Nå er det snart jul
Nå er det snart jul og da ønsker jeg meg
en god bok.
En å krype inn i når jeg fryser, feks,
eller når jeg er ensom
(feks), eller når
hele verden, føler jeg, går meg imot.
Krype inn og kravle rundt mellom sidene,
grafse til meg næring der jeg finner den;
en proteinrik setning her, et dikt der
fullt av A, B, 1&2, C, D og K-vitaminer,
ete og drikke, bo i boken til jeg,
velfødd og styrket,
påny kan gå ut
og blande meg med dere, masekopper.
Heikki Gröhn
En nyttig bok, på samme måte som Keiserens nye klær er et nyttig eventyr. Underholdning, humor, vidd til tusen! Go Holberg!
Det første diktet jeg husker jeg hadde et bevisst forhold til var "Mauren" av Inger Hagerup. Siden var det en hel haug klissete som sto på trykk i Det Nye og lignende magasiner. Min storesøster gav meg en nydelig, styrkende følgesvenn i Dorothy Parkers Indian summer som hun til og med tonesatte! (Hun delte mange dikt med to lydhøre småsøstre.) Husker også fortvilelsen av å skulle tolke noe ut av noe jeg ikke forsto noe av i diverse skoleoppgaver - og de flaue diktene jeg skrev selv på engelsk da jeg led meg gjennom evige kjærlighetssorger. Det var den spede begynnelse for min interesse for dikt - slik jeg erindrer den.
Gjengir her det beste av diktene som jeg fant i Det Nye og som fenget en ung utgave av meg selv:
Hudløs
var jeg
da vi møttes
du omfavnet
min sjel
Ukjent
Mitt absolutte favorittdikt gjennom en årrekke nå er Under himmelen av Hans Børli! Jeg er i det hele tatt svært glad i hans diktning. Inger Hagerups lyrikk setter jeg stor pris på og Stein Mehren er jeg en stor beundrer av! Ofte finner jeg at jeg nyter noen få dikt utav en samling eller et helt forfatterskap, mens når det gjelder noen få (blant andre de jeg nevner i dette innlegget) kjenner jeg på gjenklang av ulik art nesten ved hver lesning av hvert et dikt.
Åse-Marie Nesse har skrevet de vakreste kjærlighetsdiktene jeg vet om, sammen med Til hjertene av Gunnar Reiss-Andersen!
Speaking of romance: Jeg har også stor glede av poesien i sangtekster: Sangene Emily med Vamp, Quite emotional med Madrugada og Another night in med Tindersticks treffer meg veldig, men det kan være at selve musikken styrker ordene/ordsammensetningen og at jeg ikke hadde funnet dem så sterke om jeg hadde hørt dem lest opp som dikt aller første gang.
Sophie B. Hawkins i sangen "Don't stop swaying":
And so, they find themselves
through the darkness, through the sadness,
making love, making peace, making music.
They find themselves,
through the chaos, making sense.
This is what they want.
This is who they are.
These are the things they need.
Herman Wildenveys I morgen heter vårt i dag er på et vis mitt valgspråk sammen med et lite sitat fra Eddakvad - slikt kan dikt også brukes til!
Stopper her, kjenner jeg kunne skrevet som Bertrand Besigye skriver sine dikt; som en foss!
Narnia var min magiske verden - til jeg besluttet å lese dem på nytt i begynnelsen av tredveårene. Fullførte dem ut fra pur stahet og et brennende ønske og håp om at nå kommer magien - men den gjorde bare ikke det... Hvilken novelle av Gaiman og hvor hos Pullman, Karina? (Dette var nytt for meg - og pirret min nysgjerrighet)
Husker jeg leste flere av hennes bøker, men det var denne som gjorde størst inntrykk. Det hun skriver om sanseforstyrrelser og hvor langt de dengang var kommet med å kartlegge og hjelpe mennesker med disse utfordringene i USA imponerte meg stort. Sjelden man hører at det blir tatt omfattene tester her hjemme i så måte. Husker også hvordan hun beskrev hvor skremmende ord som evighet opplevdes for henne. Denne filmen anbefales forøvrig for interesserte. (Navnet er endret til "Crazy in love" på DVDen, mener jeg å huske.)
Takk for tips! c" ,) Julegaver allerede bestilt!
A propos sistnevnte; Wikipedia
Forøvrig en kul liste!
Djøsst ju oait, enri iggins - djøsst ju oait!
Jeg tenker jeg kom med en kommenter som står i stil med innlegget; min subjektive opplevelse av boken - kort oppsummert.
Kanskje trådstarter selv skal begrunne sitt syn på boken, så kan det hende hun vil få mer utfyllende kommentarer tilbake?
Mine tanker avslutningsvis var jo nettopp et forsøk på å skape grobunn for en konstruktiv "samtale" om boken...
Jeg har kun lest denne boken av Ayn Rand og da i norsk oversettelse. Fant boken i beste fall totalt likegyldig, i verste fall full av billige poeng. (Jeg har hørt at flere i "det objektivistiske miljøet i Norge" mener at boken taper seg i oversatt utgave.) Ser for meg et scenario der Laila og Elisabeth drikker te på en gilde kafe og har utviklende meningsutveksling om denne boken - eller at vi mest har lyst til å klore ut øynene på hverandre i ren irritasjon over hvor lite den andre forstår/er villig til å forstå. Spennende at folk har så ulike opplevelser!
Kanskje Ayn Rand og andre som skriver "type filosofisk" - eller så eksplisitt gir uttrykk for menneskesyn - i større grad blir enten hat eller elsk? Noen innspill?
Jeg har sett bjørnespor i Vassfaret! Vassfaret er et magisk sted for meg, gikk og tråkket der noen somre for en dekade siden. Har puttet boka i ønskelisten min! Det siste mennesket i Norge som ble drept av en bjørn mener jeg var en Ola i Vassfaret tidlig i forrige århundre.
Liker så godt de verselinjene om hun som er "så ansvarsløst fri og jeg er tryggheten hun hviler i ...". Jeg synes også at Eva Dahlgren så absolutt har kloke og vakre funderinger/refleksjoner å dele med verden. Takk for tips om boken, Sosima, den er satt på ønskelisten!
Lånt på biblo idag etter jeg så den i en annen bokelsker sin samling. c" ,)
Plukket opp på biblo idag. Ideen fenget ei musikkglad dame som meg. Bladde raskt gjennom den, mistet litt av entusiasmen. Lesning gjenstår!
Vi er intelligente og vil være pene.
Vi er pene og vil være intelligente.
Vi er rike og vil være følsomme.
Vi griner og vil ha en grunn til det.
Vi har en grunn til det.
Vi vil at grunnen skal være en annen.
(Lånt på biblo idag pga diktet jeg siterer under)
Passer meg ypperlig, tror jeg => avgårdekåre til biblo! (Skriver mer etter jeg har lest!)
23.11.09. Likte boken uten å kunne sette ord på hva det var med handlingen som gjorde at jeg likte den. Klarer heller ikke å verken tenke eller sette ord på hva jeg tror forfatteren har ønsket å formidle med boken. Men jeg likte den - og jeg likte den godt (tåler altså litterære spørsmålstegn, kan til og med kose meg med dem)! Aller best likte jeg side 94 og 95 og den evinnelige strikkingen!
Av og til merker jeg at jeg ergrer meg over folk som ikke varierer ordbruken sin. Her har jeg [likt] ganger flere med vilje - det passet liksom best til denne boken - uten at jeg kan sette ord på hvorfor - noe som igjen passet til deler av min opplevelse med boken!
Diggnyter denne boken! Husker jeg kjente meg inspirert til å skrive et svar i bokform - hadde til og med sett meg ut hvilket sted jeg skulle skrive fra! Kjenner meg veldig igjen i anbefalingen din, Regn! Første gang jeg leste den hadde jeg ikke vært i Jotunheimen, nå har jeg vært der flere ganger uten at jeg har tenkt på teksten i denne boken under "oppholdet". Tankene der er ikke hentet fra mitt indre univers, men jeg koser meg mer enn gjerne med dem når jeg vil drømme meg bort her hjemme. Sist jeg var i Jotunheimen og vi gikk fra hytte til hytte i pissregn i nesten to uker gikk jeg og tenkte på denne setningen siste dagen: [My feet are suckers for soft spots of soil, not solid stone]. Det ble liksom mitt mantra og får bli min reiseskildring fra Jotunheimen c" ,).
Vil gjerne oppleve og være delaktig i den meningsutvekslingen!
Digg forslag, stemmer for det! Jeg har stor glede av å lese hva som satte spor hos andre -og hvorfor. Ofte opplever jeg at en slik utveksling kan tilføye nye dimensjoner til en leseropplevelse.