Bokelskere.no

Må innrømme at jeg vet fint lite om sjakk, det var ikke før idag jeg i det hele tatt så en kamp.

Den kommer nok tilbake, det er jeg ikke redd for :-)

Det er nok bare å akseptere at det er lite overskudd til bøker akkurat nå. Takk for trøstende ord, gretemor :-)

Her har jeg nettopp avsluttet Adler-Olsens "Journal 64", ei spennende og samtidig avslappende krimbok. (Krim er for meg avslappende, uansett).

Nå starter jeg en mer omfattende lesning av Grammatikken i bruk (annengangslesning). Og helt seriøst: dette er ei "spennende" bok i den forstand at her snakker man om språkets funksjon og hvordan bruke språket i praksis, i motsetning til andre lærebøker der det "terpes" på regler og system. I tillegg gir boka gode tips til hvordan drive språkundervisning, i mitt tilfelle, undervisning i norsk som andrespråk. Man får også en god forståelse for hvorfor norsk kan være vanskelig å lære, hvorfor noen nasjonaliteter har større problem med det norske språket enn andre m.m. Anbefales til de fleste som er litt over gjennomsnittet interessert i språket vårt og et "must" for norsklærere.

Helgene kommer og helgene går.. Er det ikke utrolig at det snart er advent?

Lesetørken fortsetter for min del, jeg har faktisk ikke lest noe hele uken. På mandag flytter vi inn i den "nye" leiligheten så jeg håper det hjelper på uroen. Flyttingen har jeg fortalt om og den har foregått over flere uker, men nå er vi endelig snart ferdige.

Mens hele Norge visstnok har sjakkfeber, er det vinteridretten jeg gleder meg til. Etter en litt lang lur gledet jeg meg derfor til å se opptaket av sesongstarten for menn, må innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg ser at det i stedet er tatt opp sjakk. Så nå sitter jeg og ser på sjakk, overraskende spennende selv om jeg ikke skjønner noe.

Det blir nok dårlig med lesing denne helgen, men jeg har Krig og kjærlighet av Erik Elden på vent. Neste helg regner jeg med å melde at jeg sitter i den nye leiligheten og da håper jeg å være tilbake i lesemodus.

God helg!

Tusen takk for tips :)

Nå hadde jeg skrevet DET gode innlegget, og så forsvant det...

Men hovedpoenget mitt var det samme som hos deg Lillevi. Å være forfatter er ingen "kosejobb", mange forfattere har fortalt hvordan deres hverdag ser ut: hardt arbeid fra morgen til kveld. Noen har en vanlig arbeidsdag, dvs. de setter seg ned kl 08.00 og jobber fram til 16.00, andre er mer ustrukturerte og skriver når "det passer".

Jengeno tror jeg er av den siste typen, som trenger en liten "omskolering". Så mitt tips til deg Jengeno er: sett av noen tilmålte minutter hver morgen til sufring og evt andre "nødvendige" ting du må gjøre som å sjekke mail, betale regninger osv. Og så legger du ned alle disse sidene (lukker dem helt, - du skal ikke kunne se om FB-meldinger, mailer e.l. er dukket opp, - da vil nok du, som den ustrukturerte personen du er, både sjekke, tenke og svare... ;-)

Og så gir du ikke opp etter noen dager, eller uker. Prøv denne metoden ut for en lengre periode. Fungerer ikke det heller, og du mener du har prøvd det meste, - vel, så er det kanskje ikke heltidsforfatter du skal være...

Dette er en langsom bok. Selv om et gods blir okkupert av krigens ugjerningsmenn, og de som bor i herskapshuset får livene sine snudd på hodet, så er det liksom ikke noe "big deal".
Romanen er skrevet på en underholdende måte, med mye humor, så på den måten er den fornøyelig lesning. Har du lyst å lese om disse hendelsene i 1 verdenskrig, uten krigens skrekk og gru, så er dette boken for deg.
Jeg syntes den ble for stillestående, og handlingen ble skildret på en sånn måte at jeg satt og ventet på at det skulle begynne å skje noe.
Det er egentlig ganske fasinerende at Berit og jeg har lest samme boken. Kanskje du har lyst å lese den, og se hvem av oss du er enig med?

Det er alltid en utfordring om hvor åpen man skal være, spesielt siden jeg skriver under eget navn. Man vil ikke dytte det på noen, samtidig er det en så stor del av meg at det blir unaturlig å ikke nevne det når det er relevant. Vi har alle utfordringer av en eller annen art og jeg setter pris på at andre tør å være åpne. Vi kan alle lære noe av hverandre.

Og vi er ikke ferdige med flytting, vi har kommet langt men det tar tid. Siden vi bor midt i Oslo har vi ikke bil, noe som kompliserer ting, i tillegg er jeg veldig lite behjelpelig med både pakking og bæring. Heldigvis har jeg fantastiske foreldre som hjelper til med både pakking, bæring og kjøring. Vi håper å være på plass iløpet av denne uken/helgen.

Som sagt er det sånn jeg oppfatter det, jeg tillegger ikke deg noe. Jeg oppfatter deg som en oppegående fyr så jeg regner med at du er klar over at du kan oppleves som krass eller litt brå. Jeg bør også være såpass åpen at jeg forteller at jeg selv er "kronisk" syk, noe som kan bety at jeg tolker det utfra det. Psykisk sykdom har jeg liten erfaring med, men fysisk sykdom og følgene av det kjenner jeg godt til. Jeg har nevnt det i flere innlegg før, men det er ikke sikkert du har lest de, derfor nevner jeg det så du vet hvor jeg kommer fra.

Brutal ærlighet er noe jeg setter veldig pris på, og jeg er enig i at stakkarsliggjøring ikke hjelper noen. Uansett om det er menn eller kvinner, kjønn tror jeg faktisk ikke spiller så stor rolle. Det er også viktig at man så langt man kan, og det er forsvarlig, tar ansvar for eller hvertfall føler at man er med på beslutningene som tas. Det er viktig å være åpen, men det er også viktig å sette grenser. Det er lett å bli overkjørt av myndighetspersoner når man er i en sårbar situasjon.

Støtte av andre er uvurderlig, om det gjelder en du kan syte til, en som kan kjøre deg, en som pusher deg eller en som får deg til å le. Man trenger forskjellige ting til forskjellige tidspunkt og fra forskjellige personer. Noen ganger trenger man en som sier "Jeg vet hvordan du har det" eller "jeg føler med deg". Det er ikke stakkarsliggjøring.

Det høres ut som "frivillig tvang" ja :-) Det kan jo hende du får noe ut av det allikevel, jeg synes hvertfall det høres fornuftig ut. Det er lov å ta imot hjelp :-)

At det mest sannsynlig ikke er ME er faktisk gode nyheter, da håper jeg de finner ut av det og får deg frisk. B12 er velkjent, jeg har gått på høydose B12 over lengre tid og man merker det om det er noe man mangler.

Takk og lykke til til deg og :-)

Hyggelig å se at du turte eller ville komme tilbake :-)

Konklusjonen din er faktisk ikke helt på jordet, men formidlingen synes jeg kanskje du kan jobbe litt med. Å være syk over lengre tid er vanskelig, å ikke være herre over sin egen helse er utrolig vanskelig å erkjenne. Det er dessverre ikke noe man har kontroll på. Man befinner seg i en sårbar posisjon, økonomisk, yrkesmessig og mentalt. Da er det viktig at de rundt prøver å ha en forståelse for hvordan det er eller være så ydmyke at de kan innrømme at de ikke forstår det.

Utsagnet "Du er jo ikke en gang herre over din egen helse" synes jeg er veldig provoserende og skaper en følelse av at "bare du tar deg sammen så klarer du det". Nå uttaler jeg meg selvfølgelig ikke på vegne av Rufsetufsa, men det er sånn jeg oppfatter det.

Vet ikke helt med oversikt og orden, men vi prøver :-) Akkurat nå føles det som vi bor i en ungkarsbule. Nesten ikke møbler, Tv på stuebordet og tallerken på gulvet. Sånn går det når møblene flyttes før vi er klare :-)

Får nok ikke flyttet inn denne helgen, vi flytter i etapper så det tar litt tid. :-)

Man mister litt helgeføleslse når man går hjemme. Jeg er så heldig at jeg har en samboer som styrer helgefølelsen min, men du kan tenke deg det blir kaos når han plutselig har hjemmekontor eller jobber i helga :-)

Skjønner at du synes det er ubehagelig med psykolog, men det er ikke sikkert det er så dumt. Det er mye å takle på en gang og kanskje kan det hjelpe å ha noen å snakke med. Gi det en sjanse og føler du at det ikke hjelper så må du ikke være redd for å si ifra.
Du har nevnt at det er mistanke om ME og da er det noe som kalles "ME-tåka" eller "hjernetåke", det går på konsentrasjon og andre kognitive funksjoner. Nevner det bare i forbindelse med konsentrasjonsvanskene.

Takk for lykkeønskningene. Vi er ferdig med flytting for helga heldigvis. Jeg har bare sett på de andre rydde og flytte, enda er jeg helt utslitt :-)

Boka var spennende, men synes det ble litt for mye av det gode. Ble liksom litt "amerikansk såpeserie" preg. Var også et par ting jeg ikke helt fikk til å stemme.

Da er det helg igjen og idag skal vi få tilgang til leiligheten. Vi har vært ganske effektive til oss å være og er godt igang med pakking allerede. Det er mye igjen, men jeg regner med at det blir kjørt noen flyttelass allerede i helgen. Noen ting må på plass før vi flytter inn, i tillegg til møblene selvfølgelig. Nå som vintersporten begynner må tv-signalene på plass og tv'en kobles opp før vi flytter inn. I tillegg til NHL-kamper begynner nå skiskyter-sesongen, langrenn-sesongen er nok ikke langt unna den heller. Merkelig nok har jeg blitt en sportsidiot, det hadde jeg ikke trodd for bare noen år siden.

Det blir mer flyttesnakk enn boksnakk fra meg for tiden, rett og slett fordi jeg sliter med både konsentrasjonen og motivasjonen til å lese akkurat nå. En bok har jeg allikevel på lur, jeg har såvidt begynt på Krig og kjærlighet av Erik Elden. Det er litt tidlig å ha noen mening om boken, men jeg synes det er veldig interessant å lese om erfaringer fra krigen. Jeg håper denne gir et godt innblikk inn i denne gruppens erfaringer i Afghanistan.
Stueboken har jeg gitt opp, når jeg er i stua blir jeg sort sett sittende og glane på alt rotet.

God helg bokelskere!