Bokelskere.no

The Mask of Evil

On my walls hang a Japanese carving,
The mask of an evil demon, decorated with
gold lacquer.
Sympathetically I observe
The swollen veins of the forehead, indicating
What a strain it is to be evil.

-Bertolt Brecht 1898-1956
(translated from the German by H.R. Hays)

• Great Short Poems from Around the World - Edited by Bob Blaisdell, Dover Publications.

EN PURPURPRIK

Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.

• Tom Kristensen (1893-1974)

Diktet er hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke, Den Norske Bokklubben 1974.

Huff og atter huff! :)

Vel, diktet finnes i utgaven min.

• Den ensomme fest
• Advent
• Brød og vin

Vi kan sikkert gå ut i fra at Bjørneboe har funnet den første utgaven av diktet.
Jeg synes det redigerte verset er bedre, som leser gir det meg et tydeligere bilde og «sterkere trykk». Men når det er sagt, den ene utgaven er ikke til forkleinelse for den andre. Begge utgavene av diktene befinner seg i bokhylla mi, jeg har lest begge versjonene tidligere, (med 30-40 års mellomrom) og har oversett redigeringen. :)
Så takk til deg, Lillevi, som fikk meg til å finne fram diktene til Arnulf Øverland på ny!

Merkelig, ja. Men på side 7 i Den unge Øverland ved Jens Bjørneboe finnes forklaringen.
. Vestre Gravlund ble skrevet i unge år. Da Samlede Dikt ble gitt ut på 1930-tallet bedrev den «modne» Øverland en hårdhendt redigering av sine tidligere dikt.
- Og ja, vi har alle våre interesser. :)

Fint at det var det riktige diktet! Jeg så etterlysninga di i dag - tenker det er like greit at jeg ikke så den tidligere - slik at du holdt Kirsten Lund i aktivitet i påska. :)
Diktet står i Arnulf Øverland - Samlede Dikt utgitt på Aschehoug i 1936.

Jeg har en mistanke om at diktet du etterlyser kan være Vestre Gravlund av Arnulf Øverland.

Vestre Gravlund

Der jamrer en klokke i kvelden,
forstyrret og skrikende øde.
Den svinger og maner og svinger…
Kapellets klokke ringer
til nattero for de døde.

Den brokede kirkegård tømmes
for alt sitt travle liv,
felter og ganger rømmes
av sorte kjoler og røde,
og damer med sprøite og spade
belager sig på å forlate
de velbegravede døde.

Nu ligger de godt og rolig
og pent i sin ordnede by,
hvor hver har sin egen bolig,
som skjenker ham tyve års ly,
en velavmålet parcelle,
som koner kan vanne og stelle.

Dessuten så har de jo himlen,
og der skal det være bra.
Mangen en kunde vel takke til!
Åja, åja.

Godnatt da, I kjære døde,
og sov nu, og ha det godt!
Jeg kommer tilbake imorgen
og gir jer med sprøite og spade
og gråter mig øinene røde,
så I kan nok være glade!

• Arnulf Øverland

Når jeg engang gifter mig

Når jeg engang gifter mig,
da vil jeg ikke som andre
radikalere
ha borgerlig vielse.

Når jeg gifter mig
med en kvinde,
da vil jeg for alteret trine
med rødme på kind.

Jeg vil klæde mig i sort
snibel
og dække mit bryst med hvidt.
Guldknapper
skal funkle derpå.

Og under menighedens
og alle byens damers
andæktige lytten,
da svarere jeg ja,
høit, kjækt, greit.

Hun skal være min kone,
- hun og ingen anden.-
Hun skal føde mine børn
og hun skal styrke mit mod
i trængsel.

Og så kjører vi hjem
under klokkerens kimen,
og så stiger vi ind
i vort eget hjem,
vort eget hjem.

Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterede kone.

Ordentlig patent
vil jeg ha.

- Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Diktet er hentet fra Siigbjørn Obstfelder - Dikt i samling - prosa i utvalg
Gyldendal Norsk Forlag 1993

JEG SER

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de blågrå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Detter er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De blågrå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende heste.

Hvor de blågrå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig …

-Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Diktet er hentet fra Levende dikt i norsk lyrikk,
J.W. Cappelens Forlag - 1963

DE GAMLE DAMENE

De gamle damene holder
seg fast i veskene sine
på sine små ærend i
isblanke gater.
Inne i sorte side kåper
er de trette musklene spent
og skrekken for lårbensbrudd
flimrer i de lyse øynene.
Men de holder seg fast i veskene
de trofaste veskene
som hjelper mot vinterens
onde overgrep.

• Sidsel Mørck
• Dagbladet 1974

crime and punishment

Mr. Sanderson was the principal of
my high school
and it seemed that much
of the time
I was in Mr. Sanderson’s
office
and I had no idea
why
the teacher would send me down
with a sealed
envelope.
Mr. Sanderson would open the
envelope
read the enclosure
and then look at
me.
«well, here we are
again!
we just can’t behave ourselves,
can
we?»
he always said the same
thing.
I rather liked the idea of
being bad
but I had no idea
that I
was.
I didn’t protest
because
I thought that
the teachers were
stupid
and that
Mr. Sanderson was
stupid
so
there was nobody
to protest
to.
certainly not
my parents
who were more stupid
than
any of
them.
«all right,» Mr. Sanderson would
say, «go into the phone booth,
close the door
and don’t come out until I
tell you
to»
it was one of those
glassed in phone booths with a
little seat.
all the times I sat there
the phone never
rang.
and it was stuffy
in there.
all you could do in there
was think
and I didn’t want to
think.
Mr. Sanderson knew that.
there was magazines in
there
but they were all dull,
fancy ladies
magazines
but I read them
anyhow
and that really made me
feel bad
which was what Mr.
Sanderson wanted.
finally
after one or two hours
he would bang on the
door with his big
fist and yell, «ALL RIGHT,
YOU CAN COME OUT OF THERE
NOW
AND I DON’T EVER WANT TO
SEE YOU IN HERE AGAIN»
but
I’d be back
many times
never knowing
why.
finally
like somebody doing
time
I got out of that
high school
and it was a couple
of years later
that I read
in the newspaper
that Mr. Sanderson
had been
prosecuted
fined and
jailed
for
embezzlement of
school
funds.
while I had been
in that phone booth
diddling with
myself
that son of a
bitch
had been making
his
moves.
I felt like
going down to
the jail
and dumping a
bunch of
Ladies’ Home Journal
on him
but of course
I didn’t.
I felt good enough
about it
just the way it
was.

-Charles Bukowski
-The Last Night Of The Earth Poems - 1992

poetry

it
takes
a lot of
desperation
dissatisfaction
and
disillusion
to
write
a
few
good
poems.
it’s not
for
everybody
either to
write
it
or even to
read
it.

• Charles Bukowski

• The Last Night Of The Earth Poems -1992

Hyggelig at du likte boken, Lillevi.
Ja, det er en rå og ærlig beskrivelse av å være kunstner og alkoholiker. Og en uro ligger der. Det er vel en del av alkoholismens vesen som gir seg til kjenne. Som gjør at man lengter tilbake til de skapende og gode stundene med alkohol innabords, og i tankene fortrenger den rå virkeligheten. Jeg leser det som om forfatteren har et bevisst forhold til denne problematikken.
Og ja, boken passer godt i en lesesirkel.

I følge Etymologisk Ordbog - Hjalmar Falk og Alf Torp er «farm» en last i båt.

Farm: (norsk= ladning i baad), oldn. farmr, hører til vb. fare og er etymologisk samme ord som osax. farm «reise» og oht. farm «baad» samt oslav. pramū «baad» (se pram); sml. oldn.
far «farkost», ags. fær «reise».

Så lærte jeg noe nytt i dag også. :)

Så bra at Mine bilder kanskje får bli med på ferie.
Jeg må innrømme at Kverneland sin bok om Munch er den eneste tegneserieboka jeg har lest. Boka ble kjøpt som bursdagsgave til gemalen for noen år siden. Jeg var litt spent på mottakelsen, men boka falt i smak. Han strør ikke rundt seg med lovprisninger i tide og utide, men syntes at denne boka var artig og med uttrykksfulle tegninger.
Dermed leste jeg også boka - og måtte si meg enig.:)

Det er mange gode bøker du har fått foreslått her! Tror jeg benytter noen av forslagene selv også.
Mine forslag til deg er i en annen sjanger, men disse to høyst ulike bøkene, med kunst som fellesnevner, - har til sammen gitt meg både glede, innsikt, ny viten og ettertanke.

I 2013 ga Steffen Kverneland ut en stor tegneseriebiografi over Edvard Munch. I 2019 ble boken kåret til en av de viktigste bøkene det siste tiåret av NRK.
Den biografiske tegneserien om Munch er noe av det morsomste og mest lekne som noen gang er skrevet om kunstneren - ifølge Elin Kittelsen som anbefalte boken i P2.
Jan Erik Vold skrev i Dagsavisen at Steffen Kverneland er internasjonal stor. Han er et geni i mine øyne.

Den andre boka er Mine bilder - essays, om kunst og alkoholisme av Sverre Bjertnæs

Skarpt og åpenhjertig om beruselse og kunstverk. 24 velskrevne essays eller miniportretter av kunstnere og deres bilder, og en utleverende beskrivelse av seg selv som tung dranker i 20 år - skrev Stein Roll i Adresseavisen og ga terningkast 5.
I Klassekampen skrev Kåre Bulie: Med et avbalansert blikk ser Sverre Bjertnæs tilbake på et liv fylt av store mengder alkohol og kunst - egen og andres. Mine bilder er blant mye annet en fra-mørket-til-lyset-historie, men forfatteren er altfor reflektert til at han kunne ha skrevet en nyanseløs variant av en slik bekjennelsesfortelling. Jeg kjedet meg ikke et øyeblikk i selskapet hans.

Diamonds and Rust

Well, I’ll be damned
Here comes your ghost again
But that’s not unusual
If’s just that the moon is full
And you happened to call
And here I sit
Hand on the telephone
Hearing a voice I’d known
A couple of light years ago
Heading straight for a fall

As I remember your eyes
Were bluer than robin’s eggs
My poetry was lousy you said
Where are you calling from?
A booth in the midwest
Ten years ago
I bought you some cufflinks
You brought me something
We both knows what memories can bring
They bring diamonds and rust

Well, you burst on the scene
Already a legend
The unwashed phenomenon
The original vagabond
You strayed into my arms
And there you stayed
Temporarily lost at sea
The Madonna was yours for free
Yes, the girl on the half-shell
Could keep you unharmed

Now I see you standing
With brown leaves falling all around
And snow in your hair
Now you’re smiling out the window
Of that crummy hotel
Over Washington Square
Our breath comes out white clouds
Mingles and hangs in the air
Speaking strictly for me
We both could have died then and there

Now you’re telling me
You’re not nostalgic
Then give me another word for it
You who are so good with words
And at keeping things vague
‘Cause I need some of that vagueness now
It’s all come back too clearly
Yes, I loved you dearly
And if you’re offering me diamonds and rust
I’ve already paid

• Joan Baez
• Diamond and Rust - tekst og musikk Joan Baez -1975
  (Joan Baez is singing to her former lover Bob Dylan, fondly reminiscing about their 1960s affair.)
  Kilde:songfacts.com

JAG VÄNTAR…..

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

— Dan Andersson 1888-1920

Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976