Bokelskere.no

[I Jenta uten hjerte begynner det rett på med spenning fra første stund. Fordelen med å lese andre bok i en serie, er at en slipper å bruke energi på å bli kjent med karakterene. En kjenner måten forfatteren skriver på, og området handlingen er lagt til. Alt dette gjør det lettere å fokusere på historien. (Sikkert både for leser og forfatter)

Jeg har hatt et problem i det siste, at jeg ikke har syntes at krimbøker har tatt helt av, når det gjelder spenning, men denne her innfridde til de grader. Under har jeg noen innvendinger, men når boken havner på en 5`er, sier det litt om hvor mye den allikevel fenget meg.

En ting jeg ikke er så glad i, er når bok nummer to har stadige henvisninger til handlingen i første bok, dette er det dessverre litt av her. Noe er greit, spesielt hvis det er bakt umerkelig inn i handlingen, men når det blir gjort et poeng av å forklare noe med henvisning til forrige bok, så trekker jeg pusten. Vel, vel, vi har alle vårt som vi henger oss opp i.

En annen ting jeg som leser reagerer på, er når etterforskerne blir personlig involvert i det kriminelle de skal etterforske. Sånn var det i Stolpesnø, og sånn er det til de grader her. Ikke bare blir likbilen som Verners sønn ligger i stjålet, men det er Bitte Røed sin kjæreste som melder fra om likfunnet i skogen, og både hans og hennes datter er tilstede på festen hvor den drepte også var. Forhold rundt datteren Julie dukker også opp mot slutten, når nettet snører seg kraftig rundt Bitte Røed. To stykker blir truet til å gi falskt alibi, og sannelig dukker ikke den ene av dem opp som pleier på hjemmet til moren til Verner.
Jeg gleder meg til neste bok og håper for all del at hun toner ned de gryende følelsene mellom Verner og Bitte, så ikke det personlige tar helt overhånd.

Marit Reiersgård har skrevet en forrykende spennende krimfortelling, men hun har også et budskap som går rett i hjertet på meg. Mobbing blant jenter i ungdomsskolen er nok mer vanlig enn vi voksne tror, og foregår på helt andre måter enn da vi var unge. Det var sårt å lese hvor ekkel jenter kan være med hverandre, og hvor skjult det kan gjøres.
]1

Jeg begynner å få grep om det å lese noveller, denne her var kjempefin :)

Dette er en typisk "her og nå" bok, en som du leser mens du nyter et glass Amarone og har forberedt mat som gir liflige dufter fra kjøkkenet. Utroskap er kanskje et litt vanskelig tema å skrive om, for ingen liker jo den som er utro. Boken belyser følelsene og tankene til den som er utro, noe som hun får til på en troverdig måte. (Mer om handlingen på bloggen)

Når vi snakker om treghet...
De siste årene har jeg vært vinter/høstmenneske selv, men det har nok hatt mye å gjøre med at jeg har vært innestengt i en badstue i 3. etasje. I dag tok jeg på solbrillene og satt meg ute i vårsola og jeg må innrømme at jeg gleder meg til våren og sommeren kommer :-)

Den passer nok ikke for alle nei. Lesehastigheten min er nok også over gjennomsnittet (ifølge Wiki), men det er noe som gjør at jeg har problemer med denne løsningen. Uansett klarer jeg meg fint uten :-)

Som om jeg skulle ha skrevet det selv...

Det hele begynner ganske rolig og forsiktig, med introdusering av de to fortellingene, som går parallelt. Runa leser historien fra 1974 hvor vi er på guttehjemmet, og Aldis på 22 år er fortelleren. Jan Martin leser "nåtid" hvor Odinn er fortellerstemmen. Han får raskt mye å henge fingrene i, når han skal avklare forholdene på det gamle behandlingshjemmet, samtidig som han begynner å grave i forholdene rundt ekskonas død. Han har også ansvar for datteren Run på 11 år, noe han er lite komfortabel med. Hun sliter med ettervirkninger etter morens død, og må få hjelp av psykolog. Det meste av handlingen i nåtid, handler om Odinn og Run, og mindre om behandlingshjemmet han etterforsker.
Historiene står ganske langt fra hverandre i handling, bare det at Odinn skal skive en rapport om hjemmet, knytter dem sammen, men etterhvert som handlingen skrider frem nærmer de seg hverandre på et vis.
I begge historiene oppstår det episoder, med lyder og lukter i huset, som de ikke finner en forklaring på. Dette er skrevet godt inn i handlingen, og gir en litt spooky stemning. Det blir etterhvert ganske fengslende å høre på, selv om jeg ikke kan bruke ordet kjempe-spennende. Bare to episoder får meg til å sperre øynene opp, når Aldis i 1974 sitter nede i kjellerboden og finner alle brevene som styrerne har holdt skjult for barna, og så helt på slutten, jeg så den komme, men den ga meg allikevel frysninger.

Jeg var ikke forberedt på at en tynn liten (nynorsk!) bok skulle inneholde så mye. Vi er i et lite bygdesamfunn på vestlandet i 1969. Unge mennesker føler seg fanget, og graviditet i ung alder gir kanskje en mulighet for forandring. Bygdefolket fordømmer lett, både innflyttere, byfolk og de som våger å gjøre noe annet enn det som forventes av dem. Samfunnet på den lille øyen blir fargerikt beskrevet, og naboer, venner og bekjente har alle sitt å stri med.
Det er ikke lett for Anne-Lise, som har levd livet i London i to år, å komme hjem uten mann, men med en liten baby, som attpåtil er mørkhudet. Hun skulle bare på besøk hjemme, men livet på gården hos mamma og pappa, med de nesten like dagene, føles etterhvert behagelig.
Selv om det er vår og sommer, lyse dager og blomster på markene, så sniker det seg inn en uhygge når Anne-Lise begynner å følelsen av å bli overvåket. En skygge, en rygg som forsvinner bak et hjørne, en tegning i posten med en baby med avkuttet hode, saueskit i barnevognen. Nerven i boken er til å ta og føle på, og jeg ble ikke overrasket da Samuel en dag ikke er å finne i vognen sin.
Det er skildringene av "bygdedyret" og myren av håpløshet mange av de unge sitter fast i, som er gjennomgangstema i denne boken, men at hun i tillegg har fått til en virkelig spennende historie det er helt sikkert. Anbefales med letthet!

[På fredag koste jeg meg med novellesamlingen hennes Holde fast. Novellene handler om barn og voksnes forhold til barn, mest det siste kanskje. Allerede ved første historie var jeg fengslet, og måtte presse meg selv til å holde meg til planen om å lage middag, før jeg tok fatt på neste. Historien heter En dagligdags hendelse og beskriver en situasjon mange småbarnsforeldre har vært oppi. Innledningen beskriver to stressede foreldre, med tre små barn som møtes på senteret for å handle før barna skal videre i besøk. Yngstemann forsvinner, og marerittet er i gang.

Hun skriver veldig troverdig, og følelsene som dukker opp hos de to voksne kan jeg godt kjenne meg igjen i. Jeg hadde hjertebank da jeg laget til middagen, og gledet meg til å slenge meg ned i lesestolen igjen.
Den andre novellen heter Mange verdener borte, og handler om Kate 43 år. Hun har et forhold til sjefen sin, som er en gift småbarnsfar, og en dag finner hun ut at hun er gravid. Dette høres platt og klisjèaktig ut, men det er det absolutt ikke.
]1

Dessverre ikke imponert.

For en utrolig nydelig og trist bok! Tror aldri jeg har grått så mye av en bok før.. Tok meg under en nattevakt å lese denne og godt det var stille på jobb sånn som jeg sutret og gråt.. Helt klart en av de sterkeste bøkene jeg har lest, anbefales på det sterkeste!

Lykke til med tysken, jeg håper det kommer greit tilbake. Har vurdert å friske opp i skoletysken selv, men jeg er redd jeg må begynne helt på begynnelsen igjen. Det er sørgelig hvor lite jeg husker.

Det er ganske friskt her på Østlandet idag også, det frister ikke akkurat til utendørsaktiviteter :-)

Spennende, da håper jeg også du ønsker å kommentere litt underveis :-)

Som selverklært tv-dronning kjenner jeg meg igjen i utfordringen med at serier tar unødvendig mye tid. Det er mange serier som er verdt å bruke tiden på, problemet mitt er at jeg ofte ser på de som ikke er verdt det og :-)

Lydbøker har jeg aldri fått helt dreiden på, men jeg bruker de om sommeren. Siden jeg ikke får lest i sola så er det en grei måte å kombinere utetid og bøker. Ebøker leser jeg på ipaden, men jeg leser fortsatt mye papirbøker også.

Det tror jeg og. Jeg merket faktisk med en gang at det var slitsomt for øynene, men det kan være fordi mine er ekstra sensitive. Å lese en hel roman på denne måten frister ikke nei, fag blir noe helt annet. Der kan jeg se fordelene, selv om jeg ikke tror det hadde fungert for meg.

Det er veldig lett å teste den ut så det synes jeg du burde gjøre :-) Ellers er jeg helt enig, jeg tror heller ikke målet for de fleste her er å komme seg gjennom boken fortest mulig. Selv om vi gjerne vil lese mange bøker så er nok litt av poenget at vi koser oss med de.

Selv om jeg ser at det kan være en fordel i en studiesituasjon, så er jeg usikker på om man får med seg det viktigste. Jeg har inntrykk av at det ofte er leseforståelse som stopper fremgang, ikke bare hastigheten. Om det ikke er tilfellet så ser jeg absolutt at denne appen kan være et viktig verktøy.

Det vet jeg ikke, jeg vet bare det som står i artikkelen.
Papirbøker eller ebøker er det samme for meg, jeg leser begge deler, men jeg foretrekker å lese i mitt tempo. Noen ganger går det litt for kjapt, andre ganger går det tregere. Det viktigste er at jeg får med meg innholdet, noe jeg ikke er sikker på at jeg gjør ved denne metoden.

Prøvde du det?

Høy lesehastighet er tidsbesparende når man har mye faglitteratur å pløye gjennom. Lav lesehastighet kan stoppe mange fra å studere f.eks., og om denne app'en kan trene opp lesehastigheten så synes jeg det er ganske så spennende. Og kanskje kan denne app'en friste guttene til å lese litt mer, når de kan "leke" (øve) på mobilen?

Da har du en høy lesehastighet Rebecca og trenger ingen app :-). Jeg ser ikke for meg å bruke dette når jeg leser skjønnlitteratur, men i en studiesituasjon med store bunker faglitteratur er det ofte en fordel med høy lesehastighet.