Velformulert.
Det også skjer bare i fantasien hos de som tror så fanatisk.. Det beste de kan gjøre er å gå til en hjernekrymper..
Selvfølgelig finnes ikke noe vesen som heter gud, finnes bare i menneskers fantasi. Oppegående mennesker med litt tenkeevne har ikke bruk for noe å tro på.. Det at vi eksisterer og at alt er til, er bare helt naturlig.. Tenk på alle de gudene som har "eksistert" Greske, Romerske og ikke å glemme Norrøn mytologi. Eller hva med alle de gudene som folk rundt i verden har tatt til seg som sin gud. Nei. stikk fingern i jorda...
ESTRAGON. - Non, rien n'est sûr.
VLADIMIR. - Il a dit que Godot viendra sûrement demain.
VLADIMIR. - Voyons, Gogo, ne sois pas comme ça. Demain tout ira mieux.
VLADIMIR. - Tu ne sais pas si tu es malheureux ou non?
GARÇON. - Non, monsieur.
GARÇON (d’un trait). – Monsieur Godot m’a dit de vous dire qu’il ne viendra pas ce soir mais sûrement demain.
VLADIMIR. - Le temps s'est arrêté.
'Master Copperfield,' said Mrs. Micawber, 'God bless you! I never can forget all that, you know, and I never would if I could.'
'Copperfield,' said Mr. Micawber, 'farewell! Every happiness and prosperity! If, in the progress of revolving years, I could persuade myself that my blighted destiny had been a warning to you, I should feel that I had not occupied another man's place in existence altogether in vain. In case of anything turning up (of which I am rather confident), I shall be extremely happy if it should be in my power to improve your prospects.'
'[...] My advice is, [' said Mr Micawber, '] never do tomorow what you can do today. Procrastination is the thief of time. [...]'
Dette er bare tull, må vel være en spøk. Det er vel ingen som skriver så dårlig Norsk..Prøv Tanums store rettskrivnings ORDBOK..
Tror du trenger et kurs til i Norsk. Jeg forstår ikke meningen med det du skriver..
I kveld (3. november i Dickens-året) har eg sett ferdig BBCs filmatisering av David Copperfield, serien som i fleire år gjekk i fjernsynet i jula (den einaste grunnen til å halde seg med eit fjernsynsapparat). Og det var som det skulle vere: David lærer å bli vaksen, lærer seg sjølv og verda å kjenne. Brikkane fell etter kvart på plass, slik det skal vere. Bob Hoskins var Micawber slik eg hadde sett føre meg denne frodigaste av alle Dickens-figurane, og Maggie Smith spelte Betsy Trotwood - streng, kjærleg og rettferdig. Nicholas Lyndhurst spelte Uriah Heep nettopp slik som han var, "humble" og egoistisk. Ciaran McCMenamin gjorde ein god figur som den gradvis vaksne David.
I Dickens-året 2012 har eg hørt David Copperfield i verdas beste (eg liker å ta hardt i) lydbokversjon og nå altså sett filmatiseringa samtidig som eg nyter sjølve romanen i papirutgåve i små porsjonar .Nei, "Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv," som Wergeland seier.
Ja, vi var ein generasjon som lærte å ordleggje seg humoristisk av Børretzen, Aukrust, Wesenlund og Heide Steen jr.
'He is the parent of my children! He is the father of my twins! He is the husband of my affections,' cried Mrs Micawber, struggling: 'and I ne - ver - will - desert Mr Micawber!'
Det at han rett som det var, og utan grunn reiste seg frå bordet, sa merkverdige ting og gjekk rett heim og la seg, var nok grunnen til at Pål Likør av og til blei kalla for St. Hallvard. Han framsto som ein slags helgen, pluss at damene meinte han var søt og god. Eit uekte barn av Mor Theresa, det var det han var. Birger Barents var derimot sterkt kritisk til drikkemønsteret til Pål Likør, som han karakteriserte med ordet putl, eit lydmålande ord han måtte ha lært av meg. Nå sit Pål Likør og putlar og drikk igjen! Sit og onanerer tre timar med det same glaset, klagde Birger Barents. Plottar Doggerland var meir forsonleg. Du kan ikkje venta anna frå ein som kjem frå eit så alkoholsvakt miljø, sa han. For eigen del, og for å unngå forveksling, må eg truleg legga til at sjølvsagt er ikkje Pål Likør ein fransk filosof, berre med kinesisk uttale. Ein kan seie mykje om Pål Likør, men fransk filosof, det er han ikkje.
'Of great talent,' repeated Mrs. Micawber. 'My family are of opinion, that, with a little interest, something might be done for a man of his ability in the Custom House. The influence of my family being local, it is their wish that Mr. Micawber should go down to Plymouth. They think it indispensable that he should be upon the spot.'
'That he may be ready?' I suggested.
'Exactly,' returned Mrs. Micawber. 'That he may be ready - in case of anything turning up.'
'And then,' said Mr. Micawber, who was present, 'I have no doubt I shall, please Heaven, begin to be beforehand with the world, and to live in a perfectly new manner, if — in short, if anything turns up.'
Det er godt å møte en venn og en kamerat,
men enda bedre er en kone ved mannens side.