Bokelskere.no

Ikke helt heldig med bakgrunnsinformasjonen sin der Renberg! Eller rett og sett uheldig? Skulle tro forfatteren "kunne" dette..??..

Ja, i alle fall i denne boka lurte jeg litt underveis på hvilke referanser forfatteren har når det gjelder miljø/banning...

Ad. at vi slipes litt i kantene, relatert til det første barnedrapet i boka. Dette barnedrapet minner meg om samme tema i ei av Margaret Skjelbreds bøker (Gulldronning, Perledronniing??).. Og min reaksjon på begge er nok annerledes i dag, enn om jeg hadde lest disse bøkene da jeg var ungdom. I dag ser jeg begge hendelsene i lys av ting jeg selv har sett og erfart, og om jeg ikke forsvarer handlingene, så kan jeg på en måte forstå dem likevel, ut i fra datiden og disse personenes egne opplevelser.

For øvrig liker jeg godt Markens Grøde, og jeg synes ikke den har tapt seg nå som jeg leser den for andre gang.

At boka er et godt litterært verk bestrider jeg ikke, og jeg trenger heller ikke "kjenne meg igjen" i alle bøkene jeg leser. Men her hadde jeg forventninger på forhånd om å gjøre nettopp dette, og derfor ble jeg nok litt skuffa.

Seier som fru Alving (om eg hugsar rett): "En går seg selv så lett av minne."

Du nemner "lyrikeren 'hjemløs'". Eg meinte det vart reist spørsmål om dette pseudonymet kunne vere eit bilde på korleis innbyggarane av Sovjetunionen hadde det under stalinismen. Eg tenkte det kunne vere interessant å sjå på ordet for "heimlaus", бездомный, som eg fann i den russiske utgåva, men det inneheld ikkje, slik eg ser det, nokon nykel til dette spørsmålet. Likevel, nå som eg har lese heile boka, synest eg at tanken kan ha ein del for seg: Fornamnet, Ivan, er jo, som det vart nemnt, det vanlegaste russiske fornamnet, og det er jo tydeleg i boka at at han ikkje finn seg til rette i samfunnet slik det har vorte - han er ein бездомный, med stor Б ...

Såg ikkje spørsmålet ditt før nå - som eg såg etter noko i denne inspirerande tråden med mange tankevekkande innlegg. Det eg meinte, var at Stalins brukte administrative, harde metodar for å løyse politiske og ideologiske spørsmål. Desse harde metodane ramma også mange truande i landet, men klarte på ingen måte å utrydde religionen. Mykje av den ateistiske propagandaen var, om vi skal tru framstillinga i romanen, på eit intellektuelt ig ideologisk lågmål. Derimot finn eg ein sublim religionskritikk i den novella av Anatole France som eg nemnde, framstilt gjennom ein briljant komposisjon der poenget kjem heilt til slutt og derfor rammar så mykje hardare. I dette innlegget har eg ikkje teke stilling til ideologiske retningar og religiøse spørsmål; eg har berre sagt kva eg meiner om debattmetodar.

Takk for lista med med tips om utgåver! Har lese 37.

Da får du jo litt feiring enten du vil eller ikke :-) Bunaden har ikke jeg så godt forhold til heller, selv om det finnes utrolig mange vakre utgaver av den.

Ekstremt tror jeg gjør seg mye bedre på engelsk. Etter å ha sett Sharon Osbourne på The Talk synes jeg det er vanskelig å forholde seg til "stemmen" hennes på norsk.

Så deilig med sånt engasjement! Håper du storkoser deg imorgen :-)

En natt i 1968, Pennsylvania i USA: Det banker på døren til Marthas hus og utenfor står en mann og en kvinne – de sier ikke et ord, men Martha bestemmer seg for å ta mot til seg og inviterer dem inn. Da først oppdager hun at kvinnen holder et nyfødt spebarn. Det Martha ikke vet er at disse to har rømt fra en institusjon i nærheten og at de blir forfulgt. Da vaktene finner dem, gjemmer paret barnet, mannen rømmer og idet kvinnen blir ført bort, hvisker hun til Martha: «Hold henne skjult…»

Og så følger vi disse fires skjebner opp gjennom årene. Vi får lese om uverdige forhold på institusjoner, om en døv mann på rømmen – som blir misforstått og tatt for å være en tomsing fordi han ikke klarer å gjøre seg forstått. Og vi følger Martha og den lille jenta mens de holder seg skjult og jenta vokser opp.

Dette skulle være en fantastisk flott og vakker bok – men den falt ikke i smak hos meg. Tiden fra jenta ble plassert hos den gamle damen og til slutten av boka var til tider utrolig kjedelig å lese seg gjennom, og det ble endel skumlesing. Handlingsmønsteret var veldig forutsigbart, og selvfølgelig var slutten akkurat slik jeg hadde sett for meg idet jeg leste de aller første sidene i boken.
Av andre har jeg forstått at noe av det som gjorde inntrykk med boken, var innsikten man fikk ved å lese om behandlingen man fikk på institusjoner på denne tiden – men i lys av min interesser for saken, var dette noe jeg allerede visste. Kanskje det var noe av grunnen til at den ikke satte sine spor i meg – så nei, dessverre ingen stor leseropplevelse for min del…

Les flere bokanmeldelser på ritaleser.com

Da er det på tide å dra fram bunaden, pusse sølvet, stryke dressen/kjolen og klargjøre flagget. Imorgen er dagen for å ta på seg fintøyet og rusle ut grytidlig for å se på flaggheis og høre taler, spise god mat for så å rusle ut igjen for å se på barnetog eller andre feiringer.
Her har bunaden, med veldig få unntak, hengt i skapet siden konfirmasjonen, det gjør den også i år. For meg er 17. mai mer bråk enn gøy, med korps, barnehyl og generelt høyt lyd- og energinivå holder jeg meg inne.

Det blir derfor litt lesing, selv om formen ikke er helt på topp. Hovedboken er Tomt rede, en krimroman av spanske Alicia Gimènez-Bartlett. Jeg håper at litt spenning og driv får meg ut av denne lesetørken min. Ved siden av leser jeg Ekstremt av Sharon Osbourne. Ikke det helt store ennå for min del, selv om jeg synes det er interessant å lese om noen som har opplevd såpass mye.

Hva med dere?
Får dere tid til å lese i helga?

God helg og ha en fin 17. mai!

Jeg har gitt Brekke høyeste terningkast for bøkene om Odd Singsaker, så det er med glede jeg også gir denne en positiv anmeldelse. I denne historien tegner Jørgen Brekke et livlig bilde av Trondheim på 1700-tallet. Jeg kan ikke stå inne for at alt er korrekt, men folk, omgivelser og leveforhold setter en god stemning i boken. Politimester Nils Bayer blir beskrevet på en fornøyelig måte, og jeg ble fort glad i ham. Etterforskingen bærer preg av at dette foregår for mange hundre år siden, men det gjør også denne krimhistorien original. Det blir etterhvert mange drap å forholde seg til for Bayer, og med bare noen stakkarer til å hjelpe seg, hvorav en ikke kan lese en gang, så er det ikke så lett å finne ut av tingene.
Han kommer selv ut for farlige situasjoner, og er delvis innblandet i ugjerningene uten at dette forstyrrer flyten eller troverdigheten. Når det kommer for en dag hvem gjerningsmannen er, forbauser det meg, som ikke har sett dette komme. Doktor Fredriki har ingen stor del i handlingen, ei heller hans kabinett, dette er mer med på å skape stemning og mystikk, noe som fungerer bra.
Kim Haugen har en legg gjenkjennelig stemme, men i denne historien passet stemmen hans bra. Han leser fort og feilfritt, og med en passe dose innlevelse. Har du ikke lest Jørgen Brekke før, og vil unngå å måtte lese de tre første bøkene hans, før du "tester" ham, er dette en grei bok, siden den ikke er en del av serien hans. Boken anbefales på det varmeste!

Takk for responsen. Dette er en sak jeg brenner for så jeg følte jeg måtte benytte muligheten til å fremheve både dagen og boken.
Håper du prøver deg på boken etterhvert, den er ikke bare bra, men veldig viktig. Den er også lett forståelig og enkelt lagt opp.

Vi møter igjen Jack Caffery og Flea Marley, 18 måneder etter at vi forlot dem i forrige bok. Den forsvunne Misty Kitson er fortsatt ikke funnet, og bare Flea og Jack vet sannheten om hva som har skjedd med henne, men kan ikke dele den med noen.
Samtidig opplever pasienter og ansatte på Beechway mentalsykehus urovekkende hendelser. Pasientene blir reddere og personalet melder seg syke. AJ LeGrande tar kontakt med Jack Caffery i et forsøk på å komme til bunn i hva som egentlig skjer under strømbruddene – for det kan vel ikke virkelig være gjenferdet etter en kvinnelig dverg som setter seg på brystkassa til beboerne om natten?

Mo Hayder har vært en av mine favorittforfattere fra første bok og det gjør hun fortsatt. Til tross for at jeg denne gangen avslørte gjerningspersonen så altfor tidlig, og på en måte som jeg synes var veldig klønete fra forfatterens side – en litt for åpenbar «planting av hint til leseren» til at jeg klarte å overse den, er det «noe» med bøkene til Hayder som jeg fengsles fullstendig av…

Mo Hayder skriver utrolig spennende, krypende ekkelt (hvem sa at Jo Nesbø var makaber i sine bøker?), denne gangen til tider veldig skummelt (én kveld skrudde jeg ikke engang av nattbordslampa!) og drivende godt om Jack og Flea som vi har lært å kjenne fra tidligere bøker. Og det er også disse tidligere bøkene, og historikken de to imellom som gir denne boka en ekstra dimensjon av «må lese videre». Jeg kan ikke si så mye om hva dette er, for da røper jeg slutten på forrige bok og det liker jeg ikke – men Jack vet noe som Flea har gjort, som Flea ikke vet at Jack vet (phu) – og Jack lurer på hvordan de sammen skal kunne få dette problemet ut av verden.

Karins Slaughter (en forfatter jeg også er veldig glad i) skriver på omslaget av denne boken: «Hayder har en unik evne til å sjokkere og overraske sine lesere». Og det må jeg bare si meg enig i – jeg elsker alle bøkene hennes!

Les flere bokanmeldelser på ritaleser.com

Idag, 12 mai, er det den internasjonale ME-dagen. Denne dagen skal brukes til å informere og øke forståelsen for ME og lignende sykdommer. ME er en mystisk sykdom som for mange fremstår som forvirrende og vanskelig å forstå. Noen av de sykeste kunne like godt vært i en koma-tilstand, mens andre lever tilsynelatende normale liv mens de har ME. Symptomene er mange og kompliserte, med energisvikt eller fatigue som den mest kjente.
Det er kanskje ikke rart at man har problemer med å forstå sykdommen, når både de rammede selv og de fleste leger ikke forstår den.

Dagens boktips må derfor bli:

De bortgjemte, og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom av Jørgen Jelstad.

Boken er verdt å lese for alle som ønsker å få ett mer inngående bilde av ME og hvordan det påvirker tusenvis av familier rundt om i Norge. Den tar også for seg forskning, myter og misforståelser rundt sykdommen.

(Jeg har ingen baktanke med dette innlegget, annet enn å opplyse om denne dagen, sykdommen og boken)

Hørt på lydbok, interessant og en fin kontrast til Bernt Gran sin nye bok

Lærerikt og lettlest for store og små :)