To bøker om Iran. Spennende som bare virkeligheten kan være....
"A time to betray" av: Reza Kahlili..
"Ayatollah Highway" av : Arne Svingen..
Tom Clancy er også innom Iran.
"En norsk spion" av: Aslak Nore..
Takk! Har nettopp sett Tizians "Maria Magdalena" på utstilling i Roma!
Skil aldrig Livets Vaarnatur
Fra Skolestuens Tanke, -
Og see i Skolehusets Mur
Et Værn, men ei en Skranke!
Tant qu’il existera, par le fait des lois et des mœurs, une damnation sociale créant artificiellement, en pleine civilisation, des enfers, et compliquant d’une fatalité humaine la destinée qui est divine ; tant que les trois problèmes du siècle, la dégradation de l’homme par le prolétariat, la déchéance de la femme par la faim, l’atrophie de l’enfant par la nuit, ne seront pas résolus ; tant que, dans de certaines régions, l’asphyxie sociale sera possible ; en d’autres termes, et à un point de vue plus étendu encore, tant qu’il y aura sur la terre ignorance et misère, des livres de la nature de celui-ci pourront ne pas être inutiles.
She [i.e. Miss Dartle] was a little dilapidated - like a house - with having been so long to let; yet had, as I have said, an appearance of good looks.
Arvid Torgeir Lie er født i 1938, og vokste opp i bygda Skafså i Tokke. Han er nå bosatt i Spydeberg.
Han debuterte i 1967 med diktsamlingen Under fuglens vengjekross. Han er først og fremst lyriker, men han har også gitt ut noveller og gjendiktninger.
Skjønnlitterære utgivelser
Innfor den myndige og den umyndige beretninga. Dikt 2006
39 fragment over ein harmonika. Dikt 2001
Eksakthet, nærvær. Dikt 1995
I eit Bergsto-år og andre dikt. 1990
Den nye maskina. Noveller 1986
Dikt i utvalg (ved Kjell Heggelund). 1982
Eit merkeleg hus. Dikt 1981
Sju svingar opp. Dikt 1976
Sol og sekund. Dikt 1973
Skrive og tenke. Dikt 1971
Frå eit halvt liv. Dikt 1969
Snøvinter. Dikt 1968
Under fuglens vengjekross. Dikt 1967
Gjendiktninger
Eugène Guillevic: Skåpet var av eik. 1997 (Aschehoug)
Miroslav Holub: Den forsvinnande lungas syndrom. 1994
Priser
2007: Doblougprisen
2006: Melsomprisen
1995: Halldis Moren Vesaas-prisen
(Mest sannsynlig er diktet "Lometjønn" i den første boken. "Under fuglens vengjekross."
Han skrev mye om naturen i den.
Lometjønn.
Synes nynorsk er noe skikkelig møl. Ungår å lese det så godt det lar seg gjøre. Har litt moro av de rareste ordene når de dukker opp..
'[...] I am going to London. I shall go into Suffolk afterwards.'
'Shooting, sir?' said the coachman.
He knew as well as I did that it was just as likely, at that time of year, I was going down there for whaling; but I felt complimented, too.'
It was as if the tranquil sanctuary of my boyhood had been sacked before my face, and its peace and honour given to the winds.
Ja! Og kanskje har du glede av diskusjonstrådane våre?
Så han har lese inn (mildt sagt; det er ikkje lesing, slikt noko) meir enn David Copperfield? Hurra!
For kva song kan finnast som er meir hugnadleg enn ein tale framført sømeleg og utan overdriving? Kva for dikt synest meir velbygd enn ei kunstfullt avrunda setningsrekkje? Kva for skodespelar verkar meir hugnadsam når han framstiller sanninga, enn ein talar gjer når han hevdar henne? Kva er meir smakfullt enn råkande fyndord som fylgjer på rekkje og rad? Kva ovundrar vi meir enn det å kasta lys over ei sak med glitrande ordlegging? Kva er meir fullenda enn ein tale der alle ting er gjevne att i fullt mål? For det finst ingenting som ikkje er eit emne for talaren, så framt det då fortener å uttrykkjast fagert og kraftfullt.
Eg synest at boka var høgst ujamn, men (som dei sitata som eg har lagt inn, viser), med høge toppar. Forfattaren overgår forresten seg sjølv når han karakteriserer talemålet til Mr Sleary: «Thethilia, my dear, kith me and good-bye. Mith Thquire, to thee you are treating of her like a thithter, and a thithter that you ttutht and honour with all your heart and more, ith a very pretty thight to me. […] Thquire, thake handth, firtht and latht!».
It was a fundamental principle of the Gradgrind philosophy, that everything was to be paid for. Nobody was ever on any account to give anybody anything, or render anybody help without purchase. Gratitude was to ne abolished, and the virtues springing from it were not to be. Every inch of the existence of mankind, from birth to death, was to be a bargain across a counter. And if we didn’t go to heaven that way, it was not a politico-economical place, and we had no business there.
Ein eller annan har skrive at dette er den "minst ibsenske" av alt som Ibsen skreiv ...
Hvad er da Frihed? Er det kun den Ret
Hvert tredie Aar at skikke Mænd til Thinge,
Og sidde sløv, med stækket Tankevinge,
Som daadløs Fange bag et Fordomsnæt,
Og saa, hver syttende Mai paa samme Sæt
At lade sin Begeistringsfylde klinge?
Nei, har i Formen kun vi Frihed stillet,
Vi har kun slet forstaaet, hvad Gud har villet!
Vi vandre med frejdigt Mod,
vort Sind er let og rap vor Fod,
i Højden, opad paa Fjeldet,
i Dybet, til Fossevældet.
Lad Vejen gaa hvorhen den vil,
::/:: vi vandre frem med Sang og Spil. :/:
Her er vi i Guds Natur!
Som Bækken vild i Fjeldets Ur,
saa stevne vi frem paa Færden;
ti aaben os ligger Verden.
Og derfor vi som Fuglen glad
:/: vil juble højt i Sky vort Kvad. :/:
Vi er jo en lystig Flok,
af Mod og Sange har vi nok.
Lad storme kun ud paa Fjorden,
lad true med Lyn og Torden.
Vi fugte Struben paa vor Gang
:/:: og hilse Fjeld og Fjord med Sang. :/:
Cela est bien dit, répondit Candide, mais il faut cultiver notre jardin.