og lære seg om tall. Boka består av mye illustrasjon og lite tekst. Teksten er skrevet som vers og med rim. Noe av teksten er litt morbide, og det er et pluss. Man er vant til at det alltid skal være noe søtt med barnebøker generelt. Så det er godt å se en barnebok som tar en litt mørkere og morbid vending, men fortalt med humor, som kan være festlig for store og små. Jeg liker også samspillet mellom teksten og illustrasjonene. Det er ikke bare tilfeldige illustrasjoner, men illustrasjonen gjenspeiler teksten. Det er også med tall i illustrasjonene, og det er også med noen oppgaver underveis. Illustrasjonene er laget av Egil Nyhus. Denne boka er ikke bare nyttig for barn som skal lære om tall, men også de som er i ferd med å lære seg og lese. Boka kan også brukes som et virkemiddel til en samlingsstund og familehygge. En frisk pust fra hverdagen.

En barnebok som skiller seg ut med mørk humor
Jeg er som nevnt ikke i denne målgrupen, men syntes det var en koselig bok å bla i, og et pluss for at boka ikke er så søt som mange barnebøker som regel er, men byr litt på morbid humor som er lett å forstå. Sånn sett skiller den seg litt ut i mengden.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fine observasjoner.

Nei, (kvinne)frigjøring var nok ikke særlig positivt for Hamsun.
Likevel vil jeg påstå at Inger er blitt ganske frigjort under sitt Trondheimsopphold. Tilsynelatende faller hun tilbake (ved Isaks hjelp) etter hjemkomsten, men hun har allikevel sine nye kunnskaper (lesing, skriving, søm etc.) å lene seg til i tillegg til sine gjøremål på gården. Det må da være en positiv utvikling, i alle fall fra Ingers synspunkt.

Og av og til (oftest?) bør man skille mellom forteller og forfatter.

Når det gjelder synet på samene, var nok Hamsun et barn av sin tid, og sett med nåtidens briller har behandlingen av enkelte folkegrupper opp gjennom tidene vært temmelig horribel. Tenker her på bl.a. storsamfunnets tidligere fornorskningspolitikk av samene.

Isak er egoistisk, og kanskje måtte det til på den tiden. For øvrig er det interessant å lese om hvordan både Isak og Inger jobber og strever på gården, og stadig får vi høre om hvordan begge konkurrerer med den andre for å imponere og gjøre seg gjeldende i samlivet.

Livet på Sellanrå blir ofte karakterisert som en idyll, og det er jo det også. Men på langt fra bare det, jfr. barnedrapene og uenighetene mellom flere av karakterene.

Jeg mener at Inger og Isak er et av de store (kjærlighets)parene i litteraturen. Selv om de begge er ganske fåmælte, gjør Hamsuns skildring av dem at man blir svært godt kjent med deres tanker og adferd etter hvert.
Jeg syns jeg oppdager noe nytt hver gang jeg leser Markens grøde, uten at jeg kan peke på hva det er. Det skyldes nok både leseren (håper jeg) og forfatteren.

Jeg har lest
til og med kapittel X (Første del).

Mye har skjedd siden Isak slo seg ned i ødemarka. Inger - med hareskåret - har flyttet inn hos Isak, og sammen bygger de opp gården Sellanrå.
Inger og Isak har fått fire barn sammen, to gutter og to jenter. Guttene heter Eleseus og Sivert.

Det tredje barnet er en jente med hareskår. Inger dreper den nyfødte og skjuler liket i skogen. Fordi hun har vært redd for at dette skulle skje, har hun sørget for at Isak ikke har vært hjemme under fødslene.
Barneliket blir oppdaget og Inger får en straff på åtte års fengsel. I fengselet føder hun en jente, Leopoldine.
Lensmann Geissler er til god hjelp for nybyggerne, og han sørger for at Inger blir benådet før straffen er ferdigsonet, og nå drar Isak avgårde med hest og kjerre for å møte kona og yngstedatteren, og bringe dem med seg hjem.

Forsetter lesinga med kapittel XI.

Det er mange interessante og spennende episoder i de første ti kapitlene. Gården utvikler seg år for år, først og fremst på grunn av Isaks (og Ingers de første årene) arbeidsinnsats og ståpåvilje. Det blir flere og flere husdyr på Sellanrå, marken dyrkes og jordbruksarealet vokser stadig.

Det kunne vært interessant å gå litt nærmere inn på de enkelte personene vi er blitt kjent med så langt. Da tenker jeg på både hovedpersonene Isak og Inger, men også på bl.a. Oline, Os-Anders og lensmann Geissler.
Jeg håper å kunne komme tilbake til dette senere. Har en del andre sommergjøremål som venter.

Bare kort:
Jeg synes at Oline er ganske slesk (som fortelleren (og Hamsun?) hevder at samene er) og ondskapsfull, jfr. den dramatiske slåsskampen med Inger.
Os-Anders (og samer generelt) har vi jo diskutert litt allerede, men det er nok et tema som aldri blir ferdigdebattert, som så mye annet ved Hamsun og hans forfatterskap.
I Markens grøde er lensmann Geissler forfatterens talerør. Det blir nok tydeligere etterhvert.
Jeg vet at vi blir mye bedre kjent med Inger - og hennes form for frigjøring - senere i boka.
Hvordan tolker dere Inger og hennes adferd så langt?

I siste avsnitt av kapittel IV (Første del) får Inger besøk av samen
Os-Anders.

Når det gjelder Hamsuns forhold til og beskrivelse av samer har det vært en god del diskusjon om temaet opp gjennom årene.

I første avsnitt av boka nevnes "en og annen lapp". Det er litt uklart om samene var de første som trakket opp stien, eller om Isak er den første.
Hvis man konspirerer litt kan man jo hevde at fortelleren antyder at samene ikke er mennesker.
Eller er det bare nok en litterær finurlighet fra Hamsuns side?

Jeg tror ikke Hamsun har tenkt på et spesielt sted da han skrev boka, men jeg hørte en samtale om Kråkmo, der det ble nevnt at stedet kanskje kunne være modell for Sellanrå.
Tror samtalen var mellom en billedkunstner - som hadde malt landskap etc. fra Markens grøde, bl.a. Kråkmotinden - og skuespiller Juni Dahr (under litteraturfestivalen på Lillehammer (som iår foregikk på NRK)).