Bokelskere.no

Veit ikkje kva han oppfatta av slikt under opphaldet i Vest-Europa. Lenin måtte jo vestover for å bli kjend med marxismen.

Jo, men Dostojevskij kjente neppe til Marx. Her er ein svenske som er einig med meg i dette, utan at eg dermed går god for tolkingane hans.

Hei Ina! Det er ikke så farlig med navn for min del, men det er hyggelig å ha ett fornavn :-) Man har jo aldri noe garanti for at den man prater med er den man utgir seg for uansett om man har navn. Når det kommer til å være anonym på nett så skjønner jeg hvorfor noen velger å være det, så lenge man oppfører seg så har ikke det noe å si.

Det er bare fint at du er litt treg med å svare, jeg er jo ikke kjent for å være lynrask selv. Da slipper jeg å ha dårlig samvittighet :-) Klart vi skal holde kontakten, jeg forsvinner ikke noe sted jeg.

II.5.IV Opprør
Fin opptakt til «Storinkvisitoren»! Diskusjonen om grunnleggande spørsmål held fram: Ivan avviser tanken om å elske nesten sin (Mark 12,31) – «så fort et menneske viser ansiktet sitt, er kjærligheten borte». Aleksej parerer: «Men det fins likevel mye kjærlighet i menneskeheten, Ivan, kjærlighet som ligner på Kristi kjærlighet, det har jeg selv fått erfare…» Ivan er ikkje einig: «Etter min mening er Kristi kjærlighet til menneskene et umulig under her på jorden.»

I dette kapitlet finn vi to kjende utsegner som ofte blir siterte. Her er det fyrste:

Av og til taler vi om menneskets 'dyriske' grusomhet, men det er forferdelig urettferdig mot dyrene: et dyr kan aldri bli så grusomt som mennesket, så artistisk, så utstudert grusom.

Ivan fortel vidare om ein sadist av ein general – som den fromme Aleksej ikkje er framand for å ville skyte. «Det sitter visst en liten djevel i hjertet på deg også, Aljosja Karamasov», kan Ivan konkludere og legg til at «vi kommer ikke utenom dumheten her i verden».

Andre tema er liding, skyld og tilgiving. Og det andre kjente sitatet er

Jeg fornekter ikke Gud, Aljosja, jeg sender ham bare høfligst billetten tilbake.

Referansen til Nekrasov (s. 306) har eg ikkje klart å ta.

Glimrende roman om å miste og finne igjen fotfeste

Kjent historie som ga mye å lese som voksen, det anbefales!

II.5.III Brødrene blir bedre kjent
Ivan er i vertshuset «Hovedstaden». Han seier at «livstørsten» er eit «Karamasov-trekk» som også Aleksej har. Ivan kallar Vest-Europa «en kirkegård og ingenting mer». Her er det Aleksej seier: «Fremfor alt må menneskene lære å elske livet» (s. 293); han svarar ja når Ivan spør om «vi så [skal] elske livet mer enn livets mening: «Ja, absolutt, kjærligheten må gå foran logikken, som du sier, ubetinget foran logikken - det er først da vi forstår meningen». Den «andre halvdelen», seier Aleksej, består i «å oppvekke dine døde, de som kanskje ikke er døde engang» - nesten eit gjenklang av Ibsen, dette (eller omvendt; Ibsen skreiv Når vi døde vågner etter Dostojevskijs Karamasovbrørne…). Om det er samanheng mellom reisa til «kyrkjegarden» Vest-Europa og «oppvekke dine døde»? Det veit eg ikkje. Eg veit at Dostojevskij reagerte kraftig på materialismen i Vesten, men eg kan ikkje hugse å ha lese at han trekte så drastiske parallellar. Vi får lese og gruble.

Ivan - det er ei stund sidan vi har møtt han nå - alluderer til Kains ord om å vere vaktaren til bror sin. Han vil stifte vennskap med Aleksej, men om han meiner det, det er eg usikker på, like usikker på som kva Ivan måtte meine om «Guds eksistens». Uttrykket «s'il n'existait pas Dieu il faudra l'inventer» er henta frå Voltaire. Ivan råder Aleksej til ikkje å gruble over dette: «Det er ikke Gud jeg ikke aksepterer, det må du forstå, nei, det er Guds verden jeg ikke kan gå med på.»

I neste kapittel, «Opprør», skal visst Ivan forklare kva han meiner med at han «ikke aksepterer verden».

Det stemmer, fordi de ikke virker. Sorry, jeg klarte ikke å la være :-) Naturmedisiner har sin bruk, men når det kommer til alvorlig sykdom så velger jeg seriøs, dokumentert behandling.

Virker noe så er det også en viss fare for bivirkninger, da er det viktig at det blir opplyst om og håndtert på riktig måte. Da er det naturlig at det går under apotek og eventuelt resept. Det er noe annet enn at det blir forbudt. Hos apotek er det personell som er utdannet med tanke på bivirkninger og kontraindikasjoner, det er de ikke på kostholdsbutikker. Det er hvertfall sånn jeg tenker :-)

Grunnen til at de har blitt bedre kan være mange, det kan være en naturlig bedring som hadde skjedd uansett eller placebo. Det er selvfølgelig en mulighet for at det fungerer for noen, uten at det kan forklares videre.

Jeg må innrømme at jeg ikke tror på en konspirasjonsteori om at regjeringen vil ha folk syke og dermed systematisk forbyr visse produkter. Mange naturprodukter er laget og solgt for å tjene penger, det er mange som utnytter syke og desperate mennesker for å tjene mest mulig selv.

Det forklarer kjennskapen ja :-) Blir alltid nysgjerrig når jeg hører noen har kunnskap om ME. Da er det ofte familie-medlemmer som er rammet eller noe i forbindelse med jobben.

Det er alltid hyggelig med solskinns-historier og det gir håp for resten av oss :-) Jeg er usikker på om kroppen klarer å knekke denne koden av seg selv, men jeg håper og drømmer selvfølgelig. Det skjer veldig mye spennende på forskningsfronten så jeg tror ikke det er altfor mange år før ME-gåten er løst :-) Evig optimist!

Selvfølgelig kutter jeg ikke kontakten med deg eller bokelskerne :-) Selv om jeg faktisk ikke engang vet hva du heter så føles det jo som man hvertfall kjenner hverandre litt etter 4 år. Nå har jeg begynt å følge deg også så det er mulig å sende PM :-)

Det har aldri føltes som tvang med lesehelgen, det er mer det at helgen kommer når den kommer uansett om jeg ikke er i form til å formulere noe innlegg akkurat da.

Takk for tipset, men jeg har prøvd mye forskjellig uten å bli bedre. Det høres kanskje rart ut at jeg ikke er villig til å prøve alt, men ett sted må man sette grensen. Det er ingen vitenskapelig grunn til å tro at dette skal virke på ME.

Det som du siterer, står i parateksta bak på den utgåva eg har. Men etter den replikken eg siterte ("Fremfor alt må menneskene lære å elske livet"), spør Ivan Fjodorovitsj: "Skal vi så elske livet mer enn livets mening?" "Ja, absolutt," svarar Aleksej Fjodorovitsj. Dette står på s. 293 i Solums utgåve.

Tusen takk, det setter jeg pris på! Det er en utfordrende sykdom på alle plan, det er sikkert, men vi har alle våre utfordringer..

Tusen takk, det er hyggelig å høre :-)

Ser ur som det er mange som glemte det :-)

Har kjent på det en stund, men har vegret meg litt for å avslutte. Nå fant jeg ut at det ikke var noen vei utenom, dessverre.. Jeg kommer helt klart til å være her fortsatt, dere blir ikke kvitt meg så lett :-) Tenker jeg nå kanskje får litt overskudd til å kommentere andre innlegg og ikke minst titte innom lesehelgen til krira. Det blir nok litt lettere når jeg kan bestemme selv og slipper "presset" med å være klar hver helg. Jeg skriver "presset" for det har stort sett vært bare positivt, men denne sykdommen er lunefull :-)

Tusen takk, noen ganger må man bare innse sine begrensninger :-)