D`er haust, det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under omnen god
der ligg på sekkje-pute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verda gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt i kring.
Frå diktet Veslemøy ved rokken av Arne Garborg.
Kråkejenta er ikke en bok for dem med svake mager og svake nerver, men passer godt dersom du er glad i grøssende, psykologisk krim.
Eve er helt grei som lettlest underholdning, men boken er fort glemt. Og det er synd, fordi historien hadde så utrolig mye potensial i seg. Anna Carey skriver dessuten godt, men jeg ville ikke valgt denne først om du skal ut og kjøpe dystopier.
Har nå lese Fortellinger og legender, som eg las for første gong for mange år sidan. Desse forteljingane ber sterkt preg av Leo Tolstoj sitt reliøse syn, som har elementer både frå kristendommen og buddhismen. Hans ikkje-vald-engasjement er tydeleg.
Alanya-bøkene av Iselin Alvestad ville truleg vere midt i blinken.
Før du kan engasjere deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på. Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?
Fraværet av et menneske merker man i de små ting.
Håpet om et bedre liv er sterkere enn noen annen følelse.
Frykten er tiltrekkende når man ikke vet hva den handler om.
I havet er det krokodiller er en inspirerende og nydelig bok som passer både for voksne og for barn. Jeg leste den ut på en kveld, men den satt igjen lenge etterpå. Det er også en viktig bok. Over hele verden finnes det barn som har opplevd, og opplever, det samme som Akbari. Barn som vokser opp på flukt, barn som har mistet sin familie. Barn uten identitet og papirer. Det må vi ikke glemme.
OKTOBER
Oktober er haustgul lauvskog
og snøydde åkrar og blakke bøar.
Oktober er månad med vinterdagen
og løne vottar på primstaven.
Oktober ber med seg vind og væte
og mørke kveldar med innesæte.
Johan Veka
Denne boka når nok ikkje opp mot Pinnsvinets eleganse. Ho er "lausare"i formen, ein får ikkje så godt kjennskap til personane. Men nå er det jo hovedpersonen Pierre Arthens, kjend matkritikar, som er viktig med sine sterke og svake sider. Han ligg for døden og gjenkallar dei beste smakane av mat han har ete. Det eg lika best i boka, var desse skildringane av mat, - smak, utsjånad og kjensle. Muriel Barbery må vere ein gourmet sjølv, som kan skape så fine beskrivelsar.
Eg las boka på engelsk, men har lyst til å lese henne på norsk òg, for å sjå korleis omsetjaren har formulert seg om maten. Har gløymt for mykje av skolefransken min til å lese boka på originalspråket.
Hugsar at vi las noveller av Guy de Maupassant på gymnaset. Tenkte nok mest på oversetjinga enn på litterær kvalitet den gongen.
Sølvfaks har eg lese fleire gonger. Først som barn,så for eigne barn og ein del gonger for skoleklassar. Fin bok!
Takk for tipset!!
Boka er straks sett opp på "skal-leselista" mi! Er glad i italia og prøver for tida å friske opp mitt halvgløymde kurs-italiensk.
Jalnabøkene las eg òg i min tidlege ungdom. Lurer på korleis eg ville lika dei nå....?
Eg er nå ferdig med å lytte til Frøydis Armand si opplesing av Den elskelige giftblandersken. Boka er full av overraskande hendingar, spenning, svart humor og tragikomikk. Mykje å le av. Av bøkene eg har lese av Paasilnna, er dette den eg har lika best.
I eit par dagar har eg kosa meg med lett lesnad, Etter begravelsen av Agatha Christie (lydbok). Ikkje av dei mest kjende av bøkene hennar, og ikkje av dei aller beste heller, men grei nok. Ei tradisjonell Christie-bok med handling lagt til eit engelsk herskapshus, mord og mordforsøk med fleire potensielle skuldige. Som vanleg klarer ein ikkje å gjette seg til kven mordaren er før Poirot kjem med løysinga.
I OKTOBERKVELDEN
I oktoberkvelden
når tussmørket svartner,
stjernene brister ut på himmelen
og henger som gylne lauvblar
i svarte, dryppende bjørkekroner.
I oktoberkvelden
når himmelen kommer deg så nær at
du synes stjernene ringler sprøtt og skjelvende
fordi du subber borti dem med hatten. Da
føler du at du er
en borger av Melkeveien.
Hans Børli
Eg har ikkje lese innlegget hans, men han høyrest ut til å vere ein skikkeleg tørrpinn, - som ikkje har oppdaga rikdommen i skjønnlitteraturen!