Bokelskere.no

Så denne anbefalt i Amagasinet og leser av og til det som virker interessant der. Men denne gangen trodde jeg Nore og Slettemark hadde røyka sokkene sine. Standardkjedelig macho bullshit! Men så utvikla både historien ig personene seg og det ble riktig så nervepirrende det hele. Så gutta har nok fortsatt sokkene på!

Dette var moro! En krim inni en krim og erkebritisk hele veien gjennom. Smart løst med to opplesere i lydbokversjonen også.

Veldig god kunstbok for unga! Oversiktlig og morsomt organisert etter temaer som "Kva er greia med all den frukta?" (Om stilleben), "Kvifor er alt uklart?" og "Kvifor er kunst så dyrt?". Eldre og ny kunst brukes som eksempler gjennom det hele. I like it!

Oh yes. Soooo good! En ungdomsversjon av Game of Thrones lagt til det ottomanske riket, kanskje? I alle fall veldig fascinerende, spennende og underholdende!

Uff, denne var dum. Fifty Shades of police work, lizzm. Sterk, kvinnelig agent som tar alt opp i verste mening, men ikke kan motstå politimannen hun skal samarbeide med. Og har dere helt glemt at en guttunge er kidnappa?? Ikke fikk vi noen ordentlig løsning på saken, heller. Skuffa!

Denne boka fortjener nok egentlig mer en fireren jeg gir den, det er meg, ikke den. Eller kanskje jeg leste den på feil tidspunkt. For jeg liker karakterene, miljøene, handlingen, og jeg elsker naturskildringene! Men så fikk jeg den liksom ikke helt til likevel...

Langdryg, skravlete, lite troverdig og klisjefylt. Og når vi omsider får vite hva forbrytelsen er, er det også en skikkelig nedtur. Bruker ikke forlaget ressurser på redaktør til denne forfatteren lenger?

Denne kommer jeg til å lese om igjen. Og da er det mulig den får en sekser.

Vanvittig fascinerende, både fortellingen og fortellerstemmen. Om ensomhet og uforutsette vennskap.

Kjempeviktig tematikk, men barneperspektivet er vanskelig å finne i denne debutboka. Med mindre hovedkarakteren Amanda egentlig er en voksen dame så fungerer ikke fortellerstemmen i sin store helhet.

2017-2018

Denne likte jeg godt! Blir godt kjent med etterforskerne uten at privatlivet deres tar over. Aktuell tematikk (som jeg ikke kan gå inn på uten å ødelegge spenninga) og akkurat passe mye spenningsgrøss. Skal lese flere i denne serien!

Spenning, moralske dilemmaer og gode karakterer. King, ass! Og moro å lese en bok hvor han tydeligvis utforsker temaet som seinere skal bli til 11.22.63.

Ikke hans beste, men hallo!, det er Hiaasen. Klart det er moro! Liker spesielt delene fra Bahamas. Måtte lese dialogen høyt for meg selv før jeg taket på dialekten, men det er bare kult.

Sammenliknes med Fables og Unwritten, men synes ikke denne er like god. Shakespeares karakterer lever og leter etter Will Shakespeare, en gudeliknende trollmann. Artig idé, men det virker på meg som om det er viktigere å trykke inn så mange karakterer som mulig, enn å utnytte de personlighetene de allerede har. Ikke dårlig, for sll del, men ikke imponerende heller.

Første del omhandler mordet på Rosie Duff og mistanken mot de fire kompisene som fant henne i det hun døde på kirkegården i snøstormen. I del to følger vi de fire 25 år etter når saken gjenåpnes som "cold case". (Jeg røper ikke noe, vi vet fra begynnelsen at de ikke løser dette i første runde.) Jeg likte definitivt del en best. Miljøet i universitetsbyen St. Andrews på slutten av søttitallet ble svært levende for meg. Og de fire gutta er et herlig, om til tider forstyrrende, bekjentskap. I del to synes jeg det glipper litt. Det hele blir noe flatt og jeg er slett ikke sikker på om løsningen er troverdig. Men alt i alt god tidtrøyte og lest med deilig skotsk aksent.

Njei. Denne typen fortellinger bæres av hovedpersonen, så når jeg ikke finner hovedpersonen troverdig, rakner hele greia for min del. Jada, en voksen dame innafor autismespekteret kan nok finne på mye rart, men å få besvimelsesanfall av uorganiserte bestikkskuffer, det er for teit. Å skrive formelle brev til rotter også. For all del, det er sjarmerende historier og personer her, men helheten holder ikke for meg. Forfatteren hadde adskillig bedre tak på Oves personlighet enn på Britt-Maries, synes jeg.

Ikke den beste. For mye intriger og for lite tidreiser etter min smak. Men sjarmerende likevel. Som alltid.

Søt og sjarmerende krim med personer jeg brydde meg mer om enn krimintrigen. Ikke noen stor krimroman, og tviler på om den hadde fått noe særlig oppmerksomhet om ikke forfatteren var kjendis, men kos. Og det løfter jo lydboka himmelhøyt at han leser sjøl, for det kan han!

Feministisk miljøaktivisttegneserie, faktisk! Litt i overkant healing feeling for meg, men kul og original.