Denne var da rett og slett ganske uinteressant...?
Usikker. Spennende til tider. Slutten fikk meg til å lure på om jeg egentlig skjønte hva som foregikk. (På samme måte som i Psyko, den andre Aspeliboka i Skumringsserien.) Og jeg er veldig usikker på om det er et godt grep i bøker beregna for ungdom som av en eller grunn er dårlige til å lese. Litt språklige merkverdiheter også (vil en skriver "spuki" og "feike" skrive at noe har "skåret" seg?), men det er altså slutten jeg har mest problemer med.
Neda Alaei siterer Eat, pray, love av Elizabeth Gilbert (side 121)
16:26, 15. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
I came to Italy pinched and thin. I did not know yet what I deserved. I still maybe don't fully know what I deserve. But I do know what I have collected myself of late - through the enjoyment of harmless pleasure - into somebody much more intact.
Neda Alaei siterer Eat, pray, love av Elizabeth Gilbert (side 119)
16:22, 15. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
But is it such a bad thing to live like this for just a little while? Just for a few months of one's life, is it so awful to travel through time with no greater ambition than to find the next lovely meal? Or to learn how to speak a language for no higher purpose than that it pleases your ear to hear it? Or to nap in a garden, in a patch of sunlight, in the middle of the day, right next to your favorite fountain? And then to do it again the next day?
Vet ikke helt, jeg... Første del var litt treig. Sleit med å komme inn i handlingen, holde de ulike personene fra hverandre, og hvorfor det skulle være en jeg-forteller innimellom, det har jeg enda ikke helt skjønt. Men siste halvdel var virkelig spennende, skikkelig driv. Tror ikke jeg vil kalle den skummel, ble ikke på noen måte skremt. Men spennende, ja.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 249)
22:07, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
But I can't look away and he can't seem to either. Time has slowed so much that I wonder if when we stop staring at each other we will be old and our whole lives will be over with just a few measly kisses between us.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 236)
22:04, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 231)
22:01, 10. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
The first thing I notice is the sky, so full of blue and the kind of brilliant white clouds that make you estatic to have eyes. Nothing can go wrong under this sky.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 201)
23:04, 9. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
I’ve never once thought about the interpretative, the storytelling aspect of life, of my life. I always felt like I was in a story, yes, but not like I was the author of it, or like I had any say in its telling whatsoever. You can tell your story any way you damn well please. It’s your solo.
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 188)
11:56, 9. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
There are people everywhere standing in line at the movies, buying curtains, walking dogs, while inside, their hearts are ripping to shreds. For years. For their whole lives. I don't believe time heals. I don't want it to. If I heal, doesn't that mean I've accepted the world without her?
Neda Alaei siterer The Sky Is Everywhere av Jandy Nelson (side 161)
18:37, 8. juni 2014* Ingen har det som favoritt.
But then I think about my sister and what a shelless turtle she was and how she wanted me to be one too. C'mon, Lennie, she used to say to me at least ten times a day. C'mon, Len. And that makes me feel better, like it's her life rather than her death that is now teaching me how to be, who to be.
Coraline møter Agnes Cecilia? Ja, noe sånt. Merkelig og underfundig, klokt og lettlest. Ikke helt lett å få tak på, men jeg tror nok jeg vet om unge lesere til denne.
Artig artig. Handler, som steampunkromaner flest, om ung, britisk overklassedame som ønsker seg karriere innenvitenskapene. Her kommer både det ene og det andre i veien, selv om lite er så skremmende som mor... Ikke direkte superspennende, men mange uventede vendinger. Vil nok få med meg fler i serien.
Mari Nordø Lommelun som svar til Rita Berg :
21:56, 31. mai 2014 Diskusjon: Rita Berg om Den 5. bølgen av Rick Yancey av Rick Yancey
Synes nesten det er synd det er en trilogi, hadde vært deilig med en avsluttende bok for en gangs skyld... ;-) Eller enig med deg. Hørte lydbokversjonen, vet ikke om jeg kan anbefale den. Den mannlige oppleseren er god, men den kvinnelige høres ut som hun er på randen av hysteri og/eller krampelatter hele tida. Gjør rett og slett at Cassie virker litt dum...
Dette er noe av det teiteste jeg har gitt meg i kast med. Kjøpte den på et audible-salg, men den er ikke verdt 30 kr en gang. Etter omtalen skulle det være en kvantefysikk-tidsreise-sak, og det er jo for så vidt det. Men det er også tung kristen misjonering. De ikke-kristne er så teite at det kvarte kunne være nok. Og Jesus var sikkert en skikkelig tøffing, men du store. Nei, jeg orka ikke fullføre.
Mari Nordø Lommelun som svar til Aud Kristine Johnsen :
20:10, 25. mai 2014 Diskusjon: Aud Kristine Johnsen om Rød som blod av Salla Simukka av Salla Simukka
Mari Nordø Lommelun som svar til Susanne B. Bolstad :
11:50, 20. mai 2014 Diskusjon: Susanne B. Bolstad om Will Grayson, Will Grayson av John Green av John Green
Enig med Susanne. I alt! :-) Hørte (heldigvis) denne som lydbok, så jeg har fått med meg sangene. Men en full sceneoppsetning må følge!
Dette var virkelig en god krim! Opptil flere uventede vendinger, holdt meg på tå hev. Samtidig fikk jeg som leser oppdage enkelte ting før etterforskerne, så fikk jeg føle meg smart også. :-) Skal lese mer av Robotham!
Dette er veldig, veldig rart... Ikke bare er serien lagt til den engelske landsbygda (noe som er sjeldent nok for genren), men for en samling merkverdige folk! Og hva er det som skjer, egentlig?
Mari Nordø Lommelun som svar til Rita Berg :
12:06, 15. mai 2014 Diskusjon: Rita Berg om Flukten av Torborg Igland av Torborg Igland
Enig med deg, Rita! (Føler jeg har vært det veldig mye i det siste?) ;-) Var også skeptisk og synes nok boka var litt tung å komme inn i, men du store, som det tok av! Til å begynne med hadde jeg problemer med å holde personene fra hverandre, og syntes de ulike parallellene ødela leseflyten. Men så begynte jeg å bry meg om ungdommene. Og ble opptatt av å få vite hvorfor ting hadde gått som de gikk. Og nå vil jeg bare vite hvordan det ender! Bok to snarest, takk!
Sist sett
