Bokelskere.no

Jeg har ikke lest boken, men liker baksideteksten. Det eneste jeg stusser ved er den siste setningen, som det nok bør jobbes noe mer med. Ellers klarte du å vekke nysgjerrigheten min, og det er jo det du ønsker å oppnå! Lykke til!

En forfatter trenger gjerne litt tid på å bygge opp en god historie, men jeg synes ikke at man for enhver pris skal presse seg gjennom en bok som ikke fenger. Jeg er kanskje litt ekstrem på det området - ved sengen min ligger det minst et dusin påbegynte bøker.

Du kan jo fortelle om en god venn, som klager over en venn som røper handlingen i bøkene hun har tenkt å lese ;o) Ellers kan mye stagges med en sjokoladeplate og en god samtale.

Jeg har lenge vært nysgjerrig på kognitiv terapi som behandlingsform, og da jeg kom over denne boken, kastet jeg meg over den.

Det er interessant å lese om hvilke krefter som bor i oss, om tanker, følelser og handlingene vi utfører i forhold til denne drivkraften.

Med en gang tenkte jeg at boken antagelig var tung å lese, men der ble jeg overrasket. Mellom permene lå det pasienthistorier og løsninger på de forskjelliges problemer, forklart på en enkel måte. Jeg brukte ikke mer enn noen timer på å komme meg gjennom stoffet, det var lærerikt og spennende.

Jeg lærte mye om hvordan hypokondere har det, en tilstand som i enkelte tilfeller gjør folk uføre. Sykdomstegnene er ikke noe de innbiller seg, men de er der virkelig. Så kommer angsten og følelsen av mindreverd.

Det er ikke til å unngå at man blir påvirket av andre, og første bud i kognitiv terapi er at man må godta at man ikke kan endre andre mennesker. Man kan heller ikke gjøre noe med det som har vært, men konsentrere seg mer om nuet og fremtiden. Klarer man å snu innstillingen sin til livet, blir alt så mye enklere, og det er faktisk bare øvelse som skal til.

Etter å ha lest denne boken, tror jeg på kognitiv terapi som behandling av alle mulige psykiske lidelser. Jeg tror også at den kan hjelpe i andre sammenhenger, som å gjøre livet enklere for mennesker med alvorlige sykdommer eller kroniske smerter. Det er vår personlighet som bestemmer hvordan vi skal ha det - og den kan endres. Det er ingen enkel prosess, men det er bevist gang på gang at det er mulig.