Lea snakket om tro. Om miskunn og nåde. Men hva gjorde hun? Foldet hendene og tenkte at det var nok. Marjja hadde ikke denne overdrevne troen på ordene. For henne måtte maktene møtes med handlinger.
Jeg forstår meg ikke på deg, Laras. Du vet da at det ikke er mulig, fortida er ikke noe som ligger bak oss. Alt som har vært, lever i oss hele tiden.
Kunnskapen til generasjoner før henne lå nedfelt i bevisstheten, å kjenne skog og fjell var like naturlig som å kjenne seg selv, eller slektningene sine. De hadde ord for alt. Å kunne benevne landskapet var like viktig som å benevne sin egen kropp. Å kjenne hver minste distinksjon. Bumennenes språk ble fattig i forhold. Kanskje det var derfor de manglet respekt, bråkte og tråkket over gamle graver og hellige steder. De lyttet ikke, hørte ikke etter hva naturen ville fortelle dem.
Frosten hadde tatt byggen. Men ikke bare det. Den hadde drevet mennene opp på fjellet, tatt vettet fra dem. Lokket på villskapen.
How should we say they will be punished? One of the counselors asked.
Let them use their imagiantions said the Warden
Isn't it more important for him to learn to read? asked Stanley. Doesn't that build character more than digging holes?
Minner er fysiske, de sitter i hjernen, i nervecellene. Hjernen du går ut av rommet mitt med, er derfor fysisk annerledes enn hjernen du kom inn til meg med - noen få celler har endret seg, byttet kontakter i nettverket, forbundet seg med nye celler, andre celler, noe har skjedd og blitt ingravert i hjernen. At du kan huske å ha vært her, er en rent fysisk endring i vevet som er deg. Etter hver gang jeg ser deg, er jeg ikke lenger den samme. Etter at jeg sluttet å se deg, er jeg ikke lenger den samme.
Jeg kan holde rundt meg selv, men jeg kan ikke kysse meg selv i nakken.
Så lenge man puster, er situasjonen under kontroll.
Fordi vi ikke kan oppleve selve døden, siden opplevelsen er noe som hører livet til, vil den som lever i nået leve evig, sa du. Hvis dette nået skulle vart evig, ville jeg heller vært død.
Du sa at du ikke ville se meg lenger, ja, at vi ikke fungerte, ja, at vi ville få det bedre hver for oss. Ja. Og døden, ja. Den døde onkelen, ja. Det er forbausende hvor lite jeg føler i dag. Jeg er tom, jeg er en aldeles glatt og rungende beholder, det er forbausende at folk ikke kan høre ekkoet når jeg går forbi, det er i det hele tatt mye som er forbausende.
Vi legger igjen en liten bit av oss på alt vi tar på, og du har tatt på meg og jeg står lenge i dusjen for å få det av. Vasker meg etter bruk. Jeg vil ha tilbake min egen bakterieflora.
You thirsty? Asked Mr. Sir
Yes, Mr. Sir, Stanley said gratefully
Well, you better get used to it. You're going to be thirsty for the next eighteen months
Det du frykter, skaper du
Jeg synes skumle-Kjersti skulle vært på lag med sønnen sin, og jeg er glad jeg ikke er datteren hennes, for da hadde jeg vel gått og skutt meg.
Because, she said, when you're scared but you still do it anyway, that's brave
It is astonishing just how much of what we are can be tied to the beds we wake up in the morning, an it is astonishing how fragile that can be
Det er så skummelt hvordan ødelagte mennesker kan ødelegge mennesker
Snart skal de selvbiografiske bøkene hans bli utgitt, men jeg får det for meg at jeg må vente med å lese dem til jeg har lest Marcel Proust
Takk for at du sa fra! Bøkene var koblet sammen uten at de skulle vært det. De er nå adskilt.