Eg fekk lommelydboka En julefortelling til jul. Her formidlar opplesaren Svein Tindberg stemninga i forteljinga på ein lun og samtidig talande måte. Dette er ei omsetjing av Henrik Rytter, og eg synest at språket er presist og dickensk, men eg la merke til at der Dickens skriv "before you could say Jack Robinson" eller noko liknande, skriv Rytter om lag dette: "før du fikk sagt Jack Robinson". Dette uttrykket bruker vi jo ikkje på norsk, da; vi seier "før du fekk sukk for deg", "før du visste ordet av det" og slikt. Kva har Torstein Bugge Høverstad her, tru?
**
**
**
**
Ja, så variert er smaken, og så mykje ligg det i Dickens! For meg vart serien ein liten nedtur, men med sekvensar eg likte innimellom.
Eg er einig med alle dykk som har ytra dykk negativt om filmatiseringa. Dette er vel eit forsøk på å gå utanom den tradisjonen som har festa seg - men som jo er nettopp den som vi elskar: stemninga, miljøet, humoren, ja det dickenske. Eg las at publikum og kritikarane i Storbritannia likte denne versjonen, men at ekspertar på Dickens var sterkt negative. Då er vi vel kategoriserte. Forresten - ein del av senene mellom Pip og Magwitch på slutten var slett ikkej dårlege!
I ein samanheng fekk eg eller vann eg denne norske utgåva, som eg las før fjernsynsserien i jula 2012. Eg vart veldig imponert over måten Ragnhild Eikli har fått språket over til norsk på.
Ser ut til at du må sende en epost til Bokelskere.no ,og be om nytt passord.
Nei, forferdeleg. Som forteljing: Ikkje så verst. Som roman: Elendig. Allende ser ut til å ha brukt opp talentet sitt på La casa de los espíritus*.
'Svin,' fortsatte Mr. Wopsle med sin dypeste stemme og pekte med gaffelen mot mitt rødmende ansikt, som om han nettopp hadde uttalt fornavnet mitt, 'den fortapte sønn omgav seg med svin. [...].
Jaha. Litt reklame er ikke av veien..
Kjekt å vite..
BBCs nye filmatisering av Great Expectations begynner i fjernsynet (NRK 1) tordag 27.12. ...
Yo vengo de todas partes,
Y hacia todas partes voy:
Arte soy entre las artes,
En los montes, monte soy.
His [i.e. Mr Wickfield's] hair was quite white now, though his eyebrows were still black. He had a very agreeable face, and, I thought, was handsome. There was a certain richness in his complexion, which I had been long accustomed, under Peggotty's tuition, to connect with port wine; and I fancied it was in his voice too, and referred his growing corpulency to the same cause.
When the pony-chaise stopped at the door, and my eyes were intent upon the house, I saw a cadaverous face appear at a small window on the ground floor (in a little round tower that formed one side of the house), and quickly disappear. The low arched door then opened, and the face came out. It was quite as cadaverous as it had looked in the window, though in the grain of it there was that tinge of red which is sometimes to be observed in the skins of red-haired people. It belonged to a red-haired person — a youth of fifteen, as I take it now, but looking much older — whose hair was cropped as close as the closest stubble; who had hardly any eyebrows, and no eyelashes, and eyes of a red-brown, so unsheltered and unshaded, that I remember wondering how he went to sleep. He was high-shouldered and bony; dressed in decent black, with a white wisp of a neckcloth; buttoned up to the throat; and had a long, lank, skeleton hand, which particularly attracted my attention, as he stood at the pony's head, rubbing his chin with it, and looking up at us in the chaise.
'Is Mr. Wickfield at home, Uriah Heep?' said my aunt.
Ser at jeg har 28 Wodehouse bøker, men det er utgitt mange flere. Gå inn på : P.G. Wodehouse på Wikipedia så finner du hele bibliografien.
Jaha,var det sånn det var. Greit å vite..
Ser ut til at Angelina Jolie skal være med i film basert på P.D. Cornwell's bøker..
Det der har vel ikke noe med saken å gjøre..
Jeg er så redd, ikke liker jeg at andre har egne meninger heller. Ordfattig er jeg og, da er det jo fint at andre har så mange ord. Fred på jord er bra, så det er nok like greit å holde kjeften igjen..