Bokelskere.no

Hadde jeg vært på hockey-kamp så hadde jeg nok ikke dratt opp boka jeg heller, men siden kampene går i USA og jeg ser på opptak så går det stort sett helt fint med en bok ved siden av. Kampene går jo ofte klokka 2 om natta så jeg har ofte fått med meg resultatet før jeg ser de. Det hender riktignok at jeg må spole tilbake eller at boka blir liggende om det er veldig spennende :-)

For de som er interessert i litt mer informasjon om datidens Paris kan det kanskje være verdt å få med seg "Storbyens skitne fortid" om Paris for tohundre år siden. Går på NRK2 imorgen (søndag 19.) kl 16.20-17.15.

Nå som hockeysesongen er igang og vinteren har kommet så håper jeg på et løft i lesingen. Sånn som Rangers spiller for tiden så er det perfekt å ta på seg Rangers-trøya og Zuccarello-sokkene og krype sammen med en god bok mens kampen går i bakgrunn. Trikset er at boka må være såpass spennende at kampen ikke tar alt fokus, men ikke så altoppslukende at du ikke får med deg hva som skjer.

Akkurat nå passer Barfrost av Ján Johanides til den beskrivelsen, en litt merkelig historie som jeg ikke helt forstår meg på, men interessant nok til at jeg fortsetter. Neste bok blir Hell's Fortress av Michael Wallace, den syvende boka i Righteous Serien. Serien begynner som en spenningsbok om et mangesidig fundamentalistisk samfunn, men nå ser det ut til å helle mer i retning dystopi. Jeg er uansett hektet og gleder meg til å lese den nyeste boka.

God helg til alle bokelskere.

Våre venner i Pickwick-klubben kan vi nå sjå i form av fine nålepiuter i Dickens-museet i London. I nyheitsbrevet frå museet, der bildet ligg, les vi denne notisen:

Dickensian Pincushions
These fantastic pincushions representing Tom Pinch, Mr. Pickwick, Mr. Bumble, Tony Weller, and Captain Cuttle > have recently been re-discovered in the Museum collection. They are
late nineteenth century early twentieth century porcelain and fabric
pincushion dolls. Sometimes called half-dolls, the porcelain torso and
feet attached to the pincushion ‘hips’ were sometimes also made into
full dolls or dressing table brushes. Most remaining pincushions of
this type are female figurines, very often in eighteenth century
fashions, mostly miscellaneous females and usually only have the
porcelain torso (although the feet attachments seem more popular in
the 1920s). These precious Dickens figurines seem different and rare
to other half-dolls often found online and in antique shops.
Interestingly, they are all male characters which makes the bulging
pincushion ‘hips’ all the more incongruous. There are no identifying
hallmarks on the porcelain, only a single number on each base- 17241,
17243, 17244, 17246, and 17248- which means that there may have been
more figurines in the series. Why these characters, especially
seeing as Tom Pinch, is very infrequently represented in memorabilia?
Were there originally female characters in the series? One day,
perhaps, we may know more.
Maureen England, Curatorial volunteer who
is currently doing a PhD on Dickens’s characters.

Einig. Eg klarer ikkje heilt å slutte meg til lovorda om denne romanen, som eg nå har vorte ferdig med. Eg får ikkje heilt tak på personane; kanskje burde ein ha vore isolert ein stad med nok mat og drikke og konsentrert seg hardt om berre å lese dette verket, bla tilbake og notere ... Kven veit? Eg kan gi boka ein ny sjanse seinare i livet, og da utan konkurrerande leseprosjekt

Diskusjonstråd for Sketches by Boz er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

Ulike utgåver på engelsk er samla: her

Her står det om Skisser fra London. Svært leseverdig i denne samanhengener eit innlegg av Roar Løvlie.

Dette er da ikke en kioskroman-serie?

Uansett: rekkefølgen finner du her: Val McDermid på norsk - og alle bøkene finner jeg i salg på Haugenbok.no

For en fantastisk avslutning på trilogien! Anbefales til deg som liker god krim :) (Les gjerne omtalen min, uten spoilers)

Godt å høre at det ikke bare er meg som sliter med denne :)

Ventelister har jeg vært heldig med, men jeg har vært rimelig frustrert over alle stedene man må innom. Når man er dårlig så blir det en ekstra stor påkjenning når man må innom flere leger og gjerne utføre de samme testene hver gang. Ikke misforstå meg, jeg synes det er viktig å bli utredet, men det må finnes en enklere måte å gjøre det på. Det blir mye stress og unødvendig ventetid som sliter fysisk og psykisk. Håper dere finner ut av hva det er så slipper du hvertfall usikkerheten rundt det.

Er enig i at dette er den beste årstiden for grøss, selv om jeg stort sett holder meg til krim. Har blitt pysete på mine eldre dager.

Selv om jeg for det meste er positiv (det ble jeg utrolig nok et par år etter at jeg ble syk, mulig at det er en overlevelsesmekanisme), så er jeg ikke veldig glad i glansbilder selv. Det skal ikke bare være lov å si at man ikke har det bra, men jeg tror også det er viktig. Det er ofte en tynn linje mellom syting og ærlighet, men jeg synes du klarer å holde deg på den riktige siden

Boken var interessant for meg, siden dette var helt nytt for meg. Jeg erindrer at det var «noe» rundt denne avgjørelsen om Norges hovedflyplass, men jeg var bare 16 år da og dermed ikke spesielt opptatt av nyhetene generelt.

Men jeg synes ikke denne boken kommer med «sjokkerende» opplysninger, i grunn. Den åpner for muligheten for at Wiborg kan ha blitt drept, en mulighet som selvfølgelig vil ligge der all den tid obduksjon ikke ble utført… Men jeg synes ikke at det begrunnes med «nye, avgjørende» opplysninger, og dermed synes jeg at teksten «Han trekker en helt annen konklusjon enn kommisjonen», blir noe overdrevet.
Men muligheten for drap er absolutt til stede, altså – jeg sier ikke at forfatteren tar feil. Bare at muligheten er omtrent like stor for selvmord og drap. Ei heller kommer det fram hvem som i så fall skulle stå bak en slik handling – selv om vi skjønner hvorfor.
Å tro at drap ikke er et alternativ fordi vi her snakker om norske forhold, er bare naivt – selvfølgelig er dette er mulighet…

Men se her ja, her begynner jeg jo å debattere, ikke anmelde boken… Huff, slik er det når man blir engasjert – så forfatteren har jo truffet noe i meg, siden jeg blir engasjert av dette… Men jeg synes det mangler noe i boken, den «sjokkerende: HVEM GJORDE DET?» – de nye opplysningene, ikke bare generelle spekulasjoner…

Sara Harrison Shea bodde i den lille landsbyen West Hall i Vermont på begynnelsen av 1900-tallet. Når hennes lille datter, Gertie dør, vil hun gjøre alt hun kan for å bringe henne tilbake. Bare noen måneder senere, blir Sara selv funnet drept bak huset sitt.
I nåtid bor 19 år gamle Ruthie i Saras hus, sammen med moren og lillesøsteren sin. En morgen er moren sporløst forsvunnet, og mens Ruthie leter etter spor etter henne, finnes hun Saras gamle dagbok gjemt under gulvet i morens soverom. Uhyggelige hemmeligheter kommer for dagen, og Ruthie skjønner at hun er den eneste som kan hindre historien i å gjenta seg.

Altså, jeg skal rett og slett ikke lese slike bøker – dette er en spøkelseshistorie og hvis de er godt skrevet, skremmer de meg! (Hvis ikke, blir de bare latterlige…)
To ganger la jeg fra meg boka og bestemte meg for at jeg ikke turte å lese mer, men samtidig var historien så spennende og bra at jeg plukket den opp igjen (på dagtid, i lyset) og fikk avsluttet den. Og heldigvis for det – jeg elsket boken, historien og den bakenforliggende historien. Båndene mellom mennesker, som kan bli for sterke og hva som kan skje hvis de brytes.

En herlig, skummel bok for mørke høstkvelder (eller, som i mitt tilfelle – på dagtid når det er LYST ute!)

At det er andre sykdommer som fortjener like mye oppmerksomhet er jeg helt enig i, at akkurat Rosa sløyfe-aksjonen er så kjent har nok mye med omfanget å gjøre. Når minst 1 av 12 kvinner blir rammet av brystkreft så sier det seg selv at mange blir berørt på en eller annen måte. Kanskje andre organisasjoner eller foreninger også kan lære noe av aksjonen når det kommer til markedsføring eller PR. Og ikke glem at neste måned er Movember, som også begynner å bli ganske stort.

Nei, man MÅ ikke bli sur og gretten av å trå hjemme. Allikevel skjønner jeg det og føler virkelig med deg. Å takle langtidssykdom er vanskelig, symptomene er ille nok, men en annen ting er usikkerheten, følelsen av isolering og verdiløshet. Du sier du ikke ser noe håp i nærmeste fremtid, men hva sier legene? Har de ingen løsning eller behandling?

Halloween-prosjekt høres spennende ut, hva går det ut på?

Vil også berømme deg for å være ærlig om hvordan du har det, det krever en sterk person for å være så ærlig. Bruker du den styrken så kommer du deg gjennom dette.

Rosa uniform er kanskje ikke for alle, selv om jeg ikke tror de gutta her hadde noe valg, men jeg synes det er kjempeflott at du har donert.

Da gjelder det selvfølgelig å velge hvordan man ønsker å bidra, jeg tenker at alt fokus og all støtte er bra. De 30 kr de får fra en som kjøper blomster er mest sannsynlig 30 kr de ikke hadde fått ellers. Jeg har også tro på at kreftforeningen tar dette på alvor så er man usikker på om samarbeidspartnerene gir det de skal så er det jo bare å støtte de direkte.

Som de fleste vet er oktober måneden for Rosa sløyfe-aksjonen, dette er måneden for å vise solidaritet og støtte til alle som er rammet av brystkreft. Det er mange måter å hjelpe på, sløyfe får du kjøpt nesten overalt, men det finnes også refleks, armbånd, du kan til og med få tak i rosa brystkreft-kortholder eller som bokelskere passer vel Den rosa boken. Eller du kan kle deg opp i rosa uniform. Kanskje kjenner du noen som er rammet av brystkreft eller av andre grunner fortjener en oppmerksomhet, hva med å sende en SMS, ta en telefon eller kanskje du vil dra innom med en blomsterbukett til støtte for brystkreft. Fin mulighet til å overraske kjæresten kanskje?

Det var nok preken for denne gang, nå må vi tilbake til helgebøkene. Jeg holder fortsatt på med
At the Hands of a Stranger av Lee Butcher. Den er både interessant og godt skrevet, men den kunne tjent på litt strengere redigering. Neste bok er ikke bestemt ennå, men jeg føler for noe lettere som viking-serien til Bernard Cornwell.

God helg, bokelskere!

Der ser det ut til å være nok til alle om den skulle bli valgt. Tusen takk, gretemor!

Før jeg meldte meg inn på bokelskere.no hadde jeg et noe anstrengt forhold til ordet klassiker, men etterhvert har jeg skjønt at det kun er en måte å betegne en bok som er eldre, men ikke glemt. Alder alene gjør ikke en bok til klassiker, den må også huskes og aller helst leses. For meg er det en bok som fortsatt er relevant eller så god at den kan leses av flere generasjoner.

Den eneste jeg fant hos bokklubben var en med forfatterhefte, den står som "kommer" og jeg er derfor usikker på når man får tak i den. Bibliotek har jeg ikke mulighet til å bruke, men om alle andre får tak i den så finnes den hos nb.no så sånn sett er det ikke problem for meg. Men jeg tenkte det var greit å gjøre oppmerksom på at den ikke nødvendigvis er lett tilgjengelig eller finne ut om jeg var helt på jordet med søkingen min.