3,5 stjerner. En fin ungdomsbok som tar opp mange viktige og sentrale temaer. Den mangler dog en ordentlig rød tråd, og kan være litt heseblesende å lese da den rører innom ekstremt mye på én gang.
Rollespill blir tegneserie. Morsomt, spennende, dramatisk og underholdende.
Herlig. Liker spesielt godt at det først er i bind fem, når vi kjenner karakterene, at vi får være vitne til det første møtet mellom dem.
Litt mye privatliv og litt lite krim og arkeologi, men liker serien likevel.
(...)
når var det det slutta
når var det egentlig det slutta
hvor er det blitt av alle gutta
gutta sover nå
gutta sover nå
med lyset på
forbredelser II
en sommerfugl
skygger for solen
jeg står på vestre gravlund
og kjenner at jorden heller
noen av mine beste venner
ligger her
det er bare å beklage
de gikk for tidlig
mens jeg kom for sent, mens jeg
var opptatt med noe annet
hva var det som hastet
hva var det som hastet sånn
sommerfuglen sover
i sine vinger
lyset er allesteds
glødende, hvitt
døden er i hogget
så lenge jeg kan huske
har den vært det
og de som ikke
er blant oss
rykker nærmere, de
blir yngre og yngre
helt til de ikke lenger
er født
forbredelser I
jeg minnes allerede
de som skal dø
jeg går til gravstedene
som fremdeles er ledige
jeg sørger for dem
jeg steller dem
så pent jeg kan: blå fingre
på gartnerens ene hånd
ingen skal komme til uoppredde senger
hva er det som haster
hva er det som haster sånn
skulle ønske det var
aldersgrense
i himmelen i natt
Gamlen stelte seg upp og stod og såg på deim. Der kom Isak Abrahamsen Opgjorden i si fjørprydde vadmålskufte og med eit hovud så urydigt som eit kråkereir; full hadde han vori, og vaska seg hadde han ikkje; bøkane sine hadde han gløymt; «gjeng’e du reint laus du,» sagde Gamlen, «liksom øyken i fjellet, he!» Der kom dei tvo unge herrane Wall og Presler, innstrokne og strake, med flosshattar, lorgnettar, sigarar, spaserstokkar; dei letta fjongt på hatten for «rektor», gjorde eit byks burtyvi pultane og sette seg på sine plassar med dundrande applomb.
Hva er hukommelse og er det den som gjør oss til den vi er? Rar, krevende, spennende, dramatisk og dyp historie som blander vestlig og indisk litteratur, tradisjon og religion for å finne svar. Tok lang tid, men er nok ei bok jeg vil huske.
Etter en litt treg start (som like gjerne kan skyldes min konsentrasjon), ble dette både spennende og underholdende. Litt krevende med såpass mange paralleller både i tid og fortellinger, men det føyer seg fint sammen etter hvert. Og historien er original! Det er deilig.
Nei, dette synes jeg var labre greier. Jeg ble ikke engasjert i en eneste av personene og plottet var alt for tynt etter min smak. Og er det forfatter eller oppleser som ikke kan forskjellen på "mistenkelig" og "mistenksomt"? Ikke for meg.
Dette er jo genialt! Jeg må minne meg selv oftere på at jeg faktisk liker å lese skuespill. Særlig med så detaljerte sceneanvisninger som hos Ibsen.
Den var ikke så dum som jeg en stund frykta at den kunne bli. Det er noe med at smarte damer nå må være autister som irriterer meg litt. Lisbeth Salander/Saga Norén-hypen er sterkt til stede her også. Men det løser seg greit, synes jeg.
Enda morsommere enn bok en. Det er for lite rollespillhumor i verden!
Plutselig tenker jeg at det er nå eller aldri. Og jeg kan ikke lenger leve med aldri.
Litt teit. Kona finner ut at mannen var forlova en gang og nå raser grunnmuren i det over tjue år lange, lykkelige ekteskapet! Han hadde en gang lyst til å gifte seg med en annen! Hun var ikke førstevalget! Herregud, damen, skjerp deg.
Men slutten var kul.
En nydelig prequel til The tea dragon society. Det er bare så pent, alt sammen! Historien er ikke like god her som i den andre, så derfor «bare» en femmer.
Jeg liker de nære sakene hvor etterforskerne blir kjent med de involverte best, her blir det litt vel mye intriger og politikk for min smak. Men godt utført, synes jeg.
Me too-historie med krimtilsnitt. Likte personskildringene, den grublende hovedpersonen midt i en oppbruddsfase, den ufyselige dattera, den fraværende mannen og alt som graves opp rundt den forsvunne leieboeren. Og stemningen! Førjuløstid i Bergen med mørke og vær, innekos og manglende kos.