Gee skriver direkte og skarpt, og setter ofte ting på spissen. Han har lite til overs for det han ser som bortforklaringer, og er ofte morsom. Boka er i tillegg full av spennende anekdoter og gode eksempler.
Ingrid Hilmer siterer Social Linguistics and Literacies av James Paul Gee (side 50)
14:26, 28. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
All this 'fancy stuff' about types of text and ways of meaning is fine and dandy, but we are dealing with people who can't read the back of an aspirin bottle (because it is written at a tenth-grade level or whatever) and, thus, could poison themselves or their children.
Ingrid Hilmer siterer Social Linguistics and Literacies av James Paul Gee (side 35)
11:00, 28. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
When goverment say there is a crisis in literacy, the problems are often elsewhere.
Ingrid Hilmer siterer Mamma, pappa, barn av Tore Renberg (side 116)
15:21, 6. oktober 2015* Ingen har det som favoritt.
Du legger merke til meg: ikke i øret, i brystet. Jeg er lykken din.
Når du puster ut, synes du det er som om du puster ut for første gang. At alle de andre utpustene har vært tvungne svar på innpust. Nå kjenner du deg fri.
Det er fordi jeg er her. Lyden du ikke hører, men kjenner i brystet. Lykken. Lyden som legger et fint lite sonisk teppe over skammen.
Du kan si det, og mene det: jeg er lykkelig.
Dette er ytterst få forunt. Du er sjelden, jeg er din lykkes grunn, å legge meg over alle misgjerningene dine, oppleve dem istedenfor deg. Buffersonisk ulykkelig være lykken din uten at du vet det. Det sier seg selv, ingen tenker på meg. Jeg er det-fullkomment-ensomme.
Ingrid Hilmer siterer Social Linguistics and Literacies av James Paul Gee (side 4)
10:42, 4. september 2015 Ingen har det som favoritt.
We need other people to be anything.
Ingrid Hilmer siterer Literacy av David Barton (side 17)
16:57, 2. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Another shift between different areas is the way we use 'say' for 'read', 'see' for 'understand', 'talk' for 'write'. [...] This is common everywhere, including the teacher talking to the young child in the beginning reading clasroom, and we are usually oblivious of the fact that we mix these modalities. One researcher even reports the anecdote of the child who thought herself deaf because she could not hear the letters whispering to her - she could not hear what the letters said.
Mange og veldig forskjellige refleksjoner fra svært forskjellige mennesker gjør denne boka til noe spennende og helt unikt. De fleste bidragsyterne er veldig personlige og ærlige når de skriver, til tross for det noen av de også kommenterer: de kommer til å bli angrepet for å ha skrevet dette.
Lurer du på hvorfor noen mennesker ikke vil ha barn? Er det helt uforståelig for deg, eller trenger du bekreftelse på at andre enn deg også føler det sånn? Er du et menneske som lever i Norge? Bare les denne boka. Det tar ikke så mye tid, og forhåpentligvis har du fått et litt rikere bilde av verden og menneskeheten.
Ingrid Hilmer siterer Råta av Siri Pettersen (side 288)
10:29, 16. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Han kunne ta feil. Han hadde også sagt at mennesker hadde vært på månen, og det sa seg vel selv at man ikke helt kunne stole på den typen dømmekraft.
Ingrid Hilmer siterer Spørsmålet om talegenrane av Mikhail Mikhajlovitsj Bakhtin (side 4)
21:01, 19. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
For språket kjem inn i livet gjennom konkrete ytringar (som realiserer det), og gjennom konkrete ytringar kjem livet inn i språket.
Ingrid Hilmer siterer Drep ikke en sangfugl av Harper Lee (side 133)
16:18, 7. april 2015 Ingen har det som favoritt.
Jem var tolv. Han var vanskelig å være i hus med, uberegnelig, lunete. Matlysten hans var slik at en kunne bli redd, og han sa til meg så mange ganger at jeg skulle holde opp å plage ham, at jeg rådførte meg med Atticus: - Tror du han har bendelorm, kanskje? Atticus sa nei, Jem vokste.
Ingrid Hilmer som svar til gretemor :
21:45, 6. november 2014 Diskusjon: Hva er det beste og det dårligste du har lest/hørt i sept./oktober?
Best: Råta av Siri Pettersen, oppfølgeren til Odinsbarn.
Verst: Heliumhjarte av Bjarte Daviknes Klakegg, en samling prosa som bare så vidt henger sammen.
Ingrid Hilmer siterer Eleanor & Park av Rainbow Rowell (side 157)
14:38, 22. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Park kunne ha sagt at han hadde lus og lepra og snyltemark i munnen, og hun ville fortsatt ha tatt på litt ekstra lipsyl. Herregud.
Ingrid Hilmer siterer Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg (side 190)
19:13, 4. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er naivt å tro at man har funnet en retning bare fordi ballen plutselig triller en litt annen vei enn man trodde den skulle gjøre.
Den har bare skifta retning.
Livsballer gjør det til stadighet.
Den gjør det nok igjen.
"Når du tenker på det, kan du begynne å lure på om ikke hukommelsen er menneskets drivstoff. Om erindringene i seg selv er så viktige eller ikke, betyr kanskje ikke så mye, så lenge de bærer livet framover. De er jo bare drivstoff. Aviser, reklamesedler, filosofiske tekster, pornobilder og bunter med titusenyensedler - når du slenger det på bålet, er det jo bare papir, alt sammen. Ilden tenker ikke, når den fortærer papiret: 'Oi dæggern, det var Kant!' eller 'Jøss, det var kveldsutgaven av Yomiuri' eller 'Wow, sjekk de puppene!' For ilden er alt det samme papiret. Og akkurat sånn er det med minnene også. Hukommelsen skiller ikke mellom viktige, ikke fullt så viktige og aldeles ubetydelige minner, for den er alle minner drivstoff, hverken mer eller mindre."
ann iren siterer After dark av Haruki Murakami (side 131)
15:20, 2. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Han kaster et blikk på vegguret. 04:33. Sekundviseren dreier glidende over urskiven. Verden fortsetter evinnelig og uopphørlig sin gang. Teori og praksis smelter sømløst sammen. Så lenge det varer.
Boka er spennende og handlingen har driv. Det er alltid noe som skjer, men samtidig savner jeg litt dypere karakterer. Boka har en veldig amerikansk fortellermåte og ditto formuleringer, og oversettelsen er full av skrivefeil. (Særlig "tastaturfeil", slik som hevn i stedet for jevn.) Alt i alt en ukomplisert fortelling som kan glede en bokelsker da den i stor grad handler om kjærlighet til bøker, men samtidig en fortelling som vil blekne bort i hukommelsen med tiden.
Mange bøker har blitt hevdet å være "den nye Harry Potter", men vist seg å være døgnfluer som forsøker å kopiere en fantasy-suksess. Odinsbarn er en "ny Harry Potter".
Handlingen foregår i et unikt univers tydelig inspirert av norrøn mytologi, men med bestemte og klare innslag av Siri Pettersens egen utrolige fantasi. Universet er helt og klart forfatterens eget, skjønt en leser som er godt kjent i norrøn mytologi vil gjenkjenne små og store detaljer med glede - og undring over hvordan Pettersen har tolket og gitt nytt liv til allerede eksisterende elementer.
Selve historien er like magisk, spennende og allsidig som universet. Med flere svært forskjellige fortellerstemmer får leseren innblikk i veldig ulike karakterer, samt en forståelse for hvor forskjellige verdensoppfatninger de forskjellige personlighetene har. Når et rom blir skildret av en som har vokst opp med lite, for så å to kapitler senere bli skildret av en som har vokst opp i overflod er ikke bare dette et godt fortellerverktøy for å få fram ulike verdensoppfatninger, men det sier også mye om karakterene. Slik lar Siri Pettersen karakterene skildre hverandre og seg selv for leseren.
Selve plottet er unikt og fylt med stadige overraskelser. Begynnelsen av boka kan virke forvirrende fordi fremmede uttrykk som for eksempel å favne brukes naturlig av fortellerstemmen, men samtidig er dette noe av det som gjør boka så unik: Leseren må selv forstå hva dette er gjennom å lese andre snakke om og utføre handlingen. Straks leseren har begynt å forstå universet handlingen foregår i bryter forfatteren inn med spenningsmomenter og vrir på ting så både leser og hovedperson blir urolige. Det tar ikke mange sider før det blir intenst spennende, og spenningen gir seg aldri. Før leseren rekker å godta den forrige tvisten introduserer forfatteren en ny tvist, en krise, en spenningstopp. Selv slutten av boka er intenst spennende - en cliff hanger til neste bok i denne trilogien.
Noe av det jeg liker best med boka er hvordan den er så annerledes. Hovedpersonen Hirka er et menneske - og derfor er hun annerledes enn alle de andre. Ofte blir vi i fantasy introdusert for et samfunn med mennesker der helten skiller seg ut ved å ha noe de andre ikke har. Her er det motsatt: Hirka mangler noe alle de andre har.
Denne boka har satt seg i hjertet mitt rett ved siden av Lene Kaaberbøls og Rowlings fantastiske univers, og der kommer den til å vokse og utvikle seg når jeg leser den igjen og igjen og venter i nesten uholdbar spenning på at den neste boka i trilogien om Ravneringene kommer ut.
Tonnie satt stadig og så på den andres øyne. Blikket i dem kom ifra en helt annen verden, en verden hvor alt var skygger, og hvor ingen ting var fast og klart og enkelt. Alfred bodde allerede nå i et land som var uten oppe og nede eller høyre og venstre; i hans land var alt mulig, og alt kunne skje.
Ingrid Hilmer siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 540)
16:46, 28. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Jan Inge legger armene i kors og kjenner at han rett og slett har fått pupper.
Ingrid Hilmer siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 241)
18:39, 10. november 2013 Ingen har det som favoritt.
"Hei, du," sier Rudi. "Faens så lite plater det er her. Hva skjer?"
Butikkfyren smiler. "Ja, nei, vi selger ikke så mye cd-er lenger -"
"Selger ikke så mye cd-er?" Rudi hever stemmen. "Nei, men det er vel for satan ikke så rart, dere har jo ikke plater."
Sist sett
