Bokelskere.no

Markens grøde leste jeg for mange år siden, og i sommer fant jeg den på et billigsmarked. Etter din anmeldelse skal jeg jammen meg lese den igjen.

Når det gjelder Mesteren og Margarita prøvde jeg meg på denne nå i vår, men ga opp. Jeg skal ikke skylde på boka, det kan like godt være meg det var noe "galt" med der og da, men det blir nok en stund til jeg prøver meg på den igjen.

I april ble det vel bare en bok på meg: PS, jeg elsker deg av Cecilia Ahern. Ei fin bok om sorg og kjærlighet uten at jeg kan si det var en stor litterær opplevelse, men den ga en fin stemning på rolige alenekvelder.

Eg er heilt einig med dei positive vurderingane av denne boka. Asbjørn Sunde var sjømann, og han skriv imponerande sterkt om Noregs mest aktive motstandsgruppe, Det er nettopp i stilen han imponerer! I dag har eg møtt to attlevande medlemmer av gruppa på eit arrangement på Sollia i Søndre Land, hovudkvarteret til Sunde fram til det tyske angrepet (30. mai) som gjorde at dei medlemmene som oppheldt seg der, måtte flykte til og over Randsfjorden. Utruleg sterkt å høyre dei to snakke om opphaldet der og flukta under angrepet. Historikar Lars Borgersrud, forfattaren av Nødvendig innsats snakka om bakgrunnen for at gruppa vart oppretta - og viste på ein overbevisande måte at rettssaka mot Sunde etter krigen - og ikkje minst dommen - var poilitisk motivert.

Bjørn Beltø får en nøkkel og et brev fra kollegaen sin, Victoria. Hun ligger for døden, og trygler Bjørn om hjelp.I brevet står at han kommer til å få en beskjeden som gjør at han skal skjønne hva han skal med nøkkelen. Hvis noen skal komme til bunns i mysteriet, må det være deg.

Kort tid etter blir Victorias mann og sønn overfalt i sitt eget hjem av ukjente gjerningsmenn – kan det ha noe å gjøre med hemmeligheten Victoria ønsker at Bjørn skal finne ut av? Og henger det sammen med den forsvinne arkeologen Moshe Mendelssohn, som forsvant etter å ha funnet en oldtidsgrav i Kapernaum. En grav som de militære overtar og forsegler?

Sammen med Mendelssohns datter setter Bjørn Beltø i gang med å løse mysteriet.

Jeg liker det jeg, jeg liker det virkelig! Bøkene til Tom Egeland er eventyr, for all del – oppdiktet og funnet på. Men med nok virkelighet i seg at man kan lure på om det ikke er på den måten han beskriver likevel. Hvorfor ikke? Det er tross alt mer logisk enn den historien vi har blitt fortalt om Jesus og Gud og jomfru Maria, eller?

Egeland skriver drivende, lett og humoristisk. Med små underfundige tankesprang fra herr Beltø som jeg bare må le av… Han er en underlig type, Beltø, men en type jeg liker godt! Jeg tror det er Bjørn Beltø og Egelands underholdende måte å skrive på som gjør at jeg liker bøkene hans så godt. Bøker med denne type tema finnes det mange av, og det er veldig få av dem jeg kan si at jeg liker – det blir for likt, for teorietisk eller for «far out» – men Egeland holder seg akkurat innenfor det troverdige (altså, denne lille kimen at troverdighet da), tar med akkurat passe mengder teori til at leseren forstår hva som ligger bak, men uten å miste tråden av kjedsommelighet.

Så jeg er veldig godt fornøyd med Den 13. disippel – og jeg storkoste meg mens jeg leste den.

Sommerferie er helt greit for meg, hadde gjort seg med litt løsere leseplan nå som godværet (forhåpentligvis) kommer. Jeg tenker også at du gjør det meste av jobben, derfor bør det være din timeplan som vektlegges.

Helg igjen! Denne helgen leser jeg samme bok som forrige helg, Twelve years a slave av Solomon Northup. Dette er en sterk og selvopplevd historie. Northup var 33 år og en fri mann da han ble solgt som slave, dette er hans opplevelser fra denne tiden. Boken ble først utgitt i 1853, men fikk nytt liv ifjor når filmen basert på boken kom ut.
But I trusted You av Anne Rule er en samling med krim-historier fra virkeligheten. Denne har jeg virkelig hatt problemer med å komme igang med, men nå som jeg er forbi den første historien har den tatt seg opp.

Begge disse regner jeg med å bli ferdig med iløpet av helgen, men neste bok må jeg lete litt etter.

God helg!

Det russiske ordet som Egeberg har sett om med "borger", er "гражданин", for eg har fått tak i originalutgåva, og det betyr "(stats)borgar", altså det same som på fransk er "citoyen" og engelsk "citizen", slik eg har vore inne på tidlegare. Altså ikkje noko "borgarskap" her. Gleder meg til å bla i "Мастер и Маргарита"!

Denne må du få med deg, en spennende oppfølger til Sirkelens ende (Mer på bloggen)

Fantastisk god krim!

Mitt ønske for året er å lese mer av Tarjei Vesaas, jeg kommer derfor til å foreslå en Vesaas-bok ved hver mulighet, fram til den blir stemt fram.
Denne gangen er det Kimen av Tarjei Vesaas.

Kimen (1940) er ei krass skildring av den villskapen som brått kan bryte ut hos mennesket, men er òg ei forteljing om anger, skuldkjensle og ei trassig tru på framtida. Før Kimen var Tarjei Vesaas kjend for å skrive realistiske romanar og noveller. Men med denne boka skjer eit stilskifte i forfattarskapen, der han tek steget over i allegorien, blir meir særeigen og finn si stemme innanfor det ein kanskje kan kalle symbolsk modernisme. I dag ragar Kimen som ein av dei verkeleg store Vesaas-romanane.

Vi møter (endelig) igjen Tris og Tobias – i forrige bok forlot vi dem idet fraksjonene er i ferd med å gå til krig mot hverandre og de søker dekning hos de fredsommelige.
Hun sliter med vonde minner om ting som skjedde mens de fryktløse var under simulering, og hun måtte ta valg hun aldri trodde hun måtte stå ovenfor.
Nå er det full krig mellom fraksjonene, og rykter begynner å gå om at ting ikke er som man har blitt seg fortalt. Spesielt utenfor gjerdene tyder det på at det foregår ting som bare noen få vet om. Så da er spørsmålet, skal man forsøke å finne svarene på dette, eller skal man bare utrydde de onde slik at man kan gå tilbake til sine behagelige og trygge liv. Hva er det utenfor gjerdene, og hvorfor han noen blitt stengt innenfor?

Endelig kom bok nummer to! Den første sluttet så spennende at det var en pine – og grunnen til at jeg er så glad for at jeg som regel ikke oppdager trilogier før alle bøkene er utgitt! Men nå rakk jeg også å se filmen før jeg begynte å lese nummer to, og fikk i hvert fall opp igjen nysgjerrigheten på fortsettelsen.

Og jammen holder denne boken mål i forhold til forveningene – jeg blir stadig mer imponert over den unge forfatteren Veronica Roth, som har skapt dette universet og persongalleriet. Igjen følger vi Tris idet hun må reflektere og ta alvorlige etiske valg – og det ligger mye god lærdom i disse bøkene. Skal man handle for seg selv, eller for et helt samfunn, for en kortvarig belønning eller for et langtrekkende hele?

Denne boken begynner også å pirke litt i hva som er utenfor – gjerdene som er satt opp omkring Chicago og hvor de fem fraksjonene har levd… Og med en hilsen fra fortiden slutter denne boken – om mulig enda mer spennende enn bok nummer en! (Laaaaang ventetid følger, med andre ord…)

Intrigene blant kvinnene og kampen om å bli den første kvinnen som setter sine ben på land i Antarktis tar mye plass, men naturbeskrivelsene og skildringer av lyder, lukter og stemninger gjør dette til en nydelig bok å lese.
Jeg føler jeg har utvidet min horisont mot et område på kloden som jeg vet jeg aldri vil besøke fysisk. Å reise dit i denne boken var en fin opplevelse. (Mer på bloggen)

De siste tre timene jeg lyttet til boken gikk jeg tur på fjellet. Det var fredag og jeg hadde fjellet helt for meg selv, men var så oppslukt av boken at jeg var fremme ved Ulriken før jeg viste ordet av det. Flere ganger kom jeg med utrop som "genialt" og "glimrende", mens jeg stompet meg frem med solen i øynene.
Ohlsson har med Papirgutten skrevet en intelligent kriminalfortelling, med et interessant bakenforliggende tema, og en løsning som ikke springer en i øynene.
I små fragmenter tar vi helt fra begynnelsen del i sluttscenen, noe som ved første fragment virket litt rart. Etterhvert viser disse fragmentene å bli som noen deilige slurker champange til en allerede velbalansert rett.
Det eneste som ergrer meg ved denne leseopplevelsen er mitt valg å droppe de fire innledende bøkene, for å gå rett på Papirgutten . Det skulle jeg aldri gjort. En ting er sikkert, hennes neste bok i serien kommer jeg til å sikre meg med en gang den kommer ut. (Mer på bloggen)

13 år gamle Naoki er en japansk autistisk gutt. Han gir i denne boken en stemme til alle autister, og viser at de har humoristisk sans, fantasi og empati. De er fullstendig klar over hva de gjør, både feil og riktig, og de plages under dette – men kroppen eller hjernen deres fungerer slik og de kan ikke gjøre noe med det.
Boken er til tider hjerteskjærende å lese:

Vi kan tåle våre egne vanskeligheter, men tanken på at livene våre er
kilden til andres ulykke, er helt uutholdelig!

Dessuten kommer han med noen teorier om hvorfor det finnes autister som er så reflekterte og intelligente, at jeg nok aldri kommer til å se på autister på samme måte noen gang.

En av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge! Den er lettlest og med et enkelt språk, og det gjorde at jeg kom meg gjennom den på en dag – og jeg skulle ønske alle tok seg tid til å lese denne boken, for den gir så god innsikt i hodene og tankene på et gruppe mennesker vi har lett for å forhåndsdømme ut fra diagnose og handlingsmønster.

Den likte jeg veldig godt da jeg leste den for noen uker tilbake. Håper den holder hele veien.

Det høres deilig ut, og er sikkert vel fortjent. Kos deg :-)

Det har vært omtrent likt vær her på Østlandet, en time satt jeg i kjole på verandaen, noen timer senere var det fram med vinterkåpen.

Det må nesten bli litt vemodig når du snart er ferdig med Min Kamp, men det er kanskje nok for en stund? Mapuche så interessant ut.

Hjemmelivet er nok undervurdert av mange, det er langt fra noen ferie.
Tiden pleier å være det eneste som hjelper på konsentrasjonen, men jeg leser nå noen sider her og der. Gir meg ikke så lett :-)

Svart, og lykke til :)!

Jeg finner ingen diskusjoner om denne boka, bare under bokomtaler,, så derfor drister jeg meg til å prøve å starte en diskusjon.. Og nå banner jeg vel i kirka.... Jeg slet virkelig i starten av denne boka, men i ettertid har jeg kanskje tenkt at det like mye kunne skyldes "støy" i hverdagen der og da. For jeg ble revet med etter hvert. Jeg ble spent på hvordan det ville gå med ville Rudi og hans livs kjærlighet Cecilie, frustrerte Daniel og "groupiene" hans og ikke minst Pål med sine morløse jenter.

"Men, me snakke vel 'kje sånn her, Tore Renberg???"

I jobbsammenheng er jeg borti ulike miljøer, blant annet ungdomsskole og kriminalomsorg. Jeg kjenner ikke igjen språkbruken blant "mine" elever og brukere. Joda, innimellom kommer det kraftige strofer fra både unge og voksne, men ikke en slik konsekvent bruk av "styggord" som Renberg tillegger persongalleriet sitt.

At jeg ikke føler meg hjemme i omgangstonen til personene sier lite om bokas kvaliteter, - det kan bare bety at jeg er prippen. Men at troverdigheten faller etter hvert som jeg leser er mer alvorlig. For jeg føler ikke at det er den virkelige verden som blir beskrevet, og slik jeg kjenner Renberg, så er det nettopp det han ønsker å formidle: en virkelighet.

Men at boka selger er jeg ikke i tvil om, og jeg lurer også på hvordan det vil gå med disse gutta som er så på utsiden av samfunnet. Det vil vi vel få svar på etter hvert tenker jeg.

Det ble noen bøker på meg og, selv om de fleste faktisk ikke var en del av mai-salget :-)

Da er det helg igjen, denne gangen kom den ennå fortere enn vanlig. Disse fridagene innimellom husker jeg som veldig deilig, men nå blir det bare rot i rutinene for meg. I tillegg har jeg en periode med konsentrasjonsvansker så da blir det helt kaos :-) Jeg sliter litt med å finne en bok som klarer å holde på meg akkurat nå, helgens bøker kan derfor fort endre seg. Det spørs om jeg heller får oppdatere når helgen nærmer seg slutten

Akkurat nå ser det ut som helgens bok blir Twelve Years a Slave av Solomon Northup. Det har vært så mye snakk om filmen at jeg ble nysgjerrig på historien. Fortelleren av denne historien ble født fri og hadde kone og barn da han en dag ble lurt inn i slavehandelen. Dette er en god og viktig historie som er godt skrevet.

Om det ikke blir mye lesing akkurat nå så blir det til gjengjeld veldig mye hockey. NY Rangers gikk videre i Stanley Cup så nå gleder jeg meg til ennå en runde.

God helg!