Dette er altså oppfølgeren til Lobotomisten, som kom ut i 2012. Som dere kan se av anmeldelsen min av denne boken, syntes jeg historien ble dratt vel langt ut på slutten. Og dessverre fortsetter Heksedoktoren på samme måte. Bortsett fra en forholdsvis spennende start, dabbet boken av til å dreie seg om gjøren og laden i favelaen, der vi blir veldig godt kjent med livet og troen slik det arter seg i Rios slum.
Så tar det seg veldig opp igjen på slutten, når Tom ankommer Rio (dette står allerede bak på boken, så det er ingen hemmelighet at det ender slik). Jeg skulle ønske at disse to bøkene hadde vært slått sammen til én – for meg ble slutten på Lobotomisten og starten (og godt halvveis) av Heksedoktoren bare et veldig langt mellomspill mellom handlingene som virkelig henger sammen, og som i mitt hode er de bærende elementer. Da hadde vi sannsynligvis sett en bok med alle ingredienser av spenning, action, makabre elementer og søken etter hevn, og mindre at dette som jeg føler er et mellomspill…
Les flere anmeldelser på ritaleser.com
Jeg kan ikke annet enn å være stolt over å ha fristet deg :)
Uken var fantastisk. Gøy å gjennomføre og veldig lærerik. Sto opp kl. 05 i dag også, selv om jeg ikke "trengte" det :)
Enig i det med handlingen, men det unike ved boken er etter min mening tankekaoset hovedkarakterene har. Det er på en måte hele "handlingen" ved boken, og det som gjør at jeg liker den så godt. Forfatteren klarte å styre dette kaoset på en god gjennomført måte :)
Hei!
Jeg har lett lenge etter et eksemplar av denne boken, men jeg finner den ikke på bokkilden, bokklubben, Capris eller cdon.com. Håpet derfor at det var noen som kunne selge denne boken til meg eller gi tips om flere nettbutikker som selger bøker. Det hadde vært kjekt, takk på forhånd! :)
For en gangs skyld ble jeg fristet inn på en bokblogg :-)
Dette opplegget fungerer ikke for meg, men det høres veldig spennende ut. Kan tenke meg det er mange som har stort utbytte av det. Dette er utfordringer de fleste møter på, ved en sånn "kickstart" vil jeg tro det føles enklere å komme igang.
[Etter ildstormen er en fantastisk fortelling som er bygget på faktiske hendelser i forfatterens familiehistorie. Det var hans egen bestefar, som er obersten, som i Hamburg i 1946 var med å rekvirere hus til de engelske militære. Verdenskrigene er yndet bakteppe i romaner, men dette året og disse hendelsene har jeg ikke lest om før.
Hovedpersonen i denne boken oberst Lewis Morgan er en meget sympatisk person som jeg falt for med en gang. Med krigens grufulle sceneteppe er han som en frisk gul løvetann som presser seg frem gjennom all ødeleggelsen. Boken er vanskelig å legge fra seg, og spenningen holdes oppe ved at der er flere fortellerstemmer. Det er oberstens kone Rachael som gir oss de moralske utfordringene, når hun først ikke vil vite av den tyske alenefaren som de har tatt huset til, og siden veldig gjerne vil det.
Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale deg å lese.]1
Som om jeg skulle sagt det selv! Denne var gripende :)
Dårlig samvittighet er en kjent følelse, du må bare prøve å gi slipp på det. Lettere sagt enn gjort, jeg vet :-)
Jeg likte boken utrolig godt. Synes helt klart at denne boken er myemye bedre enn Twilightbøkene. Skulle ikke tro at det var den samme forfatteren for å være ærlig.
Jeg trodde det kom til å bli umulig å lage en film av denne boken. For meste av handlingen(det som er unikt ved hele boken) er tankekaoset til hovedpersonen. Så jeg synes filmen var mye bedre enn forventet, selv om den ikke var helt perfekt selvfølgelig. I tillegg likte jeg den lille vrien de gjorde på slutten, og har hørt at det kanskje kommer en ny bok :D
Hadde det akkurat som deg i førsten jeg og. Tenkte at bare jeg presser meg gjennom det så går det over, det fant jeg etterhvert ut at ikke fungerte. Så fort jeg var i bedre form var jeg høyt og lavt bare for å krasje etter noen dager. Det tar tid å innse at formen ikke er som man ønsker, jeg tror de fleste av oss har en innebygget vilje til å bidra. Det vanskeligste for meg var å gi slipp på en jobb jeg trivdes veldig godt i, men man innser etterhvert at det ikke går.
Det løser seg nok, men som du sier, det tester tålmodigheten :-)
Takk, jeg har heldigvis lært å kjenne mine egne grenser. Det tok bare 4 år og ennå hender det at jeg overser de :-) Kjenner meg veldig igjen i din situasjon, men jeg håper de finner ut av det hos deg og at det er noe de har behandling for. For meg er det kun det offentlige igjen, det er nesten sikkert at det er ME. Nå gjelder det egentlig bare å utelukke at det er noe "alvorlig", selv om jeg må innrømme at jeg fremdeles har et lite håp om at de finner ut at det er noe annet.
Lykke til, det høres ut som du har nok å holde styr på selv :-) MR og CT kommer helt sikkert til å gå bra.
Det høres ut som en interessant tur, helt sikkert en tur du kommer til å huske lenge. Har du ikke lest Dagbok 42-44 vil jeg anbefale den. Det er dagboken til en ung fransk pike, litt som en eldre Anne Frank. Jeg leste den for noen uker siden og ble veldig imponert.
Så lenge det fortsatt er helgelesning så er du ikke for sent ute. Det er helt klart tiden for grøss og gru!
Flyttingen foregår ikke akkurat nå heldigvis, vi er på leting. Vet fortsatt ikke når det skjer, men vi er på vei fra leilighet til hus eller hvertfall noe med uteplass. Flyttingen blir selvfølgelig litt mer komplisert siden jeg stort sett er sengeliggende og midt oppi en utredning for nav-søknad.
Takk, det verste er at flyttingen ikke har begynt ennå :-) Vi er bare i planleggingsfasen og alt er usikkert ennå, sikkert derfor konsentrasjonen svikter.
Likte veldig godt den tvisten selv! Lovende serie :D Den tvisten hadde dessverre blitt litt ødelagt i filmen. Utrolig synd :(
Svært velinformert om Steinbecks litteratur er jeg ikke, men jeg ble nysgjerrig på alt dette da jeg leste denne diskusjonstråden. Er det ikke det som er flott med disse diskusjonene? Vi blir oppmerksomme og nysgjerrige, kanskje lærer vi også noe på veien. Det er ingen konkurranse, merkelig at du opplever det som det når andre ønsker å dele sin kunnskap. Tidligere har jeg lest innleggene dine med stor fornøyelse, jeg tror til og med jeg har lært noe om russiske navn bl.a. Jeg har også opplevd deg som ydmyk, men den tonen du bruker her opplever jeg som litt nedlatende. Forhåpentligvis er det på grunn av tonen i tråden og ikke en oppriktig fremstilling av deg.
Har fått med meg diskusjonene deres så jeg måtte faktisk sjekke hvilken utgave jeg hadde i hylla. Heldigvis var det den engelske, da slipper jeg forhåpentligvis avsporinger :-) Den høres hvertfall veldig interessant ut.
Dette er ikke en faktabok så sånn sett har det ikke mye å si for innholdet i boken, men om John Steinbeck var opptatt av detaljer og finpussing vil jeg tro at han var opptatt av at tidsaspektet skulle være riktig. Handlingen foregår ikke bare under depresjonen, men også under "The dust Bowl", noe som utelukker at handlingen kan ha foregått på 20-tallet.
Da er det synd om det blir feilinformert av forskjellige databaser. For meg som mangler "litt" historiekunnskap og bruker bøker for å oppdatere meg på det, er dette en ganske viktig detalj.
Det er ingen her som har framsatt tvil om riktigheten i Steinbecks fremstilling og innhold, selv om det ble gjort i USA en stund etter at den ble utgitt. Den skapte faktisk så store kontroverser at den ble brent og forbudt noen steder.
Det er heller ingen som har påstått at det tar noe vekk fra romanen, det er kun påpekt at det er feilinformasjon av forlag og databaser. Ser man boken i et historisk aspekt vil jeg likevel påstå at det tar litt vekk fra den om jeg tror dette foregår på 20-tallet, istedet for det korrekte som er slutten av 1930-tallet.
Nå har jeg blitt så engasjert at jeg kommer til å ta fram denne romanen om ikke så lenge! Ikke dårlig bare det :-)