Bokelskere.no

For å svare på det siste først så kan jeg absolutt anbefale novellen om Bella/Zsadist, jeg likte den veldig godt. Ellers så er jeg helt enig med Ingalill, glanstiden til BDB var de første 1-6. Bok 7 + 8 var helt ok, bok 9 og 10 leste jeg mest for å få med meg "mellomhistoriene" til bl.a. Blay/Quinn, ble endel skumming. Bok 9 om Payne husker jeg absolutt ingenting av, så den gjorde absolutt ikke intrykk i det hele tatt. Så til sist nå bok 11 som jeg har ventet på lenge. Likte den godt, men er ganske forvirret nå med alt som foregår. Skal godt gjøres å holde styr på alle parallellhistoriene, ihverfall når det kun kommer ut en bok i året. Men BDB var min første paranormal romance kjærlighet, så jeg kommer nok til å fortsette å lese :)
Savner veldig oppbyggingen og karakterer som Wrath, Rhage, Zsadist, Butch, Vishous & Phury :)

Dette er boka som fikk meg til å huske hvor grusomt og helt fantastisk det er å være tretten år. Hvor vanskelig livet er, hvor sterke vennskapene kan være og ikke minst hvordan tenåringer kan overraske deg ved å være mye mer enn du forventer. Det er slitsomt å være tretten, og det er ikke rart jeg har fortrengt det - men du verden hvor godt det er å bli minnet på hvordan andre mennesker enn meg selv har det fra tid til annen.

Eg studerar til å bli norsklærar, og då eg var i praksis i haust var eg så heldig å få oppleve eit forfattarbesøk frå Tor Arve Røssland. Han var ufatteleg flink, og femteklassingane eg var med prata stort sett ikkje om noko anna enn Svarte-Mathilda i fleire dagar etterpå. Sjølv om dei visste at eg hadde vore med dei og høyrd på måtte dei fortelje meg om Svarte-Mathilda. "Veit du kva som skjer om du går inn på badet, skrur av ljoset og seier Svarte-Mathilda 7 gonger?" spurde dei. Og før eg rakk å svare sto fire til ungar rundt og ropte i kor kva som ville skje. Dei tøffeste gutane sneik seg inn på do i friminutta for å prøve, og då det ikkje gjekk bestemte dei seg for å prøve heime i staden.

To veker seinere skulle femte trinn på biblioteksbesøk og låne bøker. Alle vart like skuffaa då dei oppdaga at Svarte-Mathilda (og alle dei andre bøkene til Røssland) vart lånt ut og hadde lange ventelistar. Røssland hadde nemleg vore på turné på nesten alle barneskulene i Rogaland.

I ettertid har eg fått høyre at den boka har gått som ei pest på det skuletrinnet. Når eg no sjølv har lese boka kan eg godt forstå kvifor. For det er ei svært god bok, velskreven og spanande. Ho er overtydande i persongalleriet, og Røssland har sjekka faktaene godt før han har satt seg ned for å skrive. Boka er akkurat skummel nok til at den fangar interessen til den unge lesaren, men ikkje så skummel at han helst vil legge ho frå seg.

Når du har lagt til De fire og han som gjør galt verre regner jeg med at du har tenkt å lese hele trilogien. De leser du fort. De er lettleste, spennende og morsomme.

Har de neste bøkene om ikke akkurat i bokhylla, så i hvert fall i en eske i flyttelasset mitt. Liker de godt, og ettersom jeg fikk de av en historiestudent som skriver bacheloroppgave om vikingtiden i Norge/Danmark har jeg fått høre at det er ganske mange historiske slag, hendelser og karakterer som også eksisterer i virkeligheten. Jeg synes det er sånne ting som dette som gjør historie litt mer spennende. For når jeg har lest en gøy roman om kong Sverre og birkebeinerne blir det veldig mye lettere å huske slagene, hvem som vant og historieforløpet som også foregår i virkeligheten.

Skal nok lese de neste bøkene også, tenker jeg, når jeg får pakket de opp av riktig kasse.

Ti dager gikk før Digre hentet Sigurd i grisehuset. Da fikk han vaske seg, og møte Håkon igjen. Kongesønnen var også blitt straffet. Håkon fortalte at han hadde vært innestengt i bispegården mens Sigurd satt i stallen. Prestene hadde bedt for ham, og lest fra de hellige skriftene. Han hadde sovet i en munkecelle og bare fått vann og brød å spise. Sigurd var fortsatt litt usikker på hvor synd han skulle synes på Håkon for den straffen.

I sverdets tid av Jan Ove Ekeberg