"[…] man kan ikke bevise noe, man kan bare bli overbevist. […] Ved å utøve aktiv kjærlighet. Forsøk å elske Deres neste aktivt og utrettelig. Etter hvert som De gjør fremskritt i kjærlighet, vil De også bli overbevist om Guds eksistens og Deres sjels udødelighet. Hvis De forsaker alt i kjærlighet til Deres neste, vil De sikkert bli en troende, og ingen tvil da finne veien til Deres sjel.
For menneskene er skapt til å være lykkelige, og den som er lykkelig, kan med full rett si til seg selv: 'Jeg har oppfylt Guds bestemmelse på jorden.' Alle rettferdige, alle helgener, alle hellige martyrer har vært lykkelige mennesker.
Husker jeg ikke feil så var du også begeistret for Arn-trilogien, så da tror jeg du trygt kan glede deg :-)
Den pod-Carsten har jeg ikke vært borti enda, skal helt klart ta en titt på den. Jeg ble hekta på Serial når den gikk og har fulgt nøye med på saken om Adnan Syed. Jeg hører sjelden på radio eller lydbøker, men podcast passer meg bra.
Vet faktisk ikke om det var så veldig stor forskjell på vikinger fra Norden, de var alle kjent for å være fryktløse og nådeløse. Når de trodde de kom til den evige festsalen om de døde i kamp så sier det seg selv at de gikk hardt ut. De var også bedre trent i kamp enn de fleste motstanderne fra de engelske øyene. Det er fantastisk god lesning hvertfall, selv om forfatteren har tatt seg noen friheter så tror jeg han holder seg tett opptil historien.
Denne helgen fortsetter jeg på Sverdsang av Bernard Cornwell. Dette er fjerde bok i en serie og nå har de norske vikingene også fått en stor rolle, det er selvfølgelig litt ekstra stas å lese om. Neste bok er ikke bestemt ennå, men det er mulig jeg begynner rett på neste bok i serien eller den siste boka i Jonas Gardell sin trilogi Tørk aldri tårer uten hansker.
Håper dere får en god helg!
Serien er virkelig bra så den håper jeg du leser etterhvert. Jeg har de 6 første og visste faktisk ikke at det var 3 til. Det hender det er tilbud på pocket så jeg får holde øynene åpne.
Takk :-)
Takk, det kommer seg sakte men sikkert :-)
Takk! Leselysten kommer tilbake når man minst venter det, heldigvis :-)
Oj da, god bedring til deg.
Tusen takk :-)
Ja, det er nok Aleksander Nevskij. Har sett Sergei Eisensteins film om han, til og med.
Takk for påminning om ein viktig episode i Dostojevskijs liv.
I.2.III Troende bondekoner
Kapittel III og kapittel IV står i kontrast til einannan; i det fyrste møter vi «[t]troende bondekoner», og i det andre "[e]n vantro dame". Vi er i utanfor klosteret og møter fleire kvinner som vil sjå og tale med staretsen. Den fyrste, fru Khokhlakova, og den funksjonshemma dottera Lisa, blir her presenterte for oss nettopp i ein samanheng med tru og vantru, og vi skal møte dei seinare. Her er kanskje poenget at vi skal sjå det motsette av det gamle Karamasov representerer? Dostojevskij bruker truleg fleire kvinner som samtalepartnarar for staretsen slik at vi skal møte synet hans i ulike situasjonar.
Kapitlet inneheld derfor ikkje berre det mange vil kalle typisk russisk tankegang («Det russiske folk bærer gjerne sin sorg stillferdig og tålmodig, - sorgen trekker trekker seg liksom inn i seg selv og tier» (s. 62), men òg understrekingar av nådens makt: «Han er jo fortsatt i live, for sjelen har evig liv, og selv om du ikke ser ham, er han likevel nær dere» og "Det finnes ikke den synd på jorden som Gud ikke tilgir, bare du angrer oppriktig. Og heller ikke kan mennesket begå en synd så stor at ikke Guds uendelige kjærlighet sletter den ut. Eller tror du at en synd kan være større enn Guds kjærlighet? […] Hvis du angrer, da elsker du også. Og hvis du elsker, tilhører du allerede Gud … Gjennom kjærlighet forsones og frelses alt." (s. 66). Dette får sjølvsagt ein norsk lesar til å tenkje på Sigrid Undsets ord om at inga synd er så stor at ikkje Guds nåde er større …
Rachel, som «gråter over sine barn og ikke vil trøstes, for de er ikke mere til» og «den Guds mann Aleksej» har eg ikkje klart å oppspore.
Det finnes ikke den synd på jorden som Gud ikke tilgir, bare du angrer oppriktig. Og heller ikke kan mennesket begå en synd så stor at ikke Guds uendelige kjærlighet sletter den ut. Eller tror du at en synd kan være større enn Guds kjærlighet? […] Hvis du angrer, da elsker du også. Og hvis du elsker, tilhører du allerede Gud… Gjennom kjærlighet forsones og frelses alt.
Den som ikke har aktelse for noen, har heller ikke kjærlighet til noen, og den som ikke har kjærlighet, finner bare adspredelse i lidenskapene og blir til slutt som et dyr som følge av løgnen overfor andre og seg selv.