KEJSER JULIAN: Hvor sælsomt! Hvor er det ikke i sin dybeste grund ufattelig? Oribases, - kan du forklare mig denne gåde?
LIVLÆGEN ORIBASES: Min kejser, - hvilkwn gåde mener du?
KEJSER JULIAN: Med tolv ringe mænd, fiskere, uvidende mennesker, grundlagde han dette.
It is not all books that are as dull as their readers.
Those who have not learned to read the ancient classics in the language in which they were written must have an imperfect knowledge of the history of the human race; [...].
No wonder that Alexander carried the Iliad with him on his expeditions in a precious casket. A written word is the choicest of relics. It is something at once more intimate with us and more universal than any other work of art. It is the work of art nearest to life itself. [...] The symbol of an ancient man's thought becomes a modern man's speech.
To read well, that is, to read true books in a true spirit, is a noble exercise, and one that will task the reader more than any exercise which the customs of the day esteem.
For what are the classics but the noblest recorded thoughts of man?
It is worth the expense of youthful days and costly hours, if you learn only some words of an ancient language, [...].
Dei store bøkene om kjærleik endar ofte tragisk. Men Gabriel García Márquez viser i El amor en los tiempos del colera ("Kjærleik i koleraens tid") korleis kjærleiken tåler alt og held ut.
Og den sovjetiske filmatiseringa av Don Quijote går i NRK2 sundag 3. juli kl. 1330.
Time is but the stream I go a-fishing in. I drink at it; but while I drink I see the sandy bottom and detect how shallow it is. Its thin current slides away, but eternity remains.
For my part, I could easily do without the post-office. I think that there are very few important communications made through it. To speak critically, I never received more than one or two letters in my life - I wrote this some years ago - that were worth the postage.
I went into the woods because I wished to live deliberately, to front only the essential facts of life, and see if I could not learn what it had to teach, and not, when I came to die, discover that I had not lived.
Every morning was a cheerful invitation to make my life of equal simplicity, and I may say innocence, with Nature itself. I have been as sincere a worshipper of Aurora as the Greeks. I got up early and bathed in the pond; that was a religious exercise, and one of the best things which I did. [...] Morning brings back the heroic ages. [...] The morning, which is the most memorable season of the day, is the awakening hour. [...] Morning is when I am awake and there is a dawn in me. [...] To be awake is to be alive. I have never yet met a man who was quite awake. How could I have looked him in the face?
Eg har lese tre bøker om britiske dronningar - Elizabeth I, Maria Stuart og Victoria. Så det er vel desse tre som er samla der, da. Eg liker Herrmann svært godt, men eg garanterer jo ikkje at smaken min gjeld for andre ...
Eit storverk i italiensk bokheim, ei drivkraft i utviklinga av det italienske skriftspråket - og sydande av kjærleik. Om dei to trulovade som ikkje kan få einannan; handlinga er lagd til tia med spansk herredømme. Så blir handlinga ein kritikk mot det austerrikske herredømmet på Manzonis tid.
Snart skulle vore frie Stater yngle
om Strandene et frie Staters Forbund;
Nogle blandt Folkene
Hvad? Vel! Levvel du vore Fædres Vugge,
du Jord, som avled' os - ak nu vor Stedmo'er!
Vi, trætte af at trælle uden Løn,
Vi, kjede af at svede og at bløde
for nogle Faae af vore Brødres Lyst,
[...]
O Menneskehed,
knæl da, Broder ved Broder, ned!
bryd da, Læbe med Læbe, ud:
'Himlen meer ei deles efter
Altrenes Qvadrater; Jorden kløves
ei og eøves meer ei af Tyranners Sceptre.
Blodige Kroner, Bøddelstaal,
TRældomsfakler og Offerbaal
glimte meer over Jorden:
gjennem Præstemulm, gjennem Konetorden
FRihedens Morgenrøde,
Sandheds lyse Dag
straaler under Himlen, nu eet Tempeltag;
daler ned paa Jorden,
nu eet Altar vorden
for Brødrekjærlighed.
Jordens Aander gløde
i friske Hjerter nu:
Frihed er Aanders Hjerte, Sandhed Aanders Hu!
Jordens Aander alle
ned i Støvet falde
den Evige paakalde:
hver sin Thronehimmel i sin egen Pande har,
hver i eget Hjerte har Alter og Offerkar:
Drot er Hver for Jorden, Præst er Hver for Gud!
Vee - Konger og Præster isammensvorne!
Frihed og Sandhed forlorne!
Saa malte Manden da paa Templets Vægge
Calenderen; og af den malte Tanke "Gud"
fremkom, som Slangen der af liden Klump
udskyder endeløse Ringe, atter
en Viisdomslære, gjemt i Hieroglypher,
om Sundhed, Velfærd og om Frihed,
[...].