Jesus
Ak!
er Støvet mørkt ennu? Se, farve det
med Regnbuens søde Skjær kan Mennesket:
med Haab (som Grønt: det er jo Jordens; thi,
naar sandeste Fornuft det planted her
det Vished bliver hisset, vide vi.)
.. med Tro (som Blaat; thi den mod Himlen seer,
selv fast som Hvælvet, lys som Dagens Smiil)
.. med Kjærlighed (som Rødt: den Livsens Ild
i Muld, men Helligaand i Himlene.)
Grundig om Ibsens barndom og ungdom, skriven av ein som kjenner både Skien og diktaren, men dessverre utan kjelder.
Sí, amigos para siempre ...
Sí, hay que ver el contexto ...
ATHENEREN Og oppdragelse mener jeg vil si å få barna tidlig til å kunne skjelne mellom godt og ondt.
ATHENEREN Og dette å forstå menneskenes natur og deres holdninger må da være en av de nyttigste evner som finnes med tanke på den kunst som folkeoppdragelsen tilhører, og det er vel den kunsten vi kaller politikk, er det ikke?
I dag er vel det meste om Ibsen kjent gjennom dei mange biografiane. Men likevel har denne boka av Einar Østvedt, entusiasten, verdi som kjelde - ikkje minst fordi Østvedt ser Ibsens liv og dikting ut frå eit skiensk perspektiv. Jo, lokalt blir det, men så lenge "Henrik Ibsen og Skien", ""Mørkeloftet og miljøet i 'Vildanden'" og "Hjembyen i Ibsens diktning" kastar lys ove rdiktinga, er dette heilt fint. Frå norske fjell til "Henrik Ibsens første opphold i La Bella Italia" - jo, her eg gledesstunder for ein Ibsen-elskar!
Godt å ha både tesane og tekster frå den store katekismen på norsk. Eg har lese at i dag er det berre éin tese som Den katolske kyrkja ikkje kan godta, men eg hugsar som vanleg ikkje kvar eg såg dette, langt mindre kva for ein tese dette var tale om. Utvalet gir oss innsyn i Luthers store produksjon, men i dagens debatt om rasisme kunne det ha vore interessant om "Om jødane" hadde fått plass her. For i denne teksta viser Luther at han var si tids største antisemitt, så stor at tankegangen hans lever enno, i alle fall hos enkelte. Synd!
Takk! Men eg har berre ført opp dei bøkene som eg har sjølv. No er boka du nemnde, på ønskjelista. Hugs Ackroyds biografi òg, forresten.
Nobelprisklasse synest eg ikkje at det er over den siste (per sommaren 2011) romanen til Mario Vargas Llosa, men El sueño del celta var vel verd å lese likevel, særleg når målet er å få auka innsikt i forfattarskapen til peruanaren med spansk statsborgarskap. Sterkt er det å lese om dei opplevingane som den opphavleg britiske diplomaten Roger Casement hadde i Kongo og Amazonas. Vargas Llosa skildrar korleis Casement møtte undertrykking og utbytting, og korleis han slutta seg til kampen for eit fritt Irland. Det er kolonialismen som blir avkledd her, anten vi møter han i den belgiske kong Leopolds private Kongo (der hovudpersonen treffer både Henry M. Stanley og Joseph Conrad – no vart eg på ny mint om at eg enno ikkje har lese Heart of Darkness), gjennom eit britisk selskap i Amazonas eller i Irland.
Interessant er at Casement òg treffer på ein nordmann, Eivind Adler Christensen, “el bello vikingo”, som òg fanst på ordentleg, og oppheld seg i Oslo i lag med han, og at båten Aud (engelsk, men med norsk flagg), vart brukt i arbeidet med å få tysk hjelp under Den fyrste verdskrigen – Den store krigen – til Irlands kamp for sjølvstende. Ja, så langt gjekk enkelte av dei irske nasjonalistane, som Casement hadde slutta seg til. Nå ja, det var ein imperialistisk krig, okke som, men det straffa seg for Casement å motarbeide britiske interesser. Hovudpersonen får ikkje oppleve Påskeopprøret i 1916 – der britane skulle komme til å følgje opp metodane som Casement hadde sett i Kongo og Amazonas.
På den same måten som i La Fiesta del Chivo bruker altså Vargas Llosa verkelege hendingar som bakgrunn for ein roman som handlar om noko meir enn dei reint konkrete, historiske motiva: Korleis kolonialisme og undertrykking verkar inn på oss, kva dei kan gjere med oss.
Grundig forsking lyt liggje bak denne romanen (forfattaren har mange å takke i slutten av boka), der Vargas Llosa har omforma historiske kjensgjerningar til ein roman der levande personar, i alle fall hovudpersonen, blir protagonistar i scener i eit verdshistorisk drama.
Si [los indígenas en Amazonas] quieren ser libres tienen que conquistar su libertad con sus brazos y su coraje.
-[...]¿Debería aceptar para Irlanda lo que tú y yo rechazamos para el Congo?
-Entre el Congo e Irlandia hay una distancia sideral, me parece. ¿O en las penínsulas de Connemara los ingleses están cortando las manos y destrozando a chicotazos las espaldas de los nativos?
-Los métodos de la colonización en Europa son más refinados, Herbert, pero no menos crueles.
Her er dei utgåvene som eg har per 7.7.2011 av verk av Charles Dickens
Å, Jane Eyre! Tysdag såg eg den siste filmatiseringa. To timars god filmoppleving, absolutt, sjølv om 2006-versjonen var eit lite hakk betre. Og frå boka sakna eg litt meir om Miss Pool - og lys i tårnet.
Bok I i Platons Lovene seier ein god del om vin. Og mens eg har ordet: Nrendan Behans sa om seg sjølv at han var "a drinker with a writing problem", men eg har ikkje kjelda for dette.
Grøda er stor, men onnefolka er få.
(Matt 9,37)
'[Charles Dickens] astonished his schoolfellows by being the only one able to spell theatre, a feat which suggests not only his own early attachment to that place of entertainment but also the woeful ignorance of his classmates. [...]'
Charles Dickens's own memories of this school are far from complimentary, and in a speech much later in life he declared that "the respected proprietor of which was by far the most ignorant man I have ever had the pleasure to know, who was one of the worst-tempered men perhaps that ever lived, whose business it was to make as much out of us and to put as little into us as possible ..."
Stille Wasser waren oft tief. [s. 644]
SKIBSBYGGER AUNE et skridt nærmere
herr konsul, har De tænkt rigtigt over, hvad det vil sige at give en gammel arbejder afsked. De mener, at han får se sig om efter noget andet? Å ja, det kan han nok; men er det dermed gjort? De skulde engang være tilstede i en slig afskediget arbejders hus den kveld han kommer hjem og sætter redskabskisten indenfor døren.