Bokelskere.no

Joda, denne er ikke dum! Godt innledningskapittel om stoffer og teknikker, fint for oss nybegynnere. Men jeg blir sliten av alt utstyret som visstnok må til, jeg altså. Jeg har jo ikke kommet i gang, kan jo ikke kjøpe inn en hel masse, da? Tenk om jeg aldri får begynt...? Store fordeler med strikking, gitt, en tråd, to pinner og vi er i gang! Mer min greie...
Men altså, fin bok. Hadde ønska litt mer variasjon i type ting å lage, men det finnes flere bøker. Denne låner jeg igjen som støtte når jeg bare finner meg et prosjekt. (Men å omtale et kosedyr som Kalle Kanin nær det beviselig er en sau, det går da faktisk ikke an. Bakgrunnsillustrasjon eller ei.)

Denne likte jeg skikkelig godt! Særlig måten den er bygd opp på, at en hendelse går over i en annen og har betydning for en tredje. I ungdomsbøker er det ofte rett på sak, det er akkurat som forfatteren er redd for å forvirre leseren. Her tør Stroud ha tro på at leseren følger med. Hurra! Også akkurat passe skummel. :-)

Den beste boka i serien til nå, synes jeg! Godt plot og spenningen holdes oppe helt til slutten. Liker spesielt godt at det legges opp til ting som nærmest har blitt klisjeer i denne genren, men så smyger handlingen seg unna. Kanskje litt langdrygt når han tenker på henne og omvendt, men det er vel også det eneste som trekker ned.

Dette er jo bare en prequel til bokserien og har kanskje litt vel forklarende preg, hvordan fikk en tak i alle som skal jobbe med prosjektet osv. Men hallo!, det er tidreiser med britisk humor vi snakker om! Har stor tro på at dette blir bra. Gleder meg til bok en.

Denne var så fin at jeg måtte kjøpe den. Liker at koftene presenteres med historie og variasjoner både i teknikk og farger. Har strikka en, det blir flere!

For en finfin bok! Når det gjelder håndarbeidsbøker, er jeg like opptatt av at tekst og bilder skal være inspirerende, som at mønstrene skal være gode. Denne boka har alt. Artige og velskrevne innledninger til hvert mønster, bilder av ulike varianter av vottene og grundige og lettfattelige mønstre. Stort pluss for innspill til hvordan mønstrene kan varieres. Det eneste jeg synes er litt synd, er at de drar eventyrbegrepet litt langt, kunne godt tenkt meg flere av de tradisjonelle og færre skogfeer, lauv og blomster. Men fikk et fangirl-øyeblikk da jeg fant mønsteret til Tre nøtter til Askepott-vottene!

Denne boka skal jeg ønske meg til jul!

Nydelig! Grepet med at tvillingene forteller hver sin del av historien, Noah fortid og Jude nåtid, fungerer utmerket. På den måten får leseren gradvis innblikk av hendelsene som har endret dem begge to. Og viser virkelig hvor vondt det kan gjøre å ikke snakke sammen. Hvor stor skaden kan bli.

Språket gnistrer, oversetteren har gjort en superjobb. Det kan ikke ha vært bare enkelt å gjøre disse småsprø, kunstfanatiske menneskenes språk til troverdig norsk. Synes til og med grepet med britisk og spansk aksent funker.

Tror kanskje ikke helt på plottet hele veien, men det blåser jeg i. Det spiller faktisk ingen rolle i denne sammenhengen.

Interessant å se feminismen med nigeriansk synsvinkel samtidig som det universelle er like naturlig til stede.

Nja... Godt plot og tidvis spennende, men synes karakterene, særlig hovedetterforskeren og skurken, blir lite troverdige. Språket blir også i overkant blomstrende innimellom.

Bøkene jeg leste i 2015

Jada! Alle tråder samles, de fleste mysterier oppklares, vi lærer masse nytt om både personer og verdener og jeg finner ikke en eneste klisje! Ikke mange som både tenker og skriver like godt som Siri Pettersen. Kom igjen! Skriv mer! :-)

Eg har lært at det som kan vere med på å gjere ein god idé til ein dårleg bok er når ein vil seie for mykje. Denne boka vil nett seie for mykje, og difor fell den ikkje i smak hos meg.

Liker fortsatt folka i denne serien godt. Fine persontegninger som gjør at jeg bryr meg om dem. Men her ble det lassa på litt vel mye action for meg, altså. At en familie på tre er forsvunnet og at landsbybeboerne er overtroiske, holder da vel i massevis? Må en putte inn rømte fanger, hevngjerrige amerikanere og naturkatastrofer i tillegg? Ikke for min del, i alle fall...

Ny vri på dystopigenren. Mye er kjent; et Amerika delt av borgerkrig, fallende fruktbarhet i befolkningen med påfølgende kontroll av kvinnene. Men originalt derfra. Boka kunne med fordel vært korta ned en del, det er begrensa hvor interessante hovedperson Emmas tanker er i lengden. Og lengselen etter kjernefamilien blir i overkant klissete. Men mer enn ok.

Nærmest en samling noveller hvor Olive Kitteridge er mer eller mindre til stede i alle sammen. Fantastisk innsiktfulle skildringer av ulike menneskeliv. Jeg har blitt rørt, irritert, glad, fnisete, oppgitt og sinna. Og tenkt mye på at folk stort sett er veldig ok. Mest lyst til å lese den om igjen med en gang!

Først av alt: Jeg elsker Gro Dahle, og jeg elsker at hun har illustrert denne boka selv. For det andre: Denne boka var utrolig trist, men samtidig morsom og rar. Werner er en voksen mann som har bodd "så lenge han kan huske" sammen med faren sin. Når faren dør innser han brått hvor ensomt det er å plutselig være alene. Hans forsøk på å finne seg en venn å dele livet med er lang, og sakte men sikkert slutter boka der den startet.

Koste meg virkelig med å lese boka og beundre de flotte illustrasjonene. For å være en bok om en kald årstid, var den jammen varm å lese.

Original og kreativ historie, Joe Hill er uten tvil sønnen til faren sin! :-) Men skjønner at jeg har blitt bortskjemt med stram radioteaterregi av NRK. Her ble det langtekkelig i flere perioder, fortellerstemmen var overforklarende mens andre deler føyk av sted så jeg ikke skjønte det spøtt. Men alt i alt en god nok lytteopplevelse.

Jeg får kaste meg over min datter når hun er hjemme på ferie. Ellers liker jeg å surre meg fram på egen hånd. Jeg har fått ungens tillatelse til å låne maskinen hennes bare jeg kjøper ny når jeg ødelegger den! :-D

Takk for oppmuntring, jeg skal begynne pent. :-)