Lord, deliver us from what we already knew we wanted. Give us some new desires, the weirder the better.
Det vi elsker er en drøm som flyr
skriver Petrarca
i Canzonieres første sonett
og verselinjen er en sannhet
på samme måte som setningen: Et ords betydning er
dets anvendelse i språket.
Petrarcas verselinje er nøyaktig og sann
på samme måte som en vitenskapelig konstatering
eller en matematisk formel: Man kan ikke holde fast
den man elsker.
Det vi elsker er en drøm som flyr
det er en poetisk sannhet
og vi kan etterprøve den med alt vi har av erfaringer
Kjærligheten vil ikke vare
den kan ikke vare ulykkeligvis
den vil ikke vare heldigvis
det är så konstigt att nån kan tycka om en och sen inte göra det
det är det jag tycker är allra konstigast i kärlek
det hade inte varit en konst för mig att dö
Jag gillar inte ordet "fitta"
jag gillar inte ordet "vagina"
jag gillar inte ordet "snippa"
jag säger alltid "kön"
eller "underliv" för det påminner mig om det liv
som kommer underifrån
man skulle kanske säga "gud"
"det gudomliga"
eller "kärleken"
Jag är ensam
min parfym påminner mig
om mig
dette er livet, folkens
et sted for idioter
Noen ganger finnes det ingen sannhet.
Hvis du kan slå opp et ord, og så et annet i forklaringen til det første, og enda et i forklaringen der igjen og så videre, betyr ikke det at språket bare går rundt og rundt inne i ordboka, i det uendelige?
I tilfelle.
I tilfelle.
Mennesket er et verb.
Å menneske.
Jeg lærte meg at alt jeg har sett, eier jeg. Det er ikke kroppen
som er min, det er det jeg har sett, sanset. Hva skal til for å bli
en annen. Hva skal til for å ikke bli en annen. Å skrive
er en ny måte å ikke snakke på.
Legg merke til hva du tenker på.
Det hender jeg tenker på de aller minste
ting i verden. Amøber og slikt. Det hender
det hjelper, sier morfar.
Likegyldighet, sier morfar. Vet du hva
det er? Ikke hva det betyr, men hva det er
inne i kroppen din, inne i tankene dine, vet du
hvordan det lukter? Kjenner du
igjen smaken og hører du
hvor stemmen kommer fra?
Det er ikke alltid et mål i seg selv
at noen blir glad i deg, sier morfar.
Ikke det motsatte heller.
En viss grad av likegyldighet må til noen ganger.
Jeg åpner ikke lenger dører.
Jeg passer på å lukke dem. Så blir verden
litt mindre for hver dag.
Alt du sier kan bli holdt mot deg, vet du.
har du hørt det før, kanskje? Selvfølgelig har du det.
Men alt du ikke sier kan også bli holdt mot deg.
Så fortell meg om å være redd.
Det finnes farger for det du ikke kan si.
Noen er nødt til å elske meg, og det kan ikke være meg.
jeg venter på at sola skal stå opp
og jeg venter
på en kjærlighet som er større
enn politikk og religion
det som betydde noe i livet
var det som kom
og det som virkelig betydde noe
var det som aldri kom