Bokelskere.no

menneske må skiljast
men månen er alltid
her

I've scooped the valley's
pine winds for you -
Have a sip!

Sayings of the Marsters

eg reiser
du blir
min haust din haust

alle lys er sløkte
gjennom mørkret
talar hausten

hausthimmelen
så klar
at eg kan spegle meg

i haust og måneskin
går vi saman heim
eg og skuggen min

Melkeveiens belte av lys
når hver dag
gir lengre natt

Oppstått av stjernestoff
hvorfor er vi
her

Jeg har så lyst ti å si noe fint til henne, noe jeg veit hun behøver å høre, noe hun vil jeg skal mene, si noe enkelt, si noe hun ikke venta jeg skulle si, jeg har så lyst til å si at jeg elsker henne, jeg elsker deg, si det, si det nå.

Have you noticed how, when you talk to someone like a solicitor, after a while you stop sounding like yourself and end up sounding like them?

Overalt
ligger gjemt
et dikt som er ditt

Skyldig, jeg? Sykepleiersken har ikke drept noen, hun bare kledde av og beroliget pasientene, ordinære handlinger i hennes yrke Legen har heller ikke drept noen, han bare bekreftet diagnosen i henhold til kriterier som andre instanser hadde definert. assistenten som skrur opp kranen for gassen, han som altså er nærmest drapet i tid og rom, utfører en teknisk funksjon under kontroll av sine overordnede og flere leger. Arbeiderne som tømmer rommet, gjør et nødvendig renholdsarbeid, som dessuten er høyst motbydelig. Politimannen følger sin rutine, som går ut på å konstatere et dødsfall og notere at det inntraff uten brudd på gjeldende lover. Hvem er da skyldig? Alle eller ingen? Hvorfor skulle arbeideren ved gasskranen være mer skyldig enn arbeideren i fyrrommet, i hageanlegget eller i garasjene?

Politiske tenkere har ofte pekt på at i krigstid mister samfunnsborgeren, i hvert fall den mannlige sådanne, en av sine mest grunnleggende rettigheter, retten til å leve, og sånn har det vært siden den franske revolusjon og innføringen av verneplikten, som nå er et universelt, eller nesten universelt godtatt prinsipp. Men de har sjelden nevnt at borgeren samtidig mister en annen rettighet, minst like grunnleggende og for ham kanskje enda mer avgjørende med hensyn til de tanker han gjør seg om seg selv som sivilisert menneske: retten til ikke å ta liv.

3 1/2 time på Nordagutu. Rett nok i selskap med Søren Kierkegaard, men 3 1/2 time på Nordagutu har aldri gått fort. Etter 1 1/2 time begynte Bjørn Hansen å bli rastløs. Han tenker at om 2 timer kommer bussen, og da må han være på bussholdeplassen. Da nytter det ikke å sitte på Nordagutu stasjon og lese Kierkegaard. Da må han stå parat på bussholdeplassen. Men ennå vet han ikke engang hvor bussholdeplassen er, bortsett fra at den er nede på veien et sted, som stasjonsmesteren sa. Men når han kommer ned på veien, hvilken retning skal han da gå i, høyre eller venstre, se det sa stasjonsmesteren ingenting om. Hvis han er sent ute kan det ha fatale følger å gå i feil retning.

Det som skal gi lys, må tåle å brenne.

• Viktor Frankl

Women are meant to suffer. No wonder they ask for constant declarations of love.

Not to care for philosophy
is to be a true philosopher.

Blaise Pascal