Bokelskere.no

Den har jeg lest, og det anbefaler jeg alle andre å gjøre, også. Utrolig lettilgjengelig og spennende bok om synapser og hjerneanatomi og læreprosesser og sånt.

Det ryktet er vel rimelig overdrevet idet jeg brukte så lang tid at jeg røyk ut på straffepoeng ;) men moro var det lell!

Det er klart smaken er som baken, både for store og små. Det finnes vel ikke objektive kritikker. Men bøker for barn må jo hele tiden balansere det litterære mot tilgjengeligheten. Det trenger ikke gi lavere litterær kvalitet, men det begrenser jo valgfriheten til forfatteren at boka skal kunne forstås av barn. Jeg prøver å bestemme meg for om jeg syns det er relevant å fortelle om det hvis man som voksen sitter og ønsker at historien hadde blitt presentert på en måte eller i et språk som ikke hadde fungert for barn, men som ville gjort det mer spennende for voksne?

I lys av en diskusjon i media for kort tid siden og min egen undring over ulike barnebokkritikker:

Bør barnebøker anmeldes i størst mulig grad utifra hvordan man mener at de fungerer for barn, eller bør den voksne leseren også eller bare gi uttrykk for sin egen leseropplevelse?

Er det interessant at voksne uttrykker at de nå liker en bok de ikke ville forstått som barn, eller at de ikke riktig lar seg rive med av noe de hadde elsket da de var små? Bør voksne holde seg til å si hvordan de opplever boka nå, ettersom de jo ikke kan vite hvordan de hadde reagert på den hvis de var barn - og burde i så fall alle barnebøker egentlig anmeldes av barn? Eller bør barnebokkritikk være "lærd" kritikk av barns bøker skrevet av voksne som vet noe om barnelitteratur og kan uttale seg om hvordan de opplever at en bok fungerer for barna som er målgruppa?

Takker for tankene deres!

Gratulerer med dagen! Jeg holder en knapp på "Å eg veit meg eit land", jeg, selv om fedrelandssalmen også er nydelig. Fryktelig kristelig, men nydelig likevel.

Og etter å ha lest mitt eget innlegg føler jeg behov for å presisere at fiffen drikker seg selv pen. Jeg spiser mat og sånn, og føler meg aleine om det.

Jeg syns den er flott. Etter en uke på kun hvithvin og farris er fiffen nesten for pønkere å regne, og selv den kjedeligse litteraturviter blir morsom å konversere med. Programmet er stappfullt av godbiter (Andre Brink! YEAH!) og morsomme arrangementer som vil bli legendariske (gikk du glipp av vampyrkvelden i fjor kan du bare legge deg ned å grine) og et utall muligheter til å høre forfattere du aldri har hørt om lese. Og til å treffe nye mennesker. Og til å tanke opp med mer hvitvin og farris.

I år kan du for eksempel treffe meg. Jeg og Taro Vestøl Cooper som ble nordisk mester i går holder kurs i kamppoesi på Nansenskolen klokka tolv på onsdag, og kursdeltakerne viser seg frem i femtida samme sted. Kom! Kom! La oss slå hverandre i hodet med rim, rytme, fortellinger og ordkunstneri!

Amal Aden. Hun bør leses, altså. Og Baroch Tendlers Jakten er en veldig multikulturell, fin ungdomsbok.

Song for Eirabu! Fabelaktig fantasy på et helt fabelaktig nynorsk.

Jeg anbefaler faktisk en annen forfatter. Har du lest Mengele Zoo, trenger du egentlig ikke lese så mange fler av Nygårdshaug, i alle fall ikke med en gang. De handler jo om det samme, alle sammen. Men Gunnar Kopperud er en fabelaktig forfatter i samme gate, vanvittig kunnskapsrik og bereist, intelligent og engasjert, som forteller fantastiske historier - om nye ting hver gang. Jeg nabefaler hans roman Savn, eventuelt Hviske i mørket.

Delt seier. Farseer-triology av Robin Hobb og Deverry-series av Katherine Kerr.

Folkebiblioteket er superradikalt. Hadde vi ikke vært så vant til det ville enhver tilhenger av en slik ordning blitt avskrevet som en håpløst urealistisk drømmer, eventuelt kommmunist.

Vekker en tanke eller to om hvilke andre fine men "håpløst urealistiske" eller "kommunistiske" ideer vi kunne gjennomført hvis vi hadde viller ...

Takk!

Takk!

Ville bare sånn i all beskjedenhet nevne at jeg skal være der på tirsdag med den splitternye barneromanen min Blodmånenatta spent Hadde vært hyggelig å se noen av dere der!

Spørsmålet gjaldt nye barnebøker, og Pippi er jo en skikkelig olding. Og ja, når jeg tenker over jentefremstillingene i de nyere bøkene jeg har lest for min sønn, skjønner jeg at de jentene syns Kaspara er rar - hvis de altså ikke har lest noe av det andre som har blitt nevnt under her. Det er mange fine kvinnelige sidekicks rundt om, men de er nettop sidekicks, og rå styrke, nakent mot og rein vilje er ikke det de er mest prega av, altså.

Nemi er tøff, men jeg ville vel ikke kalle henne barneheltinne, akkurat? Ikke så mange niåringer som henger med, tror jeg!

dette er et fint sted fullt av flinke, fine folk :) Den lista skal øyeforblikkelig oversendes jentenes skole. Og pugges til senere anledninger.

Det blir ikke så vanskelig, for den er jo fryktelig kort!

Mathilda kommer vel i Pippi-kategorien som gammel bok. De to andre har jeg ikke hørt om, takk for tips, skal sjekke dem ut! Men Nifse Nella har jeg lest, altså, og jeg syns ikke hun er spesielt tøff. Hun er riktignok tøffere enn det mannlige sidekicket, men det sier mer om hvor sytete han er enn om henne. Hmmm, kanskje jeg er streng, nå?

Det er sant, Maria Parr sin Lena er fin, og Tonje Glimmerdal har jeg jo hørt er fabelaktig. De burde jeg ha anbefalt. Men om jentene skulle ha lest de to bøkene - to heltinner er ikke mye en hel barndom av bøker! Håper inderlig noen her kommer opp med flere ...