Enig. Spennende og svært lettlest. Synes det gikk litt vel raskt og enkelt et par steder, men det får så være. For oss som leser mientolog som scientolog, Thomas Kruse som Tom Cruise og Schlubbard (eller hva det var) som Hubbard, får jo teksten bare et ekstra humoristisk tilsnitt.
Enig. Og det jeg kanskje liker aller best, er oppgjøret med alle mytene; "alternativ behandling er naturlig og dermed ikke farlig", "det virker for meg", "det må være noe i det når folk har brukt det så lenge". Godt å få noen argumenter mot dette.
Synes også boka er saklig og god, en skal lese med svært negative briller for å føle seg angrepet også som alternativtilhenger. Samtidig må det jo være lov å more seg over beskrivelsen av homeopatisk behandling med uttrekk av Berlinmur... ;-)
Det er ikke det at det skjer så mye her, men stemningen er så grunnleggende ekkel! Hadde begge parallellhistoriene som favoritt hver sin gang, så det grepet må ha fungert utmerket. Hadde ikke likt å være alene noe sted som helst mens jeg holdt på med denne...
Litt urettferdig mot Rowling, synes jeg...
Ha ha! Fikk akkurat samme kjendisbilde i mitt hode. :-) Kanskje denne rett og slett gjør seg best som lydbok?
Denne likte jeg virkelig godt. Både etterforsker, skurk og bipersoner framstår som hele mennesker som jeg blir kjent med. Og selv om jeg ikke vanker i Londons kjendisverden hver uke, virker det troverdig for meg. :-)
Har lenge hatt lyst til å lese denne om igjen, men har ikke turt. For tenk om den ikke er like fantastisk som jeg husker? Tenk om jeg har blitt en alt for kynisk leser? Det er ganske nøyaktig 19 år siden sist. (Har bildebevis. Jeg sitter med boka og diger, kattedrapert, gravid mage.) Men heldigvis. Både boka og jeg har holdt oss. Selv om dette er en helt annen historie enn jeg husker. Jeg husker åndeløs spenning drevet fram av ytre handling. Det var ikke det jeg leste nå. Det er mye mer indre driv. Men like klin umulig å legge fra seg. Så ja, fortsatt en absolutt favorittbok. Skal ta den fram igjen rundt 2033. ;-)
Og genial reaksjon av mor. Her skal vi ikke berolige og forklare, nei, her spiller vi med til ungen tar til vett. Herlig! :-)
When you say nasty things about people, you should never say the true ones, because you can’t really fully and honestly take those back.
It is so hard to leave—until you leave. And then it is the easiest goddamned thing in the world.
Let me give you some advice: let her come home. I mean, at some point, you gotta stop looking up at the sky, or one of these days you’ll look back down and see that you floated away.
3 whole Catfish, Wrapped seperately
Veet (It's for Shaving your legs Only you don't Need A razor It's with all the Girly cosmetic stuff)
Vaseline
six-pack, Mountain Dew
One dozen Tulips
one Bottle Of water
Tissues
one Can of blue Spray paint
"Interesting capitalization," I said.
"Yeah. I'm a big believer in random capitalization. The rules of capitalization are so unfair to words in the middle."
Kanskje de har vært like grusomme hele tiden? Det er bare at ingen har turt å si noe om det. Må respektere de underjordiske, vet du...
Joda. Sikkert bare jeg som var i det mørkredde hjørnet. Men ikke les den på hytta! ;-)
Ohoho! Jeg liker gufne bøker, men denne var nesten i overkant. Vi har fått flere fantasybøker med folketro i det siste, nå kommer grøsseren. Og dette er både spennende, ekkelt og nervepirrende. Og litt i overkant troverdig for en sart sjel...
Vanskelig å følge opp en så god og original førstebok som Divergent, men synes det går ganske bra, jeg altså. Nye spenningsmomenter og om ikke akkurat overraskelser, så nye vrier, i alle fall. Har sett folk klage over at Tris er en så sytete og selvkritisk hovedperson, men så lenge hun holder seg under tredelen av Bella (Twilight) sitt nivå, holder jeg godt ut. ;-)
Med skrekkbalnadet fryd begynte å lese en gammel favoritt om igjen. Var den like god som da jeg leste den for... tja, nærmere 30 år siden? Ja! Det var den! Heldigvis! Selv om jeg leste en helt annen bok da, ser nok helt andre ting i den nå. :-)
Riktig morsomt om å være en av særingene på skolen. Og hvem er ikke det...? Her får både nerder, åmaigådd'ere, bøller og rådgivere gjennomgå. Er en moral her, men mest humor, særlig på grunn av illustrasjonene. Delvis lettlest bok, delvis tegneserie. Fine greier. Og smart nok til å kunne fungere både på mellom- og ungdomstrinn, tror jeg.
Tror på en måte ikke det er deg, altså... ;-) Synes boka var treig å komme inn i, det ble for mange paralleller å holde styr på. Men den kom seg, synes jeg. Blir ikke ordentlig glad i karakterene, og da bryr jeg meg heller ikke så mye om hvordan det går med dem. Men spennende mot slutten, for all del!