Bokelskere.no

og Laura Djupvik skriver
at hjertet er ingen logrende hund,
hun har kanskje rett.
Eller kanskje ikke,
kanskje hjertet bare har glemt
hvordan det er å logre,
at det sitter med slakk hale
og venter på noen,
slik hunder ofte gjør

og det gikk bra
helt til det ikke gjorde det lenger,
men det var ikke hjemmets feil,
For hjemmet hadde advart meg,
kysset meg på kinnet
og sagt at jeg måtte være forsiktig der ute,
at hvert skritt vekk førte med seg risiko,
at jeg aller helst burde holde meg hjemme,
slik alle helst burde holde seg hjemme
i hjemmene sine, i armkorker,
under det svake lyset av stuelamper

Jrg sier ja og ja og ja og ja,
for det går bra,
for det går bra så lenge det går bra,
og det går bra,
helt til den dagen jeg sier nei

for så lenge vi ler,
gråter vi ikke,
og så lenge vi ikke gråter,
går det bra,
hører vi til her,
og jrg kan sette over vannet
til potetene

Kan jeg noen gang unnslippe et hjem?
Den trange genseren, den stramme kragen?
Moren min med der fuktige hjertet sitt i hånden,
faren min og steintavlene
han bar ned fra fjellet?

Eller vil hjemmet følge etter,
finne meg uansett hvor jeg drar,
oppsøke meg om kveldene,
overtale meg,
leie meg tilbake
dit tankene går
når det blir natt

Hjem til personligheten min,
denne identiteten
som påstår at hun er meg,
som jeg trodde jeg hadde klart å riste av meg
på veien hjem,
det er derfor jet løp opp trappene,
men så vener hun på meg
rett innenfor døra,
og jeg som trodde jet kunne starte på nytt,
riste bekymringene ut av sengetøyet,
senke meg ned i sofaen,
lene meg inn mot sofaens skulder,
lukke øybene
og være en annen
Men det er hit jeg skal,
det er her hjemmet samler smulene mine

Gunnar Ekelôf sier
at vi kan være hjemløse hjemme

Jeg sa det til alle
Jeg hadde en lykkelig barndom,
sa jeg, vi hadde det så fint.
Moren min lagde fiskegrateng.
Men et sted der inne
står moren min og gråter,
tårene hennes sprer seg i elver,
elvene deler seg opp i deltaet,
fyller grunnvannsbassengene
under et helt rike
for her skal det aldri mangle,
her er det mer enn nok tårer å ta av,
mer enn nok til de neste generasjonene

Du tror kanskje hjemmet er det tryggeste stedet
i hele verden, at du bare kan låse døra,
men det er her ulykkene skjer,
det er her flest kvinner blir drept,
dyttet, slått, kvalt, stukket med kniv og skutt,
på soverommet, i stua, i gangen
på kjøkkenet, på badet
ved bordet, foran tv-en, ved vasken,
i senga, på gulvet,
hjemme ved peisen,
hjemme der hjertet er,
hjem, kjære hjem

En gang foreslo Aksel at jeg skulle la være å ringe henne overhodet, så kom hun til å ringe meg. Men på samme måte som med husarbeidet greide jeg aldri å holde meg lenge nok. Aksel da at når det gjaldt husarbeid, lot jeg ham ikke slippe til. Men hvor lenge er lenge nok? En gdng lå vi i det samme sengetøyet i to måneder, hvorpå jeg til slutt skiftet det, og Aksel sa:- men du kunne jo bare sagt fra. Jeg kunne ikke si:Du burde skjønt det av deg selv, for da ville Aksel ja svart:Men jeg er ikke tankeleser, slik han svarte moren sin når hun ble sur fordi han ikke av seg selv hadde ringt henne på morsdagen

Du skal ikke ha flere barn. Du skal ikke lenger være vordende mor. Du skal bare være mamma

Når de kommer opp, holder vi rundt hverandre, gråter, sier dette må gå bra, Silje er sterk. Hun er på sykehuset. I ett av verdens rikeste land. Men hva hjelper det med rikdom når kroppen ikke vil?

Hun har vært død i hundre og åttini hundeår. Likevel tenker jeg ofte på henne

Sosiale medier er som gamle dages julebrev, av den typen folk sendte hverandre på nittitallet. Nå driver man med dette hele året.

Pasientene som kommer sjelden, har gjerne en ide om at vi tjener penger på dem. Men det årlige grunnbeløpet vi får fra kommunen for hver pasient, dekker bare selve driften av legesenteret. Dem vi tjener penger på, er sånne som han her:friske mennesker som søker rundt på nettet etter symptomer og diagnoser, og som skal ha blodprøver og sjekk av føflekker og alt det andre småtteriet som vi kan ta lokalt her på senteret. Vi kaller dem FF-ene, Frikort Før Februar, fordi de kommer så ofte at de allerde før januar er omme har oppfylt kravene til å få egenandelen dekket egenandelen resten av året, og det er disse som driver opp inntektene

For en stund siden trodde alle at de hadde diabetes, og derfor kom de og ville måle langtidsblodsukkeret. Som om dette legesenteret er en slags fritidsklubb for folk som har som hobby å lytte til kroppens signaler, dette som er blitt så moderne, men som, og det vet alle som jobber i helsesektoren, først og fremst er en snarvei til både galskap og lidelse, og i siste instans, velferdsstatens sammenbrudd

Mange av tv-seriene var det noe kjent med, og jeg pleide å ha en vag, men samtidig helt klar fornemmelse av hva som til enhver tid skulle skje. Jeg visste hva personene kom til å si, før de sa det. Jeg tenkte at jeg måtte være smart som greide å overliste tv-seriene på denne måten, greide å gjennomskue manusforfattererne og alle deres knep, helt til det gikk opp for meg at grunnen ganske enkelt var at jeg hadde sett hele serien før, men da med så høy promille at jeg hadde måttet knipe igjen det ene øyet for ikke å se dobbelt

Her har du tidsånden:Alle har en gjeld å inndrive. Det er synd på alle

Hestehalemannen er lærer, en yrkesgruppe som ved siden av advokater og andre leger er de mest utfordrende blant pasientene. Lærere fordi de forsøker å ta styringen her inne, på en måte som gjør det vanskelig å behandle dem. Nebbete er de også. Hvis jeg kan få lov til å snakke ut, sier de. Se på meg når jeg snakker til deg. De sa en lærer til meg i forrige uke, hun var på alder med døtrene mine. Advokater fordi de kjenner til alt som kan krype og gå av lover og forskrifter, og leger fordi de vet hvor lite leger kan gjøre og hvor lite leger vet. Heldigvis går de fleste leger aldri til legen

Etter at dagens siste pasient hadde gått og det nødvendigste papirarbeidet var gjort, gikk beina av seg selv bort til polet, og hver gang jeg var der, ble jeg like fascinert over at man helt lovlig, uten risiko for politi og arrest, til og med uten resept, kan gå inn i en statlig drevet butikk og kjøpe et sterkt avhengighetsskapende og tvers igjennom giftig rusmiddel, og i tillegg bli møtt av høflige, vennlige, kunnskapsrike og kultiverte mennesker som sammen med de vakre flaskene på rad og rekke utgjør den delen av alkoholens verden som det alltid er behagelig å oppholde seg i, og som er like velsignet og godkjent fra statlig hold som Stortinget og kongefamilien og NRK