Bokelskere.no

Gleder meg til å ta fatt!

Døden i nordveggen er en av mine favorittbøker.
Noe å glede seg til..Fretex er et fint sted for de med leselyst.

Bøker om tysk språk.

Du er klar over nyheitsbrevet frå Charles Dickens Museum?

Naive greier. Svartdahl er en oppblåst TV-pastor.
Les heller"Den tiende landeplage"av Arnulf Øverland.

Fint at du les så god litteratur! Vi har diskusjonstråd for bind 1 og bind 2 - kom gjerne med synspunkt på det som du les og det som vi andre har sagt!

Ja, eg lyt dele opp innlegget, for reiser og reiser og arbeid og arbeid set meg stadig tilbake i framdriftsplanen vår, men for å halde tråden varm, kjem det her litt om starten på denne nest siste bolken:

I II.67 vil dQ «hacerse pastor», bli gjetar, og «seguir la vida del campo», leve ute på landet, og kalle seg gjetaren Quijotiz (SP skal vere gjetaren Pancino). Han trur framleis på trollmenn – og SP er flittig med ordspråk. dQ snakkar om instrumentet albogue, som han forklarer som chapas, og som W set om med «bekken», men kommentator LAM meiner at det ikkje finst noko bekkeninstrument som hadde det arabiske namnet albogue. Vi får ei lang rekkje med arabiske ord som kastiljansk har teke opp i seg. Interessant!

Uttrykket «det svinaktige eventyret», som W bruker i tittelen på det kapitlet (II.68) som fortel om møtet med m.a. griseflokken, har fullt ut dekning hos Cervantes: «la cerdosa aventura»; cerdo er nemleg «gris, galte». I Irland for kort tid sidan lærte eg forresten at det irske ordet for dette dyret er muc, som òg blir brukt om «møkk, søle». Tru om vårt møkk er i slekt med irsk muc? Det spanske cerdo kan vere både substantiv («gris») og adjektiv («møkkete, grisete»), kjen av det latinske cirra, som har med lokk og tjafs å gjere; dette viser vel til huda på dyret – utan at eg har lagt merke til andre lokkar eller krøllar (Hjalmar Ekdahl i Vildanden vil heller ha lokkar enn krøllar) på grisen enn halen. Nåvel: «svinaktig» var svinaktig godt valt (G&K har «hårreisende», som vel har lite med krøllar å gjere)!

Forresten, når dQ snakkar til SP om natta dei er inne i, blir han reint poetisk, i alle fall på originalspråket … Sitatet «post tenebras spero lucem» går greitt når ein kan latin: LAM sporer det tilbake til Job 17,12, og der finn vi kva det betyr, ja.

SP snakkar om svevnen som døden, også han er i det poetiske hjørnet. Når W skriv «Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er», finn han ein fin norsk ekvivalent til «No con quien naces, sino con quien paces»: «Ikkje med dei som du blir fødd saman med, men med dei som du beitar saman med.»

Nå kjem seks hundre griser kjem og riv dei over ende og spreier sakene deira utover. Diktet som på spansk begynner med «- Amor, cuando yo penso», og som vart sagt fram med sukk og tårer, er forresten ei omsetjing av Pitro Bembos «Quando iopenso al martire» fortel LAM. Vel, fleire menn kjem mot dei, og i samtalens løp vrimlar det av ordspel og typiske SP-feil apm det vil føre for langt å gå inn på her, men eg er glad eg har min Homer i bakhovudet når eg les om «troglodytter», «antropofager», «skytere» og Polyfemos. Så kjem dei til borga åt hertugen att, og vi får sjå kva som skjer.

Selvstændighedens Æresfølelse er ei samling taler.

Greitt! Eg skriv "Norsk klassisk forbund", for vi bruker jo ikkje majusklar i firmanamn andre stader enn i det fyrste ordet, men organisasjonen heiter Norsk Klassisk Forbund. Du finn oss her.

Frustrert blir eg ofte, ja. Så klart dei formelle sidene ved ei bok er viktig!

I boka om Bernhard Hval føyer feila i latin seg inn i talemønsteret til hovudpersonen, så der er det berre artig. Når ein kan latin, ser ein jo feila, og her veit Christensen heilt tydeleg kva han gjer. Dette såg eg av meg sjølv, og etterpå har formannen i Norsk klassisk forbund spurt forlaget - for å vere sikker.

Ja, takke meg til en grøsser fra Dean Ray Koontz, eller en 800siders fra Tom Clancy .Leste også flere av bøkene til Arthur Hailey for noen år tilbake.. Nei Knausgård kommer ikke inn i mine hyller.

Hun får gratis reklame.Vil tro at salget av hennes bøker øker etter at diskusjonen om henne her inne startet. Vel har hun sterke meninger om mangt, og setter fingeren på mye. Tror ikke forumet her er det rette til å diskutere politikk,men kan nok være vanskelig å la være.

Eg for min del vart litt skuffa over Forføreren, på bakgrunn av alle lovorda som eg hadde lese, men eg vil likevel lese heile trilogien parallelt med at eg ser den elendige dramatiseringa i fjernsynet. Eg synest forresten det er rart at ein forfattar som Kjærstad ikkje får til å følgje dei enkle reglane i språket: Han skriv «NRK’s» i staden for «NRKs» og «DNA’et» for «DNA-et». Dett er neppe tilsikta, slik latinfeila er i Lars S. Christensens Bernhard Hvals forsnakkelser. Irriternade!