Bokelskere.no

"Vi rekker opp hånda når vi vil spørre om noe, Bulle!" sa frøken Strobe strengt.
"Ja, det gjør dere sannelig," sa Bulle. "Men jeg kan ikke se at dere får noen bedre svar av den grunn. Min metode, frøken Strobe, er å bare gripe ordet..."

Vel, sa Aleksander. - Dere må endelig lete, men jeg råder dere til å lete veldig stille. Jeg har nemlig en meget fjern og nær slektning på besøk, og han er svært syk.

Si at du stapper moren din
opp i en koffert
Hva får du da?

En håndbagasje
du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene

Kanskje du vil sette kofferten din igjen
glemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe
Moren din er der
Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyebrynene dine

Hvem er det som venter på deg
uansett hva du har gjort
uansett hva du har sagt
Mykere enn du hadde tenkt
Bedre enn du kunne huske?

Puten din
i det slitte gamle trekket
Et eneste stort kinn
av omfavnelse

Hvem er det som gjemmer seg
under sengen?

Den grå sokken?
Den slitte tøffelen?

Nei
Det er julen
som ligger der under sengen
og venter på desember
Kryper litt tidligere fram
for hvert eneste år
sprekkferdig av forventning

Hva er det som rimer i oktober?

Jeg tenker ikke på duggen
Jeg tenker ikke på vannet
Ikke på luften
Ikke på gresset
Ikke på lyktestolper
eller jernbanesviller

Jeg tenker på deg

Det er du som rimer gjess med gress
sinober med oktober
en morgen med frost

Hvor kommer regnet fra?

Fra leppene dine
spent ut som to snegler
mellom munnvik og munnvik
fylt til randen av ladet kjøtt

Når de begynner å skjelve
kommer en liten hvit robåt
inn sundet
med skyer på slep
Tunge gardiner
stripet av regn

MARITA

MARITA
FINN MEG ER DU SNILL
JEG ER SNART 30

IKKE GLEM GAMLE VENNER

Ikke glem gamle venner
du kjente lenge før du møtte meg
den tiden jeg ikke vet noe om
da jeg var en eller annen
som bodde for seg selv
og bare besøkte deg tilfeldigvis

HUN SYNGER SÅ VAKKERT

Hun synger så vakkert
stemmen er uten begjær
Hun synger alene
for å fortelle oss alle
at vi ikke er blitt funnet

SANG

Jeg holdt på å legge meg
uten å huske
de fire hvite fiolene
jeg satte i knapphullet
på den grønne genseren din

og hvordan jeg kysset deg da
og du kysset meg
blygt som om jeg
aldri hadde vært din elsker

JEG LURER PÅ HVOR MANGE
I DENNE BYEN

Jeg lurer på hvor mange i denne byen
som bor i et møblert værelse.
Når jeg stirrer på bygningene om natten
tør jeg banne på at jeg i hvert vindu ser et ansikt
som stirrer tilbake på meg,
og når jeg snur meg
lurer jeg på hvor mange som går tilbake til skrivebordet
for å skrive dette ned.

DIKT

Jeg har hørt om en mann
som uttaler ord så vakkert
at om han bare nevner deres navn
gir kvinner seg hen til ham.

Hvis jeg ligger stum ved din side
mens stillheten brer seg over våre lepper
er det fordi jeg hører en mann gå i trappen
og renske stemmen utenfor døren vår.

Eika har dype furer
i kinnene, men den skal
overleve meg
hvis ikke lynet tar den

I toppen av treet er jeg
den første som ser
postmannen, brannen
og uventet besøk

Håret mitt rekker meg
til livet. Det har tatt tre år
å få det så langt
Eikeløvet varer bare
noen måneder

Du er ikke borte,
du er bare stille
Jeg holder deg slik
jeg selv blir holdt:
Uten å kjenne det

Når vi drikker ettermiddagskaffe
på verandaen,
beiter enhjørningen
i hagen
Fredelig,
som om han ikke vet
at han ikke fins

Og der i dette store underjordiske midtriket sov også djevlene. De sov så tungt at de nesten ikke pustet, og derfor var det så stille som stein og sand.

Da min søster ble født, var himmelen full av skyer,
men ikke regn. Trærne var fulle av blader, alle vinder
hadde stilnet. Alt for å beskytte min søster.

Min mor pakket henne inn i et teppe
og sa hun var den yngste. Min far
sang den sangen han siden glemte.

Min far løp fortere enn hester og hjorter
til sykehuset da min søster fikk feberkrampe.
Min far hoppet over tjern og grantrær
med min søster i armene.

Alle trodde at min søster var yngst.
Så kom jeg. Min søster
sto i øyehøyde med meg der jeg lå
i glassenga på barselavdelingen.

Det første ordet jeg sa
var min søsters navn.

Om morgenen står jeg opp
og går til bussen. Jeg varmer ansiktet mitt
i skjerfet. Jeg kunne ha vært hvem som helst
som er ute i den kalde morgenen.

Begynte å falle som et løv.
Angret seg halvveis ned,
ble forvandlet til en gul sommerfugl
og fløy sin kos.