YOUTH CALLS TO AGE
You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»
-Dylan Thomas, 1914-1953
Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.
Lev livet langsomt
Huskevers
Folk har for travelt med for mange ting,
og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte frugtbart slam.
Det er meget for lidet av ingenting
på alt for manges program.
-Piet Hein
Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke. Den norske bokklubben 1974
LIVETS PARADOX
Filosofisk gruk
Jeg aner tit med grimmigt grin
men kun med randen af forstanden,
at livet er to låste skrin,
som rommer nøglen til hinanden.
Hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land utvalgt av André Bjerke, Den norske bokklubben, 1974
Ett er nødvendig
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - Dikt vi har sammen i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag- 2016
AUGUST
Efter julis silke
kommer august med fløyel
og brennende lys.
De blussende kinnenes måned
da brystene er tunge
og brune av sol. Modningens tid.
Keiserens måned. Ikke vent.
Elsk
i august. September
kommer snart med sine rynker
og sin tørre munn.
Se - svalene skyter med piler.
Huj, huj, hør latteren. Plutselig
er det din tur.
Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster……
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
17. MAI 1944
Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.
Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder, penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.
Men likevel, men likevel -
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.
Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.
Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.
Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som venner bare kan det.
Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.
Morgen
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.
-Kolbein Falkeid - Samlede dikt - Cappelen Damm 2003
Det er langt mellom venner
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
-Kolbein Falkeid. Diktet er hentet fra Samlede dikt - Cappelen Damm 2003.
STEEL BUTTERFLIES
There’re steel butterflies in the stomach,
their wings sharp and agile.
All boats burnt out; we have to swim
across this night.
In darkness hands talk, their words are
like lingering monsoons.
All boats burnt out; we have to swallow
tenacious insomnia.
In darkness hands talk, salty, engaged in
whisper play:
we won’t reach the morning shore
without wounds,
without losses.
Hands dance to the inevitability song,
frantically and gently.
Butterflies dance in the stomach cutting
the thin lace.
-Julia Musakovska, født i Lviv i 1982.
Diktet er hentet fra diktsamlingen The Frontier - 28 Contemporary Ukrainian Poets
- Glagoslav Publications, 2017
Du har rett i dine antagelser om fyrstehuset Salina har «tilhørighet» til Lampedusa.
Som du sikkert vet så ble Leoparden skrevet i 1956. Etter å ha fått avslag fra to forlag, ble Lampedusa i 1957 diagnostisert med lungekreft og døde. Men han hadde ikke gitt opp å få boken utgitt.
……..he had drawn up two testamentary letters, one addressed to his wife, Alessandra Wolff Stomersee, and the other to me, his adopted son. On 30 May he had also written to Enrico Merlo regarding the work.
The letter to Enrico Merio accompanied a typescript of the novel with a brief description how the characters corresponded to real people.
N.H.
Baron Enrico Merlo di Tagliavia
S.M.
30 May 1957
Dear Enrico,
In the leather folder you will find the typescript of The Leopard.
Do please treat it with care, for it is the only copy I possess.
Do please also give it an attentive reading, because each word has been weighed up and many things are not made explicit but only hinted at.
It seems to me to offer a measure of interest because it evokes a Sicilian nobleman at a moment of crisis (not to be taken to mean simply that of 1860) how he reacts to it and how the degeneration of the family becomes ever more marked until it reaches almost total collapse; all this, however, seen from within, with a certain connivance of the author and with no rancor as is to be for instance, in The Viceroys.
No need to tell you that the «Prince of Salina» is the Prince Lampedusa, my great- grandfather Giulio Fabrizio; everything about him is real: his build, his mathematics, the pretense of violence, the skepticism, the wife, the German mother, the refusal to be a senator. Father Pirrone is also authentic, even his name. I think I have given them both a greater degree of intelligence that was in fact the case.
Tancredi is, physically and in his behavior, Gio; morally a blend of Senator Scalea and his son Pietro. I ‘ve no idea who Angelica is, but bear in mind that the name Sedara is quite similar to «Favara.»
Donnafugata as a village is Palma, as a palace, Santa Magherita.
I’m particularly fond of the last two chapters. The death of Don Fabrizio who had always been alone even though he had a wife and seven children; the question of the relics which sets its seal on everything is absolutely authentic and witnessed by me in person.
Sicily is Sicily - 1860, earlier, forever.
I believe the whole thing is not without its elegiac poetry.
I’m leaving today, don’t know when I’ll be back; if you want to get in touch, write to me c/o ………
With fondest greetings,
your
Giuseppe
(On the back of the envelope)
N.B.: the dog Bendico is a vitally importent character and practically the key to the novel.
Som ved mors bryst
Kva reddast vi for?
Kvifor ikkje likegodt
vere lykkelege
vi som ikkje kjenner
dagen i morgon,
Henta frå Anna Sandes si diktsamling Andlet i vatn
Ord til ein ven
Om du får i eige
dette underlege
å tenkje rettferds tankar,
då vert livet farleg
og spanande
som vandring
i løynde gruvegangar.
Ein lampe vert festa
på di panne
ei lykt lyser for din fot.
Din dag vert ny
dine augo sjåande.
Rettferds tankar
er for dei utvalde
som går leitande ikring
i ei mørk verd.
-Anna Sandnes, 1903- 1988
Diktet er hentet fra diktsamlingen Andlet i vatn, utgitt på Gyldendal Norsk Forlag i 1970
I PARKEN, NÆR MIDTSOMMAR
Det gløymde saknet etter kjærleik
lyder brått langt borte frå,
lik ulet frå ein hund
du ikkje vil høyre.
Ulet drar sanninga etter seg.
Du slepp ikkje unna lenger.
Parken kan du gle deg over, men
kvar rose i prydbusken
er eit ope sår i din løyndom.
For alt dette skal du heller aldri
kjenne meir, som no.
-Edvard Hoem
Diktet er hentet fra diktsamlingen Ute, langt der ute. Dikt 1967 - 2021 utgitt på Forlaget Oktober i 2021
Å leve sammen
Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen slippe taket
For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri torde gi henne
Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått
Do Not Go Gentle Into That Good Night
Do not go gentle into that good night,
old age should burn and rave at close of day;
rage, rage against the dying of the light.
Though wise men at their end know dark is
right,
because their words had forked no lightning
they
do not go gentle into that good night.
Good men, the last wave by, crying how bright
their frail deeds might have danced in a green
bay,
rage, rage against the dying of the light.
Wild men who caught and sang the sun in
flight,
and learn, too late, they grieved it on its way,
do not go gentle into that good night.
Grave men, near death, who see blinding
sight
blind eyes could blaze like meteors and be gay,
rage, rage against the dying of the light.
And you, my father, there on sad height,
curse, bless, me now with your fierce tears, I
pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.
- Dylan Thomas (1914 - 1953)
Diktet er hentet fra The Giant Book of Poetry, Edited by William H. Roetzheim,
Level Four Press, San Diego, CA, 2006
The Poet’s Fate
What is a modern Poet’s fate?
To write his thoughts upon a slate;
the Critic spits on what is done,
gives it a wipe - and all is gone.
Thomas Hood (1799 - 1845)
Diktet er hentet fra The Giant Book of Poetry, Edited by William H. Roetzheim,
Level Four Press, San Diego, CA - 2006
Det er nærliggende å tenke at C.S. er et pseudonym, eller at diktet er et oversatt «stjålet» dikt. Mulighetene er mange - og dette er en spennende tidsfordriv. :) Kan du legge ut et av diktene i denne tråden? Da får flere mulighet til å være med på jakten av den ukjente opphavsmannen/kvinnen - og kanskje kommer gretemor også på banen - som du vet er hun et unikum på litterært sporingsarbeid!
Har du prøvd å google et dikt eller deler av teksten til Curt Sandberg? Mange tekster ligger ute på nettet. Jeg fant igjen et dikt og forfatteren av det for noen år siden på dansk google med denne fremgangsmåten. Uansett, lykke til med jakten!
DEN BORTKOMNE sønnen vender hjem
han har vært og oppdaget vinland
han forteller om reisen
med bragder i kroppen
Foreldrene rister på hodet
låser sønnens fortelling ned i en skuff
og ber ham grave peisen frem fra skapet
Mørkekvelden er lepper
og fuktige tunger
i stilletiende
kamp
-Stig Sæterbakken
Diktet er hentet fra Stig Sæterbakken - Dikt & fortellinger, Cappelen Damm 2012